Rare ord under selve fødselen da?

[Gjest]

Kommer i hvertfall aldri til å glemme når jeg skulle ha mini.

 

Med de to første så hadde jeg vedig, veldig vonde åpningsrier mot slutten, sånn type man er helt omtåket og i sin egen verden. Så når pressriene kom så var det nesten bare en lettelse i forhold selv om det gjorde litt vondt det også.

 

Vel, så skulle altså nummer tre komme ut da og kom inn på føden med 6 cm åpning. Jordmor bemerket at jeg var veldig rolig og det er jammen ikke rart, riene var jo knapt vonde i forhold til hva jeg var vandt med. Det stoppet litt opp da jeg kom inn, men etterhvert tok riene seg opp og jordmor målte 8-9 cm åpning. Så plutselig begynte jeg å gråte etter en rie og jordmor klappet meg forståelsesfult på skulderen og spurte om det begynte å bli litt værre nå? Hvorpå jeg hulker frem: "Ne-hei, dette kommer aldri til å gå bra, riene er jo ikke vonde nok, kan ikke føde med så lite vonde rier jo!" Hehe... det tok noen sekunder før jordmor fikk summet seg og bitt i seg latteren og kommet med noen "trøstende" ord og da hun gikk litt vekk hørte jeg henne småhumre for seg selv og mumle "den der var jammen ny - ikke vondt nok". Og jeg fikk rett, å gå i pressrier uten å ha vonde nok åpningsrier først var IKKE noe særlig behagelig ;-)

 

 

[piano♫]

Jeg fødte nokså raskt med nr 2, han kom i sykebilen ca halvveis til sykehuset. De siste kilometrene før pressinga var tøffe nok, for å si det sånn, og jeg spurte pent etter smertestillende. Jordmor sa at hun ikke hadde noe som ville virke nå. Hvorpå jeg fortvilt utbrøt: "Har du ikke paracet en gang???"

[*ale*]

De tok vannet på siste for å få fart på sakene og gikk da rett i kanonrier.

 

Jeg skal ha (etter ryktene ) sett stygt på JM og sagt:

 

Ka i snytsatan e det du gjør med mæ?? Du kan jo ikke vær rætt på en flækk!!!!!

 

 

Ja er nordlending med saftig språk..

 

Unnskyld glosene....*glis*

 

Sambo daua av latter...

[Gjest Rebel + soggy bottom baby]

jeg holdt på å presse og var fast bestemt på å få ut ungen så fort som mulig, så jeg ga ALT jeg hadde. jordmor og barnepleier sto og snakket om at jeg var såååå utrolig flink. Midt i en pressrie satt jeg meg opp på benken, satte på meg det største gliset i verden og sa "Er jeg FLIIIINK???", og så la jeg meg ned igjen og presset videre... Hehe jsambo, jordmor og barnepleier lo godt da...

[~Maja Mor~]

Tja, jeg var ganske klassisk der.

 

Lovte å bli lesbisk og aldri åpne beina mine for en mann igjen.

 

Aint gonna happen ;-)

[Gjest]

Hehe...

 

Bra det ikke bare er jeg som kom med litt rare utsagn :-)

[Karine *på tjukka!! ;)]

Jeg var helt utslitt mot slutten, og etter 22 timer med rier bestemte jeg meg for at dette gidder jeg ikke mer. Etterhvert som pressriene kom ville dissa menneskene ha meg over på siden, mot sambo liksom.

Min reaksjon: IKKE FAEN, nå er jeg sulten og trøtt og vil sove! Nå gidder jeg ikke mer, til helvete med hele ungen. Om ikke dere slutter å mase nå så drar jeg HJEM!

Så kom nok en uutholdelig rie som gjorde at jeg krympet meg og snudde meg for å klamre meg til sambo og gråt som et lite barn. Hihi...

Var temmelig omtåka pga noen mnd med for lite søvn, altfor mye smerte og epidural..

 

Jeg brølte også til sambo: Detta kan du faen meg gjøre sjøl om du skal ha en gjeng med drittunger! Ikke faen om jeg gjør detta for deg en gang til!

 

Jeg utbrøt også en eller annen gang i prosessen: ÆSJ, det stinker her!

 

Gjorde MYE annet rart underveis også vet jeg... Hehe...

[hit og dit]

Anestesilegen som kom for å sette epiduralen på meg var mistenkelig ung. Han var jo på min alder jo =/ Rett før han stakk så snudde eg meg og såg han rett i augene: Are you old enough for this? Stakkaren kunne ikkje anna enn å flire jada, han var gammel nok.

 

Jordmora hadde veldig østeuropeiske retningslinjer. Eg måtte gå på do tre ganger etter klysteret, verken meir eller mindre, før eg fekk komme inn på føderommet. Eg vart dritlei av å henge i trappeoppgangen med rier, så eg laug på meg ein omgang på do. Aldri min villaste fantasi hadde eg trudd at eg nokon gang ville komme i ein situasjon der eg måtte lyge ¨på meg eit toalettbesøk.

 

Ikkje noko eg sa, men ein merkelig opplevelse:

På sjukehuset fekk eg ikkje bestikk til maten (det skulle eg ha med sjøl visstnok, det og dopapir). I staden for fekk eg ein diger purre til middagen. Med røtter og alt. Eg har enda ikkje fått klarhet i kva eg skulle bruke den purren til =)

[alvis]

Jeg hadde pressrier en god stund med andre mann. Han satt fast og jeg presset og presset. Det var ikke sånn kjempe vondt men jeg var så sliten og jeg var redd de måtte til med sugekopp. Jeg bestemte meg at nå på neste rie skal han ut. Min mann og jordmoren og barnepleier snakket om noe som jeg ikke helt fikk med meg og jeg satte meg opp og sa :-"sysj....stille nå så jeg får konsentrere meg". Mannen min så på meg som om jeg var gal og så så han på jordmoren og alle begynte å le litt sånn forsiktig. Men det blev i allefall stille rundt meg.