Gå til innhold

en liten historie fra meg, lang


Anbefalte innlegg

Skrevet

Man kan bli provosert av andre eller ikke. Alle har gjort noen irritert og forbanna.. men det finnes jo en grense for alt mener nå jeg...

 

Bf og jeg var av og på i ca 2 år, og det endte jo med at jeg ble gravid. Bf nektet for at det var hans barn og krevde dna test. (gjør denne historien kort og skal prøve å få med alle detaljer)

Han fikk seg kjapt ny dame som jeg har begynt i ettertid å mistenke at han hadde ho på si mens vi holdt på. Hun er 12 år eldre og hadde to barn fra før, de er i dag gift og har et felles barn.

Vel. Jeg fikk ordnet dna test og den beviste jo bare at barne var hans som jeg hadde sagt. da krevde han å få 50% noe jeg sa nei til. barnet var bare 3 mnd gammelt. Han begynte å ha han noen timer noen dager i uka og det funktet fint. Når barnet var 8 mnd så fikk jeg meg ny kjæreste, og alt begynte å falle på plass. Framt til da hadde det vært fram og tilbake hos advokat for å få til en passende avtale.

Vi holdt på med advokater og familieverns kontoret i mange mange år, fram til barnet var 4.5 år da fikk ejg brått en stevning i posten. Han stevnet meg for retten og krevde all omsorg for barnet av begrunnelser som:

1- jeg satte mine egne behov foran vår sønn

2- vi røyket inne

3- jeg gav han ikke god nok mat i hennhol til astma og allergi

4- jeg kledde ikke på han godt nok

 

Alltså nr 1, en god mor tar vare på seg selv og må ha det godt med seg selv for å kunne ute max for barnet mener jo jeg. hvis en mor har det vondt så merker barnet det.

2, ja jeg og mann min røyker, men ikke inne og jeg prøver å slutte nå, ikke det at det har noe å si i denne saken, men vi røyker ute og aldri mens barnet sitter på fanget eller slikt. er ikke ulovlig å røyke, hans kone røyker

3, det er jeg som var med barnet på sykehus, til leger og spesialister så jeg vet jo alt hva han bør ha og ikke bør ha, bf fikk all denne beskjeden fram eg og krevde at jeg sendte med spesial mat til han fordi han hadde han så lite

4, barnet har så mye klær og han fryser ikke. blir kledd godt på uansett hvor og når.

 

Vel stevningen kom og vi var i retten i mai og i september. dommeren satte en dom i saken i septemer og den tilsa at har skulle ha samvær fra onsdag til søndag annen hver hellidager og 4 uker sommer ferie. Den skulle bli endret til fredag til søndag når barnet begynner på skolen i august. Men i desember så fikk jeg beskjed om at det var for mye for barent. Denne samværs avtalen han vi hatt i flere år og det har fungert så og si smertefritt. nesten. Han påsto at vi måtte venne barnet til å være hos far fra fredag til søndag fra januar og til august. en tilvennings periode. Jeg sa da nei, dommeren har satt en dom og den skal følges, den er endelig.

 

Enden av saken er at bf har ikke sett sn sønn siden uke 1 i år. ikke tatt kontakt, ikke ringt eller noe. Har sagt at i følge avltaen så ksal d hente han på onsdag i barenhagen eller ås faller samværet bort. Jeg kan ikke tvingen, eller noe men jeg kan si at hvis han ikke følger avtalen så får han ikke ha barnet. Kanskje er jeg tett men jeg klarer ikke åtilgi han. klarer bare ikke. Han har satt meg igjennom så mange år med et helvete og jeg klarer bare ikke å tilgi han. Bør kanskje gjøre det. men han tirrer meg så inderlig mye at jeg blir forbanna og tender alle plugger med en gang navne han blir nevnt og saken blir snakket om...

 

Noen synes sikkert at jeg skulle latt han få det som han ville og gitt han det han ba om, men så fort han får lov til en ting så kommer det noe annet som han hakker på, det er hele tiden noe nytt, hele tiden noe han ikke blir fornøyd med. så jeg må sette en grense et sted, og jeg kan ikke la han overkjøre meg mer. orker ikke, har ikke krefter til å forsette å krangle med han. derfor får han enten følge doms avtalen eller la vær.

 

Ikke ment for å provosere men for å vise at det finnes flere som har et helvete de går igjennom og tror de er alene om saken. Man er aldri alene det finnes alltid flere.

 

Pr dags dato så har ikke min sønn nevnt sin far, han sier han savner farmor og farfar men jeg nekter ingen å se han, de vet de kan ringe å spørre om å ha han når de vil. Det har jeg sagt til dem, snakker også med farmor innimellom. Min sønn tisser på seg når han er hos far, men ikke her hjemme. Min sønn blir klengete av å være hos far og kan ikke la meg gå på do en gang uten at han helst skal sitte på fanget. min sønn sutrer og blir "baby" når han har vært hos far.. Jeg bruker halve uka på å få han til å slutte med slikt når han kommer fra far. Så mye sier meg at han har det bedre uten far. Han har en ste far som stiller opp, bryr seg og er der for han. Det er ikke far men er det beste han kan få. Hvis far ønsker å være en del av sin sønn sitt liv så er det kjempe flott, det ville vært det aller beste, men jeg tvinger han ikke. Han har vist tatt sitt valg og slik er det!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nei, du er ikke alene, du heller. Her har det vært trusler om rettssak hele tiden, men tror bf har gitt det opp(for mye arbeid for han:P), etter over 10 år med alltid ett eller annet. Vil ha nye avtaler, og jeg har prøvd å få det til, men nei, da skal han ha noe annet. Truet med å ta ungen. Jeg måtte gi beskjed i bhg om at bf ikke fikk hente. Ikke levere tilbake som avtalt. Eller så måtte jeg plutselig komme å hente, for bf skulle på fest.

 

Det er for mye til at jeg kan skrive alt, men tror det er mange av oss rundt omkring.....

Skrevet

Kjenner meg veldig igjen i mye av det du sier.... Jeg har fått nok mange ganger nå, men "alle" presser meg til å la han få det som han vil, elers går det utover barna.

Så klart forstår jeg jo at det går utover barna, men når bf skal krangle og styre med absolutt ALT, nei da....jeg orker det rett og slett ikke, kjenner jeg blir fysisk sliten av det!

Neste gang det er noe tull er det full kutt, til han gidder møte opp på familievernkontoret og få det riktig en gang for alle!!! (har vært der to ganger før, men han snakker de jo trill rundt, neste gang blir med psykolog tilstede!!!)

Skrevet

Det går mer ut over barna hvis han kan komme å gå som han vil! Hvis du står på ditt og krever en ordentlig avtale slik jeg gjorde så er det til det beste for barnet. Man må bare være streng og en real dritt kjærring før alt blir bra når man ikke er sammens med bf.

 

Uansett så lykke til med alt

 

HI

Gjest marie-s
Skrevet

Jeg kjenner at jeg begynner å koke inne i meg når jeg leser det der. Vet du hvva du burde ha gjort. Sendt et brev til dommere der du forteller om utfallet av dommen, jeg føler de får for lite innsikt i hva som skjer i de dommene de avgir. Så burde du sette opp bidraget slik at han ikke får fratrekk for samvær lenger. Det syke er jo at dersom DU ikke hadde fult opp avtalen vilel du ha fått bot.

Skrevet

jeg vet. men jeg har snakket med advokaten min i ettertid og jeg kan ikke få gjort noe! skal ta meg en tur på nav og snakke med de der og fortelle at han ikke har sin sønn derfor vil jeg kreve mer i bidrag. osv ja jeg ville fått en kraftig bot hadde jeg ikke fulgt opp. Men slik er det nå. Jeg kan ikke kreve at han har sin sønn og jeg kan ikke nekte han hvis han følger avtalen. men jeg kan nekte han å hente på en annen dag en hva avtalen tilsier. synes det er litt for tåplige regler rundt dette. burde vært at han skulle fått bot også!

 

HI

Skrevet

Uff ja, jeg vet det, men jeg har det bare ikke i meg, å være streng drittkjerring mener jeg....

 

Men som sagt, skal ornde det skikkelig denne gangen!!

 

 

Tusen takk for lykkeønskninger :)

Gjest marie-s
Skrevet

Ja, det burde vært slik at den som trakk inn noen i en rettsak og i etterkant ikke fulgte opp avtalen burde fått en sikkelig bot.

Skrevet

Hei!

 

Veldig sterk historie. Jeg ville bare si noe til deg (ikke for å skremme deg eller noe) men den adferden sønnen din viser etter å ha vært hos far, kan tyde på mishandling av et eller annet slag (fysisk, psykisk, seksuelt).

 

Hvis det er sånn nå at far ikke tar kontakt, så slipper du jo å sjekke dette (uff, nå ordlegger jeg meg kronglete, men det er litt vanskelig å si de rette ordene når det gjelder slikt).

Jeg ble selv misbrukt og mishandlet av et nært familiemedlem, og jeg hadde de samme tegnene som din sønn har/hadde.

 

Håper han har det bra nå iallefall, og sendt gjerne PM om du vil vite mer osv.

 

Klem

 

 

Skrevet

Det kan rett og slett også være at ungen ikke opplever den tryggheten og omsorgen han trenger hos far. Det trenger ikke være mishandling. Min sønn var litt slik etter besøk hos bf: kunne våkne liksom med mareritt en stund etter han hadde lagt seg, spydde hos far, men ikke hos mor, klengete osv... der var det bare at far ikke helt var tilstede liksom. Min er stor nå, og nå går det bra hos bf for nå kan han passe seg selv:)

Gjest marie-s
Skrevet

Enig med anonym over her, alt trenger ikke å være mishandling. Sønnen min var også ganske slitsom å ha med å gjøre før når han hadde vært hos faren men det var rett og slett på grunn av mangel på grenser og for mye snop.

 

Nå nevner jo også HI at faren har en ny baby der, så det kan være så enkelt som at gutten tar etter babyen sin oppførsel for å få samme type oppmerksomhet.

 

Jeg mener man skal være litt forsiktig om å rope mishandling.

Skrevet

Jeg sa bare at signalene kunne tyde på det. Jeg sa ikke at det var tilfelle.

 

Siden at jeg selv har opplevd det, så har jeg også litt innsikt vøtt.

Skrevet

For åsvare dere alle sammen så tror jeg at min sønn ikke blir misshandlet sexsuelt hos far.

 

Når bf og vår felles sønn er alene kun de to så er det en helt annen unge som kommer hjem til meg. En unge som er blid, glad og har koset seg masse. ser også det på far, han er blid hyggelig og forteller åssen ting har vært og hva de har gjort.

 

Men er hans kone der, og hennes to barn pluss det fellers barne de har så er min sønn slik jeg har forklart.

 

Tror han er slik fordi han blir plassert sist, at han ikke får oppmerksomhet, at han må sutre for å få den osv.

Jeg mener helt ærlig talt at min sønn har det bedre nå når han ikke er hos far enn når han er der.

Har fått høre av min søn at pappa er sint på meg, kjefter på meg. de andre tar godterie mitt osv. Og at de andre barna slår meg. Men kun at pappa er sint og kjefter, spes når han har tisset på seg.

 

Jeg vet at oppførselen kan mine om sterk misshandling og jeg har sjekket det opp, både hos lege og med en uten for familien. Svigermor jobber i helsevesnet med psykologer osv er sjefen for de, så ho har fått en til å se på han, rett etter at han kom hjem. hun sa at det handlet om trygghets følelsen hans, den var blitt svekket hos far. ...

 

Bare for å si i fra lissom, men takk for tipsene.

 

hi

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...