Gjest Skrevet 10. april 2008 #1 Skrevet 10. april 2008 Jeg har da 3 barn, samme far til alle 3. Jeg var gravid i 4mnd da jeg tok han på fersken.Bestemte meg for å klare meg selv for det.Barnefaren vil ikke ha noe med minstemann å gjøre,aldri sett han eller møtt han osv.Nå har det seg slik,at søskenbarnet dems ska konfermeres nå,men lille gutten min er ikke bedt, hu mente at da riskerte hu at ikke bror hennes kom.(dette er altså tanta til mine barn) Og derfor vil hu ikke ha minstegutten min på 2 år der.Ene unnskyldinga var da at han hadde ingen som kunne passe på han,men jeg sa til hu at bestemor og bestefar hans vil sikkert passe på han, eller så gjør onkel det:Det var greit for onkel. Men det hjalp ikke at jeg sa det, for hu kan ikke be han for da blir det bråk sier hu.Hvem er det vi ska beskytte her?? Barna eller en far som har 7 barn med forskjellige kvinnfolk?? Han prøvde også å snu familein sin mot meg, med å juge å si at det ikke var han som var far,jeg krevde dna.Han nekta. Politiet kom vist hjem å henta han.99,9 sikkert på at han var far,nærmere kommer du ikke..Men søstra hans trodd meg,og var med da på fødsel og ble gudmor også.Føler at familien hans stenger han ute og er kald mot han, men ikke onkel,og olderforeldre osv.. Hva syntes dere??
Gjest mphs Skrevet 10. april 2008 #2 Skrevet 10. april 2008 Om ikke alle ungene mine hadde blitt innvitert hadde jeg droppet konfirmasjonen og latt moren til konfirmanten forklart hvorfor vi ikke kom.
06,07 og spire nr 3 i 2010 Skrevet 10. april 2008 #3 Skrevet 10. april 2008 Ja nei gud dem kan ik gjøre forskjell bare for at voksen mann ikke kan ta ansvar.. Jeg personlig ville ikke at noen av mine barn skulle gått da.Nå er jo ik minste mann så stor enda men hva når han virkelig begynner å skjønne hva som skjer? Tenk hvor lei seg han blir for at han ik får være med? de store søskene skjønner det jo.huff.en skam at noen kan være slik.
Gjest Skrevet 10. april 2008 #4 Skrevet 10. april 2008 Til mpha: Takk for svar-- Hu mener jeg er ego å ødelgger for jentene.. Men jeg mener at nå får han slutt å ødelegge livet til sønnen min. Det er veldig dårlig gjørt, iskaldt gjørt av henne .Bror hennes(far til mine barn) nekter å komme , og han er da tross alt fadder på sønnen hennes. Jentene er 6 år og snart 9 år, så dem begynner å bli stor å forstår nok sikkert ting om ikke så lenge.Far dems har forvirra dem skikklig, for han sier at han er ikke far til lille bror dems.Jentene mine lurte på hvorfor jeg jugde til dem,jeg prøver alltid å lære dem å ikke juge,og være så ærlig som mulig(forteller ikke i detalji nei,for da blir jo dem lei seg,det ska jeg skåne dem for ja)Begynner å bli ganske så fortvila.....
Gjest Skrevet 10. april 2008 #5 Skrevet 10. april 2008 Til mamma til 2 tette.. Takk for svar.. Ja, jentene mine sier at dem syntes det er dårlig gjørt at "pappa" ikke vil møte lillebror, han som e rså søt og snill.. Mamma ,hvorfor vil ikke pappa det?? Jeg visste ikke hva jeg sku si, så jeg sa bare det , så ærlig som mulig at det visste jeg ikke.Men at dem gjerne kunne spørre faren sin om det.Da sier han til dem ,at han er da ikke far hans,mamma juger.Når jeg da tar dette opp med han,nekter han.Det var bare noe unga hadde sagt, tullprat.Jeg veit at det er løgn det han sier,og nå kan jeg faktisk se det på han,stort sett når han juger.(gud,om jeg hadde den egengskapen da vi var gift, ærsj,da kunne jeg ha spart meg 11 år med svik og utroskap,men men,, ) Nå har jeg en kjempe snill mann i livet mitt. Vi har vært sammne i 1 år nå, verdens snilleste mann,henter drikke til mat, lager mat til meg og virkelig skjemmer meg bort, er ikke vandt til det,men steike det er godt ,hehe..Sønnen min forguder kjærsten min,det gjør jo alle mine 3 barn da.Han kaller han for pappa,og for kjærsten min er det helt i orden.Det varmer mitt hjerte, for jeg må innrømme jeg har gått å tenkt på hvordan han ska leve opp uten en far som stiller opp for han.Dette slipper jeg nå,meget heldig der ja..Jeg forventer ingenting av biofar, bare det at vi ska få være ifred, men neida,som en pyskopat han er fortsetter han å ødelegge for oss---- Skammer meg over han,og lurer på hvordan han får sove på natta..
Anonym bruker Skrevet 11. april 2008 #6 Skrevet 11. april 2008 Kan du ikke enten droppe hele konfirmasjonen, eller finne på noe kjempekos sammen med din kjære og din lille sønn, og si at jentene selv kan velge hva de vil gjøre? Det er jo veldig trist, sånn på lengre sikt, hvis barna dine blir utsatt for en sånn forskjellsbehandling, men det virker jo som om dette allerede er et faktum, i.o.m. at barnefar ikke vil "vedkjenne" seg yngstemann... Siden du tydeligvis har funnet deg en skikkelig kjernekar i ettertid, synes jeg at du skal konsentrere deg om å lage fine stunder, ikke minst for yngstemann, sammen med din nye familie. Kjedelig situasjon dere har havnet i, men husk: blod ER ikke alltid tykkere enn vann!
Anonym bruker Skrevet 11. april 2008 #7 Skrevet 11. april 2008 Kan du ikke snakke med x `en din og spørre hvorfor det er skummelt for ham å ha en 2-åring der? Jeg hadde aldri dratt i selskapet. I min familie er det alle eller ingen.
Gjest Skrevet 12. april 2008 #8 Skrevet 12. april 2008 Anonym: Ja, det har du jammen meg rett i . Men rart da når hu liksom er tante ,fødsel hjelpern hans og gudmor... Dette kommer jeg aldri til å tilgi eller glemme.. Ska ta med alle unga mine, som er like mye verd på bade land jeg. Så koser vi oss.. Nevnte jeg forresten at far dems ikke innviterte dem til dåpen til lille søtra dems?? Hu er 3 mnd yngre nn min sønn.Ja,dette bare fortsetter og tar aldri ende. At din egne famile kan være så iskald og gi faen i unga ...Forskjelligs behandling ja..Takk for alle svar folkens..
Gjest Skrevet 21. april 2008 #9 Skrevet 21. april 2008 Han er for feig til å møt en 2 åring.sa til han at sønnen min ikke veit hvem han er,så hva er problemt da??Nei,det gikk ikke sa dem.Er jo kun egoet hans dem ska beskytte.. Men nå har han sagt til jentene mine,at dem ska til konformasjoen til søskenbarnet sitt,ennå jeg har forklart jentene mine hvorfor vi ikke skulle dit,og eit dere hva,dattra mi på 6 år sa "men mamma,jeg vil ikke dit, hvis ikke lillebror får dit,for det er fryktlig dårlig gjørt av dem sa hu" Jeg ble jeg helt paff,tenk at hu er så klok,helt utrolig..Men nå forvirrer han jo jentene mine..Får jo aldri fred..Gir opp snart... Takk for alle svar.... Setter virkelig pris på alle svar...
2julibarn Skrevet 25. april 2008 #10 Skrevet 25. april 2008 Helt utrolig at minstemann ikke er bedt! Selvfølgelig må alle i familien bli bedt, og hvis det sånn at faren er så barnslig at han ikke vil komme, så får det stå for egen regning... Jeg er selv opptatt av å ha et inkluderende hjem, dvs at hvis vi allerede har besøk, så sier vi ikke nei hvis noen andre spør om å få komme. Alle er velkomne hit! Desverre føler jeg at det er litt typisk norsk å eksludere besøk, Hvor mange ganger har vi ikke hørt frasen "vi har allerede besøk, så du/dere kan komme en annen gang..." Jeg har ei venninne som alltid har vært så inkluderende, hun beundrer jeg skikkelig, og ønsker selv å være slik. Har nok venner som bare klarer å ha omgang m en om gangen. Dette svaret er litt på siden av det du spør om, men jeg er for at alle skal føle seg velkomne i selskaper!
Gjest Skrevet 25. april 2008 #11 Skrevet 25. april 2008 2julibarn... Tusen takk for alle svar... Nå har han laga stor styr .Jeg får aldri fred..Føler jeg slåss alene noen ganger..i 3år har jeg prøvd å holdt meg å vært snill,men nå kan jeg ikke la deg hold på..Har da en grense jeg å..Veit du hva dem sier??Sia dem begge er lærerer og har speiall ped osv så mener dem de at veit best,for jeg er da bare ung jenta,uten noen utdannelse så dem veit da ting mye bedre.Sa til mor hans jeg,at om så dattra hennes var lege(altså søstra til min eks mann) så hjelper det lite,så lenge dem oppfører seg slik dem gjør...takk for at dere orke å høre på meg...
Northernlights Skrevet 26. april 2008 #13 Skrevet 26. april 2008 Enig,. Alle eller ingen. Tenkt så trist for den toåringen når det senere i livet blir kikket på bilder fra deg dagen, og minsten var ikke engang bedt??
Gjest Skrevet 26. april 2008 #15 Skrevet 26. april 2008 Må også nevnes at ingen av mine barn ble bedt i dåpen til ste-søstra si.. Dem var også i syden,med alle unga der.Men fikk ikke bli med dem,da jeg spurte han sa han dem ikke hadde råda..Kan betale bill jeg sa jeg,nei da hadde dem ikke plass i bilen,det er da løgn for dere har da 7 seter sa jeg.Han trengte ikke å ta de med til syden,for jeg tok de med på Hunderfossen hvert år,såda fikk dem jo sommer-ferie lell sa han..
Northernlights Skrevet 26. april 2008 #16 Skrevet 26. april 2008 =o( Kjenner til den der varianten bare så altfor godt ......
Gjest Skrevet 30. april 2008 #18 Skrevet 30. april 2008 Et lite spørsmål.... Ska jeg sende meg penger til konformasjonen til søstra dems?? Det er da pappa helg,og de andre sier sia han har dem er det vanlig at dem er med på gaven fra far osv.....Hva mener dere?? Takknemlig for alle svar,,
Northernlights Skrevet 1. mai 2008 #20 Skrevet 1. mai 2008 Den gaven kommer nok fra deres felles barn, fra faren,går jeg utifra. Hvis du ikke har noe med denne konfirmanten å gjøre, har du iallefall ingen som helst obligasjoner.
Gjest Skrevet 1. mai 2008 #21 Skrevet 1. mai 2008 Til Northernlights... Tusen takk for svar, Flere som er enig med deg....Så da tar jeg imot rådet.Og bruker heller den 500 lappen på sand-kasse som alle unga mine har nytte av..Da vart det sandkasse gitt..Hehe... Må takke dere igjen folkens....Dere har vært til stor hjelp.. Ha en fin dag..... Klem fra meg... Ps...Er det noen som er på Nettby her?? jeg heter Mendez der..Stikk gjerne innom...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå