Svigermødre...

[monilu- Har født]

Har vært flere innlegg her i det siste om svigermødre som legger seg opp i alt, og som skal trenge seg på. Har også selv hatt en god del uoverensstemmelser med svigermor de årene vi har vært sammen. Lurer på når de egentlig skal innse at sønnene deres er voksne mennesker som faktisk kan tenke og ta vare på seg selv?

Og hvorfor er det så utrolig vanskelig for dem å akseptere hva svigerdøtrene mener? Tror de at de alltid vet best? Og sist men ikke minst, hvorfor har sønnene så vanskelig for å si hva de mener til sin mor?

Min svigermor blir kjempe furten hvis noen mener noe annet enn henne selv, og ofte trumfer hun igjennom sin vilje. Blir så oppgitt. Føler jo ofte at jeg ikke får bestemme over mine egne barn.

[Gjest]

Heldigvis er jeg velsignet med en flott svigermor =) Hun er glad i sønnen sin, for all del.. Og i begynnelsen da vi ble sammen, følte jeg at hun kanskje forsøkte å konkurrere med meg. Men nå har hun blitt trygg på meg og glad i meg også. Og hun gleder seg villt til å få barnebarn =)

Det har heldigvis aldri vært noe tema her i gården at noen andre enn samboeren min og jeg skal bestemme hva som er rett og galt for oss. Men mamma har sagt at hun kommer til å gi meg klar beskjed dersom hun mener at jeg/vi gjør noe feil ift babyen vår. Og det synes jeg er greit. Mamma og jeg har en avtale oss i mellom at vi, når som helst, kan si til hverandre hva vi mener, men vi skal ikke tvinge den andre til å forandre seg.

Hvis noen, uansett hvem, i min eller samboers familie, begynner å legge seg opp i hvordan vi bor, hvordan vi oppdrar barnet vårt eller hvilke farger vi velger på barnerommet - da skal jeg nå klare å sette dem på plass. Jeg har ingenting i mot at de kommer med egne meninger om hva som er pent og ikke, men til syvende og sist er det samboer og jeg som skal leve med det. Og det synes jeg at alle i familien vår kan respektere! Det er samboeren min og jeg som skal bestemme over våre barn, ingen andre!! *grrrr* =P

[monilu- Har født]

Godt å høre at noen er fornøyde med sin svigermor også :-)

Skal innrømme at det har blitt bedre med tiden hos oss også, men innimellom har vi vært virkelig uenige.

Jeg har alltid fått lov til å være selvstendig og blitt oppfordret til å ta mine egne valg, så det var ganske uvant å komme til en familie der mor skulle bestemme alt. Da vi flytta sammen skulle hun bestemme hva vi skulle bruke våre penger på. Og skulle vi reise bort kom hun omtrent å pakka for sønnen. Men heldigvis har hun etterhver oppfatta at vi faktisk greier det der selv. Men hun prøver fortsatt å bestemme hva vi skal kjøpe til ungene og ikke.

[Gjest]

Jeg hadde klikka i vinkel hvis noen hadde forsøkt noe sånt hos oss. Bestemoren til samboeren min bor i nabohuset våres og hun har vært hushjelpen til samboeren min før jeg kom inn i bildet. Han satte selvsagt umåtelig stor pris på det, hvilket jeg skjønner veldig godt, men det ble litt "krasj" mellom henne og meg da jeg begynte å være mer og mer her. Hun har jo totalt forskjellig smak ift meg og da jeg begynte å "pusse opp" huset her, hadde nok hun gjerne sett at jeg konfererte med henne først =P Jeg kan love deg at jeg kom flyttende til et realt ungkarsrede... To store plakater hang på veggen i stua - Iron Maiden og Metallica =/ De forsvant fort kan jeg love deg (til samboers fortvilelse) =D Og det var et sammensurium av stilarter her. Alt fra topp moderne stereoanlegg og TV til sånn bonderomantisk stil på enkelte ting (blant annet taklampen over stuebordet). Og hans bestemor hadde hengt opp noen gamle broderier som hun synes er kjempefine, samt at det ble brukt gardiner og duker fra middelalderen her. Og pipa var malt i en slags mosegrønn farge *grøss* Da jeg flyttet inn forsvant jo disse plakatene og broderiene fra veggene nesten umiddelbart. Og jeg byttet gardiner (kjøpte nye) og la bort de fæle dukene samboeren har arvet av bestemoren sin. Så fikk jeg trumfet igjennom at vi skulle male taklampen, to speil og alle bilderammer svarte. Det ble råfint! Og etter en liten stund fikk jeg også igjennom at vi skulle male litt i forskjellige rom her. Pipa og alle frittstående møbler i stua har blitt malt - har brukt to forskjellige farger (ulike nyanser av brunt). Og vi har malt soverommet og badet. Bestemoren til samboeren min kom inn her for å se på alt vi hadde gjort og sa at hun syntes nå det var finere før. Haha! Bare fordi jeg hadde lagt bort broderiene og dukene hennes..! Så sa jeg at selv om hun syntes det var finere før, så var det ikke hun som skulle bo her. Da ble det stille heldigvis =) Svigermor har kun vært positiv til de forandringene jeg har gjort. Hun har til og med spurt meg om oppussingsråd for sin egen del =)

Så hos oss er det hans bestemor som er det største problemet. Hun legger seg blant annet alltid opp i at jeg ikke er flink nok til å holde det i orden ute i hagen vår. Og vi fikk en laaaaang repremande for noe som hadde med søppeldunkene våre å gjøre =P Men det er hennes problem... For jeg kommer ALDRI til å danse etter hennes pipe!

[monilu- Har født]

Vil vel alltid være sånn at de som er et par generasjoner eldre enn oss har en helt annen smak. (Kunne ikke akkurat tenkt meg å gå i blomstrete skjørt...hehe) Og er det noe de er livredde for så er det forandring. Trenger kanskje litt tid til å venne seg til det? Men veldig koselig at svigermoren din likte det du/dere hadde gjort :-)

 

[LT86]

Hei hei!

Skulle så gjerne ønske at Svigermoren min levde jeg:-( for vi venter nr 1 og tror det er tøft for samboeren min at hun faktisk ikke kan hjelpe til eller oppleve det største som kan skje i hans liv!Mammaen min er verdens beste så jeg kan ikke være mer glad for at hun er her og at hun kommer til å hjelpe meg når lille Nurket kommer (noe hun skal få oppleve sammen med oss) Det tror jeg pappaen her er glad for også, tror det er godt å ha noen man kan lene seg mot når det er ting man er usikker på! vet dette ikke er helt som det dere opplever; men jeg bare tenker på at de mener ikke noe vondt med det de gjør de prøver bare å guide dere til noe de mener er bedre for dere, å noen ganger kan de jo ha rett (de har vært tilstede noe år lengre enn oss), andre ganger er de dødens gamledagse og ikke noe å høre på:-) Men som sagt her lever ikke Svigermor men skulle så gjerne ønske det fordi jeg tror det er så innmari tøft for min bedre halvdel:-) Lykke til med svigermødrene deres. Uansett DAMER ER DET DERE SOM BESTEMMER:-)

 

ha en fortsatt fin dag alle sammen:-)

[*H*]

svigermor og jeg er egentlig ganske gode venner. men det er jo alltid annerledes med svigermor enn sin egen mor. mamma er min beste venn, vi kan si meninger uten at det behøver å bli tatt så ille opp. mine foreldre er veldig av oppfattning at vi ordner dette selv, si fra om dere trenger no hjelp. svigermor er litt mer typisk svigermor, hehe, som gjerne vil legge seg opp i alt og enda mer enn det. Hun er jo bare spent og gleder seg til å bli bestemor, men jeg trenger ikke å snakke med henne på tlf hver dag, eller å få besøk av henne hver dag, FØR fødsel.. De kommer jo til å renne dørene ned når baby faktisk kommer! men jeg tror vi skal klare å si fra at nok er nok om det skjer. Jeg fortalte henne om en venninne som syns det var såå deilig når de IKKE hadde besøk på sykehuset - og svigermor sa at ja hun syns jo det selv når hun fødte min sambo.. at det var greit med alenetid. Men så sa hun kjapt "men vi må få komme vi da!". hehe. så jeg tror hun skjønner greia, men at hun er så spent og klarer ikke helt holde seg. alt jeg har sagt om ting i svangerskapet har jo hun plapra i vei om videre til familien om, så hele slekta veit jo nå at vi var inne på føden for å sjekke om vannet hadde gått, men at det ikke var det likevel. *flaut*. men jeg HÅPER virkelig at svigers klarer å holde seg til sin rolle videre, og ikke buse over oss. Ellers klarer sambo å si fra tydelig til henne, så jeg tror det går bra.

[monilu- Har født]

Skjønner godt du savner en svigermor i livet ditt og at du ønsker at hun levde. Ville absolutt ikke vært min svigermor foruten jeg heller, selv om vi har vært mye uenige. Og selvfølgelig er det situasjoner der det er kjempe godt å ha henne. Det jeg vil er at hun skal respektere meg/ våre meninger mer.

[monilu- Har født]

Enig med deg i at ingen kan erstatte mamma. Vi kjenner jo hverandre mye bedre og kan si alt til hverandre uten at den andre føler seg tråkket på. Sånn er det ikke med svigermor. Hun bllir lett fornærmet hvis noen mener noe annet enn henne. Og mine foreldre har alltid gitt meg tilitt, og stolt på at jeg greier å ta egne valg. (De har jo selvfølgelig sagt hva de mener hvis de mente jeg gjorde noe dumt). Sånn er det ikke med svigermor, hun vil at vi skal gjøre det meste på hennes måte, noe jeg ikke takler så godt siden jeg alltid har fått lov til å bestemme selv.

[lolipoli]

Jeg misunner dere som har engasjerte svigermødre! Min svigermor er i full jobb, så reiser hun mye på ferie til utlande eller går ut med sine venninner. Vi ser henne knapt noen ganger i året! Hun har skilt seg for 40 år siden og har ikke hatt noen menn i sitt liv, hun passer aldri sine barnebarn og gir ikke gaver, hun sier at hun har sitt eget liv og er ferdig med barn. Hun var alenemor med 3 barn og slet økonomisk med dem i mange år. Min mor er også ensom kvinne som bare tenker på seg selv og ikke bryr seg om oss. Så det er ikke bedre enn å ha en altfor engasjert svigermor...