Skal på jobbintervju, men...

[overkill]

har plutseleg funnet ut eg likar jobben min. Har klaga på den i fleire år og søkte nyleg ein annan jobb. Når eg no er kalla inn til intervju er eg frykteleg ambivalent.

Skal tru om eg lid av akutt besluttningsvegring, eller om det er eit signal på at eg skal bli ved min lest?

No er det jo langt frå sikkert at eg får jobben, men føler eg må vite om eg vil ha den før eg går på intervjuet.

[prekæs]

Det er lærerikt å gå på intervjuer. Se på det som en erfaring. Roligere er du også. Når du vet du ikke trenger jobben

[danieI]

neida, du går på jobbintervju

får du jobben har du et tilbud du kan smelle i bordet til nåværende arbeidsgiver som selvfølgelig vil beholde deg og setter deg opp hundre tusen i lønn

[overkill]

Eg jobbar i det offentlege...

Ikkje ofte dei oppjusterar lønningane med hundre tusen:)

[danieI]

så leit da,,,,,skikkelig trist!

[overkill]

Ja, men eg føler det er litt tåpeleg å gå på eit intervju dersom eg veit eg kjem til å sei nei om eg får tilbodet. Tenker at det blir vanskeleg å gjere eit godt intervju under dei omstendighetene. Samstundes har eg lyst å gjere det bra fordi dette er ei stilling som eg "alltid" har hatt lyst på, og som eg absolutt kan tenke meg (berre ikkje no). Det beste hadde vore å blitt innstilt som nr. to slik at dei tenker på meg neste gang den eventuelt blir utlyst.

 

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Bedre å gå, uten å angre.

Enn å ikke gå og angre fordi du ikke tok sjansen.

 

Samboeren har jobb, men går allikevel på jobbintervju på noen jobber. Det er greit å høre hva de kan tilby og ikke minst hva arbgiver kan både tilby og krever av deg.

Så kan du bli enda flinkere til neste jobbintervju.

 

Det er ikke farlig å si nei til en jobb, det er jo det intervjuer er til for. De må jo skaffe nok folk for å være sikker på at en av de vil være den rette for jobben. Vil ikke du ha jobben vil en annen ha den.

)

Og får du ikke jobben uansett.. Neinei, da står du bedre rustet neste gang, med tanke på at du vet litt mer neste gang.... Ikke sant?

 

 

[Gjest sug lut satan i toern]

Malllefisk, det er godt mulig du liker jobben din bare av angst for det ukjente...

Ellers kan du få forhandlinger på lønn i det offentlige også, om du er dyktig og viktig nok og det ikke er mange som kan matche deg i jobben din. Tror det er 2.3.4-forhandlinger (paragrafnr).

[overkill]

Det er ikkje angsten for det ukjente, men det at eg har fått nye og spennande arbeidsoppgåver som gjer jobben min mykje meir interessant. I tillegg er eg begeistra for kollegaene mine og den lausslupne stemninga på jobben.

Den arbeidsplassen eg har søkt er hierarkisk (noko som byr meg imot), og det er lite rom for anna enn alvor. Samstundes er det meir tid til å fordjupe seg i ting og lettare å kombinere med vidareutdanning. Samt betre lønn.

Men mykje meir "sitte i ro på kontoret"

 

Problemet er at eg i sju år har tenkt at denne jobben er draumejobben, og no når den er ledig har eg ikkje lyst på den. Det får meg til å føle meg ein smule skrullete.

[overkill]

Takk for tips om lønnsforhandling forresten. Eg er ny medlem i forhandlingsutvalet og prøvar deseperat å lære meg spelereglande.

[Gjest sug lut satan i toern]

Hvis du kan vise at du er konkurranseutsatt så kan du presse noen kroner til ut av dem, ja...