Håpløs toåring! (Behandling av dyr)

[Elipepsi]

Jeg sliter fælt med toåringen min for tida. Han er grei på alle områder, rent bortsett fra med dyra våre. Vi har to hunder og en katt, og jeg er rett og slett redd han skal skade katten.

 

I går lå katten foran ovnen og sov. Sønnen tok springfart og hoppet, så han landet med knærne på ribbeina til katten. Katten slo pusten ut av seg, og fikk selvfølgelig veldig vondt.

 

I tillegg plager han hundene. Han kjører på labbene deres med traktoren sin, hopper på dem, slår dem, stikker fingrene i øynene. Kort sagt, han gjør alt han kan for å plage dem.

 

Hva gjør jeg?

Jeg føler jeg har prøvd alt. Jeg har prøvd å appellere til sympatien og empatien i ham, for jeg vet den er der. Han vil gjerne ha kos og klem fra mennesker, men tydeligvis ikke dyrene.

 

Jeg har prøvd å inndra traktoren hans når han kjører på dem, uten virkning.

 

Jeg har prøvd å kjefte.

 

Jeg har prøvd å overse.

 

Jeg har prøvd å holde ham fast.

 

Jeg har gitt ham timeout i to minutter.

 

Jeg viser ham hvordan dyrene skal behandles, koser, roser og skryter av dem, men til ingen nytte.

 

Ingenting hjelper, og jeg holder på å få nok. Var veldig nært å brøle til ham i dag, men holdt meg i skinnet. Noen som har opplevd noe lignende? Synes plagingen tiltar i intensitet, og jeg blir så fortvilt, for enden på visa blir at jeg må ha hundene mye ute for å beskytte dem mot trollungen, (som egentlig er en veldig snill gutt) og jeg ser at de savner å få være inne sammen med oss.

[Gjest]

Så fæl situasjon du er kommet opp i...

Har inggen råd til deg, det virker jo som du har prøvd alt, ville bare ønske deg lykke til!

Håper du finner en løsning snart!

[Elipepsi]

Takk for det. Jeg håper virkelig også at vi finner en løsning/at han skjerper seg snart, for jeg holder på få mer enn nok

[Makko med to små gutter]

Kan det være at han har funnet ut at ved å plage dyra får han din oppmerksomhet?

 

-Å appelere til empati er han nok for liten til. Men de kan likevel lære at man skader ikke andre!

 

Det første du må gjøre er (som du sikkert veit fra trening med hundene?) er å være konsekvent. Følg en metode, og gjør dette hver gang. Det kan ta litt tid før du ser resultater. På samme måte som med dyra kan man se at atferden faktisk blir verre, før det raskt blir bedre. Dette kalles ekstingsjon.

 

Nå har ikke vi fått ungen ennå, men en tidligere "samboer" hadde en passet en unge som styra masse med bikkja en periode. Vi kjørte KJEMPE strengt på at når bikkja lå på plassen sin var han off limit. -der fikk han ikke nærmes seg mer enn 1meter. -Bikkja lærte da at der fikk han fred. I andre settinger kalte jeg bare til meg hunden, og gav han oppmerksomhet (og overså ungen). -Synes dette gjorde det hele endel bedre....

[Elipepsi]

Tror ikke han er for liten for å forstå empatibiten nei. Det har fungert fint når han vært litt hardhendt med enten meg eller faren.

 

Har prøvd det du skriver om å være konsekvent, og holdt oss til en fremgangsmåte av gangen. Han har vært slik siden han ble stor nok til å fatte interesse for dyrene. Du har nok rett i det du sier om at han får min oppmerksomhet når han plager dem. Det fungerer ofte å avlede ham, og det ser ut som han vet at hvis han plager dyrene så kommer jeg og "tar" ham. Da vi prøvde å overse ham, gav han seg heller ikke, og ble verre enn noen gang. Jeg har rett og slett ikke samvittighet overfor hundene til å la det gå for langt.

 

Vi jobber med å lage en egen plass for hundene nå, med mulighet for avsperring, slik at de får være i fred. Inntil videre sliter jeg videre.

[benteeli]

Har vært gjennom noen perioder jeg også med jenta på snart 3 år. Heldigvis har de ikke vart så lenge av gangen kanskje rundt en måneds tid før det har gitt seg igjen og etter en stund er de tilbake til å være perlevenner.

 

Har montert grind mellom kjøkken og stue, så når det er som verst setter jeg hundene i det andre rommet (eventuelt ute i hagen). Grinda fungerer også på som time-out om ungen skulle være ufyselig mot hunden når vi er sammen. Da bærer det rett på andre siden av grinda en liten stund.

 

I slike tider er jeg glad jeg har en 30 kg hund og ikke noen chihuahua, hun tåler faktisk endel, men det er ikke helt ønsket eller hyggelig at ungen hopper på hunden, drar den halen osv.

 

Opplever at dårlig atferd ovenfor hunden ofte kommer når ikke ungen har vært tilstrekkelig aktivisert (kjeder seg) eller når hun begynner å bli trøtt eller sulten. Så det gjelder å passe på at hunden er i annet rom om så skulle være tilfellet.

 

Vet ikke om dette hjalp jeg. Føles litt fortvilet når det står på, men er du konsekvent gir det seg før eller siden, det er jeg sikker på