Selvmordsbrev fra 11 åring

[Gjest]

Det fant vi igår... trenger bare å ventilere her, er egentlig i sjokk og sorg ennå, samtidig som vi er lykkelig over at det var et brev vi fant ikke barnet vårt!!!!

 

Årsak: mobbing på skolen! Han er verdens blideste, snille gode gutt! Og er da et lett mål for andre. Vi har vært til krisehjelp idag, jeg er bare helt tom nå. Vil ikke gjengi brevet, men var helt tydelig språk der ja...

 

Hjemme har vi ikke merka så masse, men vist om at det har vært problemer..takk og lov for det, det har gjort at vi har vært på vakt. Jeg ble selv mobba på skolen som barn, og hater ennå hun som sto for det!

 

Etter mye frem og tilbake må jeg nå gi slipp på sønnen min og la han flytte fra oss til pappan sin. Bor i samme by, bare 15 min fra hverandre... men blir ikke det samme kan man trygt si. Men han vil dette selv, bytte skole mm

 

Uansett så "mister" jeg mitt barn... det føles bare vondt, vondt, vondt... men det er jo til hans beste, og særlig siden han velger denne løsningen selv. Selv om ikke han bestemmer, så skjønner jeg hans argumenter. For selv om de nå lar han være forhåpentligvis til han flytter, vil han alltid ha angsten der for at de enten skal hevne seg for å ha sladret, eller sette igang mobbingen igjen...

 

Var det ikke Bondevik for noen år tilbake som sa det nå skulle bli nulltåleranse for mobbing? Veeel, det skjer ennå, med grusomme konsekvenser hvert eneste år... takk for at gutten min klarte å rope om hjelp, i stedet for å prøve å løse det selv...

 

Jobb med barna deres hjemme mot mobbing! Fra de begynner å omgås andre barn! Dere aner ikke hvor viktig den jobben er og kan være! Holdninger til andre mennesker er det vi som skaper, og det starter hjemme...

[Gjest]

Uff, får helt vondt av sønnen din, så vondt han må ha hatt det lenge. Og dere også, såklart.

Tror det vil være bra for ham å bytte skole og miljø, håper ikke mobbingen flytter etter ham=(

 

Lykke til!

[Gjest]

Herregud...........

 

*klemmer på*

 

Takk for et tankevekkende innlegg.... håper det går bedre for dere etterhvert.

[Gjest]

Nå fikk jeg utrolig vondt i hjertet mitt. Veldig trist å lese at barn faktisk ikke ønsker å leve lenger pga andre barn/voksne. Her har vi også opplevd mobbing og fysisk vold på kroppen og det er så vondt så vondt... håper det ordner seg for dere.

 

Klem

[velsignet med to]

Huff, jeg får helt vondt inni meg av å høre om sånt Ble selv mobba på barneskolen, og 2 av søsknene mine har blitt helt forferdelig mobbet, og jeg må si at det er noe av det verste jeg vet! Håper sønnen din kommer seg ovenpå igjen, og en gang greier å heve seg over dette!

[Gjest]

Så ufattelig grusomt! Føler med sønnen din, familien din og alle som er glad i ham. Så utrolig bra at det var brevet dere fant og ikke gutten..

 

Jeg aner jo ikke hvor jævlig dere må ha det nå, men jeg håper virkelig gutten og dere får hjelp og de tiltakene dere setter igang nå gjør at han får et bra liv.

 

Mobbing er et tema som engasjerer meg veldig, og jeg blir så trist når jeg hører om sånt som dette.. Håper skolen tar dette på alvor og at det får konsekvenser!! Sånt som dette skal virkelig ikke forekomme.

 

Stor klem og masse lykke til!

 

 

[celodi]

Hjelpe meg!!!! Dette var tøft og lese,kjenner tårene:(

Sender deg en god klem,og xxxxxx masse for at det ordner seg....

 

[Gjest]

Uff jeg føler virkelig med dere som foreldre, og ikke minst den stakkars gutten deres.

Kjenner dessverre litt for godt til dette.

 

 

 

Sender dere en god klem.

 

[Vicky 83]

Utrolig trist å høre om gutten din. Jeg ble selv mobbet på barneskolen, og gikk og funderte på hvordan jeg skulle ta livet av meg.... men jeg kom aldri så langt som til å gjennomføre det heldigvis.

 

Jeg går på lærerhøgskolen i dag, og dette året studerer jeg spesialpedagogikk. En foreleser som vi nettopp hadde ga et råd angående det å skifte skole på grunn av mobbing. Finn en ting som gutten er god på og la ham vise det for de andre elevene med en gang han starter. Hun fortalte blant annet om en jente som begynnte i ny klasse, og da hadde læreren entusisatisk sagt om henne: "Og hun kan noe som ingen av oss andre her inne kan, hun kan gå på hender". Og så gikk hun på hender rundt i hele klasserommet til stor beundring fra de andre. Kan gutten din noe som de andre ikke kan, og som han kan imponere de andre med, og kanskje lære vekk også? En annen elev hun fortalte om spilte gitar, og etter å ha spilt litt for medelene, endte det med at han lærte nesten alle guttene i klassen å spille. Slikt gir status og bygger vennskap.

 

Håper det går bedre med gutten din etterhvert.

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

det er bra dere hører på han og snakker med han og gjør noe! det er så utrolig viktig at han blir tatt på alvor!

 

(jeg prøvde selv og ta selvmord på den alderen om moren min opptaget det men gjorde som vanlig ingen ting)

 

LYKKE til! det ordner seg, selv om det er supervondt nå.

husk at du ikke mister han selv om han flytter til far. han elsker deg og du elsker han og dere skal jo møtes masse.

 

stor stor stor klem!

[Gjest]

Så bra dere har tatt tak i dette og at dere fant brevet, ikke barnet!

Jeg er også veldig engasjert i mobbing som tema og har fakisk reist litt på skoler og frelest/fortalt til barn om mitt liv, som mobbeoffer.

 

Jeg liker å tro det selv at alt er bra i dag, men jeg ser jo at det ikke er det, fordi det ikke ble tatt godt nok tak i ting den gang da.

(foreldrene mine gjorde riktignok alt i sin makt)

 

Håper virkelig det er blitt tatt tidlig nok til at gutten din virkelig får lagt dette bak seg!

Lykke til, til dere alle sammen!

[Gjest]

Utrolig viktig budskap. Dytter denne opp!

Klem til deg, Papi.

[Prinsessa&pøbelr@kkeren]

Huff får helt vondt jeg, stakkars gutten deres.. Bra han får hjelp nå da, håper inderlig han får det bedre, og at han slipper mobbing på den nye skolen... Vi oppdrar jenta vår til å godta alle som de er og inkludere alle,og slår hardt ned på all form for mobbing. Det skal ikke være lett, jeg er veldig glad for at du forteller om det her for det gir en tanke vekker, og med dette har du mest sannsynlig gjort sånn at noen barn i fremtiden ikke blir mobbet, for det er nok mange foreldre her inne som lærer noe av dette..

 

Håper inderlig at gutten deres får det bra fra nå av da..

 

klemmer fra

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Huff så grusomt. Mobbing er noe av det værste jeg vet. Skulle ønske jeg kunne skåne alle barn mot det!

 

Det er sant som du sier ja, vi voksne må jobbe med barna våre, slik at de blir empatiske mennesker. Som forstår at man ikke skal gjøre andre vondt! Det er en UTROLIG viktig oppgave for oss alle med barn.

 

Vil si at jeg føler med deg, og gutten din.

[*Molly mus*]

Huff stakkars gutten deres, håper han får det bedre når han bytter skole..

Sender deg en klem.

[Tyra79]

Vil bare dytte denne litt! Følg Papis oppfordringer med å snakke med barna om hvordan andre medmennesker skal behandles!! Ikke bare nå mens de er små, men opp gjennom HELE oppveksten og ikke minst i ungdomstiden!!

[Lektor Doppler med tillegg]

Ta vare på brevet og kontakt bup, sånn at de får snakket med gutten din og gjennomarbeidet traumet.

[2 på jorden og 1 i himmelen]

HUff så utrolig trist, sitter her å gråter. jamme godt det bare var brev dere fant.

Ønsker dere lykke lykke til.

 

Masse klemmer fra

[Newton & Prinsessen på erten]

Huff.. Fryktelig trist.

 

Barn som mobber er ofte usikre på seg selv og føler en trang til å hevde seg. Hvorfor har de blitt slik?

 

At nulltoleransen for mobbing ikke har blitt gjennomført går det likevel ikke an å skylde på Bondevik (selv om den soppen tok alt for store ord i sin munn da han sa det).

 

Det er vi som foreldre som må starte med oss selv.

 

Hvor mange er det som er flinke til å praktisere gjensidig respekt for alle og lærer barna dette gjennom handling, ikke bare ord?

 

Når jeg hører hvor respektløst mange foreldre snakker til sine barn så må jeg si at det har streifet meg at det er sannelig ikke rart barna snakker slik til hverandre heller.

 

Vi leser jo stadig her om voksne mennesker som ikke kan behandle hverandre med normal folkeskikk og ikke har evnen til å sette seg inn i andres syn på en situasjon. Så hvordan kan man forvente at barna skal kunne det?

 

Skolen kan så klart hjelpe til, men det er vi som foreldre som må ta en titt på våre egne holdninger og for mange endre oss litt å måten vi kommuniserer med barna våre på.

 

 

 

Sender en varm klem til deg HI og til gutten din og resten av familien.

Håper ting ordner seg for dere og at gutten får den behandlingen han kan trenge nå i ettertid.

 

Pass på å bygg opp selvtilliten hans før han "starter på nytt" så ikke han kommer inn på en ny skole og lar seg oppfatte som et lett mål for mobberne. Det er et problem mange av de som flytter kan oppleve. At barnet er så nedbrutt at barna på en ny skole oppfatter barnet som et lett mål for mobbing.

[cherry coke]

Jeg er tom for ord....forferdelig! Stor klem til deg.

[Gjest]

tusen takk for mange gode hilsner i en vanskelig tid.. og mange gode råd. Har grått i hele dag mer eller mindre, og det trenger man jo å gjøre når man får et sånt sjokk. Skal til legen imorgen tidlig, for jeg kjenner jeg trenger å bearbeide dette på et litt sterkere hold enn bare nærmeste familie. Gullgutten min har det bra, han vet nå at skolen tar tak i de guttene det gjelder, og at han får bytte skole og aldri trenger se de gutta igjen!

 

Vi har vært på BUP idag, og han sees ikke på som en fare for seg selv, så vi vurderer det som et rop om endring og hjelp noe som han nå får. Han virker glad og lettet, mest fordi han får flytte vekk fra den skolen som han selv uttrykker det.

 

Jeg kan ikke understreke hvor viktig det er å følge med sine barn, og hvem de omgås med for å veilede de i riktig retning dersom de er med på mobbing.

 

Jeg føler også med de foreldrene som imorgen blir innkalt på rektors kontor, der de får se kopi av brevet min sønn lagde, samt få vite at deres barn har vært med å forårsaket det. Det er nok like vondt, som for oss å oppleve det vi gjorde på mange måter. Ingen klarer vel å tro noe sånt om sitt barn?

 

Dette er bare trist og fælt for alle parter, og måtte vi ihvertfall klare å oppnå at disse guttene får den rette hjelpen og oppfølgingen til å bli snille gode ungdommer etterhvert som kan lære seg empati og respekt for at vi alle ikke er like som mennesker...

[☆Pacific sunset☆]

Så vondt å lese. Føler med deg og dere 110%. Takk o lov at det var brevet dere fant og ikke sønnen deres ja. Dette er en av mine største frykter, at noen skal være onde mot barna mine.

Viktig å snakke med barna sine om dette, og skolene burde bli mye mer flinke til å plukke opp signaler.

LYKKE TIL kjære deg.

[trollmor & trollungene]

 

 

Ble trist og lei av å lese dette her.

Føler med dere. Lykke til!

[Northernlights]

Du må tørke tårene og heller tenke over at det kommer positive ting utav dette her. Du mister ikke gutten din,selv om han flytter, og begynner på en annen skole. Han vil alltid være gutten din.

=o)

 

Så bra at dere fant ut av dette her før en evt tragedie skjedde.-

Tror dere får en helt ny gutt fra nå av,og at dere finner en fin måte å dele han på,mellom to hjem.

Når foreldrene samarbeider, har barna det best også.

 

Lykke til!!

 

Klem fra

[Gjest]

Jeg føler veldig med sønnen din. Da jeg var 11 år led jeg også noe aldeles forferdelig pga. mobbing på skolen. Jeg ble mobbet så jeg mistet all livslyst og livsglede og mistet fullstendig evnen til å konsentrere meg på skolen. Mine foreldre gjorde ikke en dritt for å hjelpe meg. Jeg går rundt og er rasende og hatefull både overfor min mor (som nektet å hjelpe meg) og på de elevene som mobbet meg og lærerne som ikke ville se at jeg ble plaget. Stadig har jeg mareritt i våken tilstand og kommer på øyeblikk som jeg ble utsatt for psykisk tortur av de andre elvene på skolen. Jeg ble helt ødelagt psykisk og ønsket bare å dø da jeg var 11-12 år. Jeg begynte også å tenke masse på selvmord den gangen, og mine foreldre hater jeg fordi de ikke ville hjelpe meg for dette. Jeg har snakket med min mor tusenvis av ganger om dette, og jeg forbanner henne fordi ho fremdeles den dag i dag syntes det var riktig å ikke klage til skolen den gangen. Jeg vil aldri i livet la noen av mine barn lide slik uten å få hjelp. Jeg kommer aldri til å tilgi mine foreldre, fortrinnsvis min mor (det var mora mi som hadde mest kontakt med meg og som kunne gjort noe, faren min bodde sammen med mora mi men var opptatt med sin jobb, han jobbet masse og fulgte lite med skolen min) som lot meg lide så forferdelig da jeg var 11 år. Det jeg ble utsatt for den gangen plager meg daglig nå, nå er jeg 32 år og det går nesten ikke en dag uten at jeg er rasende inni meg for den grusomme torturen jeg ble utsatt for på skolen da jeg var 11-12 år. Det var særlig ei jente som hang seg forferdelig på meg den gangen, og stadig kommer jeg på ufyselige ondskapsfulle ting ho sa til meg og gjorde mot meg. Jeg har i alle år ønsket henne alt vondt som hevn, ho skulle visst hvor vondt ho har gjort meg!!!!!!!!

 

Det er godt du hjelper sønnen din! Hadde det vært meg så hadde ikke mine foreldre tatt meg alvorlig om jeg hadde skrevet et slikt brev, det eneste jeg kunne gjort den gangen var å gjøre alvor av å ta livet mitt for å komme vekk fra den grusomme mobbingen. Mobbing kan ødelegge et menneskes selvbilde fullstendig, også mange år etter at selve mobbingen er over og man er blitt voksen og mobberne er blitt voksne.