Loli og Alva

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

så i en tråd om barnehage at dere også skal ha ungene deres i bhg fra 10/11 mnd. jenta mi begynner når hun er 11 mnd, men siden jeg jobber kun annenhver helg ser jeg for meg at jeg kommer til å bruke laaaang tid på tilvenning og at det blir (kanskje) ikke før i august det blir fulle dager ( da er hun ca 14 mnd) men kan ikke dere (og andre som har barn under året i bhg) fortelle meg hvordan det oppleves for dere? hva er flotte greier og hva er kjipt? jeg selv gruer meg veldig, og kjenner jeg har seperasjonsangst hehe, kan dere si noe til meg som får meg til å slappe litt mere av med det her?

[Gjest]

Nå begynner ikke mini før i neste uke, da er han 10 mnd akkurat. Han skal ha en ukes tilvenning tenkte jeg og gå 3 dager i uken fra 8.30 til 15.

 

For min del føles ikke dette det minste problematisk, jeg kjenner gutten min og vet at han er svært sosial og utadvent av seg. Har ham med inn når jeg henter de eldsteog han hiver seg jo over i armene på de ansatt så snart jeg er innenfor porten og flørter i vei med dem. Og det hjelper jo også godt på at de ansatt sier de gleder seg til han skal begynne og tydelig viser at de synes han er søt og sånt, f.eks insisterer de på å holde ham og kose med ham når jeg går inn for å hente sekker ol til de to eldste. Så jeg er bare trygg på at dette skal gå bra. Hjemme er mini begynt å kjede seg litt noen dager nå merker jeg, krabber bort til terassedøren og kikker ut som for å se etter brødrene, er sutrete osv, og når brødrene er hjemme er han blid som en sol, krabber etter dem og vil leke med dem, kose med dem osv, så jeg tror han vil ha veldig godt av, og stort utbytte av, å være noen timer i barnehagen sammen med andre barn noen dager i uken. Så får de som påstår at ingen barn under 1 år, eller 3 år, har gled av å være i barnehagen si hva de vil, for jeg er totalt uenig i hvertfall!

 

Tror ikke du skal bekymre deg for mye, hun får det nok strålende skal du se. Er somregel mye enklere å venne dem til barnehagen når de er så små enn når de er større.

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

hei:) tusen takk for svaret:)

 

det siste du skriver der, var det noen som sa til meg også i bhg, og jeg kan tenke meg det er lettere mtp seperasjonsangst når de er 1 enn når de er 2 år (for barnet ja, hehe) jeg vet det er nok meg som kommer til å lide mest:) hun har jo storesøster der også , på en annen avdeling ja, men er ganske åpent mellom avdelingene der så de kommer nok til å se hverandre en del i løpet av dagene likevel. hun er jo også med i bhg hver dag når vi henter/bringer storesøster..

 

jeg trøster meg med at jeg har anledning til å ha henne mye hjemme selv om hun har fått plassen da, i og med at jeg har så lav stillingsprosent, men før eller siden vil økonomien tvinge meg til å jobbe mer pga ekstrautgiftene med å ha to barn i bhg og ingen kontantstøtte, men at det ikke blir pangstart uansett før hun er over året. så ser jo litt den positive siden med at hun har plass fra så tidlg av, at jeg kan bruke god tid på tilvenning og ikke bare noen få dager som er det vanlige, da foreldrene bare MÅ på jobb:)

 

men det skjærer i hjertet for hver dag jeg er der er det småttiser som griner uten å få trøst, det synest jeg er skikkelig ekkelt! er ikke helt sånn jeg liker at det skal være, men føler meg ikke helt komfortabel med å buse ut av meg kommentarer på det heller, det kan jo oppfattes som frekkt.... men ser jeg slike tendenser videre tror jeg at jeg kommer til å ta det opp med styreren. Ikke tror jeg noen av pedagogene er førskolelærere heller, men "bare" pedagoger, en på hver avdeling (det er jo ikke uvanlig men) synest flesteparten av personalet virker ganske faklende og usikker og ikke særlig proffe, og tenker hver dag på foreldrene til de aktuelle ungene, at de hadde reagert om de hadde sett det. jeg gjør jo det

 

 

barnehagen har nettopp åpnet, så de har jo ingen rutiner innarbeidet, og jeg synest det hadde vert behov for mere veiledning av personalet siden de er kastet inn i oppgaven, alle er nye, både barn og voksne, så det er ingen "gode gamle" til å veilede.. litt kaotisk synest jeg det er.

 

men har lovd meg selv å være tolmodig pga nyoppstartet bhg uten innarbeidet rutiner... men klart, jeg er en person som sier fra (på en saklig og fin måte) men er selvfølgelig redd for at personalet skal bli sure, fordi jeg synest mange virker litt umodne sånn sett, at ingen skal fortelle de noe....

 

og det der gjør meg jo selvfølgelig mere engstelig enn om det foreksempel hadde vert snakk om den gamle barnehagen storejenta mi gikk i, hvor det var et svært rutinert og stødig personale..