å alle hjerter gleder seg... Jeg er ond..

[ZamZam]

I barnehagen til gutten min er barna delt opp i klasser. I vår klasse har vi siden begynnelsen hatt store problemmer med et barn, la oss kalle han kåre. Han har slått, sparket og bitt så å si alle de andre barna og de ansvarlige i klassen. Han har ikke klart å sitte i ro for å løse arbeidsoppgaver, istedet så tar han f.eks og slenger maling ut over alle, tegner på andre barn med tusjer, slår de med tusj, fargestifter, kaster stoler på barna what ever han må ha hatt for hånden, lugger, bitter, dytter osvosv. Kunne ha fortsatt i det uendelige om hva han har gjort galt, men det gir dere et bildet..

 

Iallefall, hun som er ansvarlig i denne klassen har tidlig sagt ifra at hun ikke klarer å takle han med kunn en assisten, hun har faktisk mange andre barn også. Mora til Kåre gikk til verbalt angrep på den ansvarlige, beskyldte henne for det meste, anklagde henne for å være alt fra uprofesjonell til uduglig i stillingen.

Etterhvert ble barnevernet kontaktet, barnepsykolog, foreldrene fikk god oppfølgning på hvordan de skulle oppdra han8 hva de skulle gjøre og ikke) og det beste av alt, i barnehagen ansatte de en helt egen assistent til kåre.

 

Selvfølgelig betalte insatsen seg og kåre roet seg, klarte å gjøre enkle ting som å tegne, sitte stille, føre en ikke-voldlig dialog med andre barn. Han gikk ifra en skikkelig vilstyring til å være nesten veloppdratt på under to måneder. Det gikk jo litt opp og ned, men det gjør det jo med alle barn.

 

I familien til kåre er det tre barn, nr en er 13 og drikker regelmessig alkohol, nr to er 10 og stjeler, lyver og røyker og sistemann er da kåre (4) som også har store problemmer. Selvfølgelig synes jeg synd på barna, men mitt barn lider jo av hans handlinger.

 

Plutselig kommer mammaen til kåre og forteller meg at de skal flytte om fire dager, hun skal flytte til et annet land, hun har anmeld faren for psykisk misshandling og skal forlate han. (det skal nevnes at barna mest sannsynligvis også ble slått, men det foreligger ingen bevis.)

 

Jeg har veldig blande reaksjoner til dette den første var "flott, sønnen min er endelig trygg i barnehagen, ingen flere blåflekker bitemerker, ingen flere hylende ettermiddager fordi han gruer seg til å møte kåre dagen etter i barnehagen, endelig kan sønnen min få et trygt læremiljø.

 

Ansvarlige i klassen har hatt mye problemmer med dette barnet, hun har gjort sitt beste og hun sier selv at alt dette som har skjedd med kåre og hans familie har gjort at hun har gruet seg til å komme på jobb fordi dette barnet er så vanskelig og så krevende. Hun har også faktisk gått inn i en depresjon pga denne situasjonen rundt dette barnet.

 

Min andre reaksjon var da jeg så kåre, han var akkurat der han var da han begynte i høst, vill, ukontrollert, fullstendig umulig å føre en samtale med, vil ikke høre osv. stakkars fireåring, han har jo ikke gjort noe feil, men vet ikke helt hvordan det skal gå når han skal reise.

 

Flott at mora vil reise, men faren vil reise rett etter for å forsikre seg at de har kommet godt hjem til hjemlandet og det spørs vel om han "lar " kona og barna reise fra han slik.

 

I kveld satt min gutt og tegnet masse menesker med triste ansikter og forklarer at dette er kåre, han er trist/sint så nå skal han slå for å bli glad. Kåre skal reise til bestemor og bestefar og er trist for at han må reise. Kåre er sinna, kåre er slem. Hva har den gutten gjort med barnet mitt?

 

Gleder meg til at mitt barn får en bedre hverdag og håper inderlig at barnet og familien får den hjelpen og støtten de trenger i hjemlandet og at faren lar de være.

Måtte bare få tømt tankene litt, føler meg ond som er så egoistisk at jeg faktisk gleder meg til at de reiser.

 

[Anne-B.]

Det forstår jeg, men håper at du også forstår at den som nok har det verst her, er Kåre.

[mamma-til-4]

Skjønner jo at det blir et problem med at et barn oppfører seg slik i en gruppe.

Men mener jo at instansene skulle ha gjordt mer ......... det finnes folk som virkelig kan håndtere slike barn med slike familier.

Synes synd på Kåre jeg.Hva skjer når han flytter da?

Vold i hjemmet kan føre til så mye,så la oss håpe familien får hjelp nok i tide før vi leser om de i avisene.....

[Silja FullFres McQueen]

Uff, jeg får helt vondt av Kåre jeg... =/ Og det ser jo ut som gutten din har forstått at Kåre gjør alt det han gjør for å avreagere..

Selvfølgelig skjønner jeg at du er lettet over at de flytter, man tenker jo alltid på sine egen først.... Naturlig det.

[jordbær mathilda]

Jeg skjønner at det kan være en lettelse for deg og ditt barn.

Men syntes så indelig synd på lille Kåre,han må ha det vannvittig vondt!!

 

Men du verden hvor mye du vet om Kåre og hans livssitvasjon.

I min barnehage har vi taushetsplikt om barna og deres familiesitvasjon.

Jeg ville aldri fortalt de andre foreldrene om hvordan mine følelser var om et enkelt barn, ikke ville det blitt opplyst om hvilket barn som får en ekstra asistent på seg heller.

[ZamZam]

Tror jeg har gjort det klart gjennom det meste av innlegget at jeg føler virkelig for kåre og de andre barna i familien. Det er derfor jeg føler meg ond over at jeg gleder meg forat mitt barn skal få det bedre, mens kåre får det mye verre. Iallefall en periode.

 

Regner med at hans barnevernets jornal blir overført siden tilbake til hjemlandet siden alt har foregått igjennom representanter for hjemlandet. MEN problemmet er jo at faren skal følge etter på ferie i tre uker for så å reise igjen og komme tilbake igjen litt sånn når det passer jobb og han. Tror iallefall at det ikke kommer til å gjøre saken bedre. Jeg kjenner jo ikke familien så godt eller, det bare gledet emg så at kåre ble bedre da han var under psykolog og foreldrene fikk hjelp her så det er litt vondt å se at han går tilbake til det han har gjort før.

 

[ifie]

Å nei! Da må jo Kåre reise fra de som hjelper han til å ha et godt forhold til andre barn og voksne!

Selvfølgelig vil du det beste for gutten din, men han har jo DEG - som kan hjelpe han å forstå. Kanskje ikke Kåre får ny assistent dit han kommer...

[Gjest]

Jeg må si tre ting jeg;

Stakkars stakkars Kåre, først og fremst.

 

Deretter, all honnør til din gutt, meget sympatisk og god virker han, med en utstrakt og flott forståelse for andre mennesker. Masse empati! Herlig å høre om barn som er så obervante på slikt allerede i så ung alder.

 

Så til det tredje, det er ganske klart ikke deg han har denne empatien fra, håper virkelig du ikke klarer å endre på det, for barnet ditt fremstår for meg som et bedre menneske enn hva du gjør.

 

[Gjest]

Leste ditt andre innlegg nå, det hjalp litt...

[ZamZam]

Jeg har faktisk blitt informert av mora til kåre om det meste og i tillegg så bor vi alle i små, lytte blokker hvor det er vanskelig å sjule en fis.

Andre ting er at moren har hatt voldsomme utbrudd foran alle barna mot hun som er ansvarlig når jeg har hentet mitt barn. ( alle barna hentes samtidlig), moren og den ansvarlige har hatt en dialog på hvordan kåre har vært i løpet av dagen ( dette er noe alle har og det foregår foran alle. stil "hvordan har det gått, nei han har blitt straffet fordi han gjorde det.. " )

 

Jeg har faktisk ikke stått i en krok og overhørt samtaler hvis det er det du tror.

 

 

[Gjest]

hmmm, fikk enormt vondt av kåre jeg da- og resten av familien hans, og håper indelig de kommer seg bort fra faren og at det får hjelp.

 

Skjønner også at du "gleder" deg til gutten din kan få en trygg barnehagedag igjen,

 

men jeg må innrømme at jeg synes det er litt synd at familien får så lite sympati, det er nok ikke lett for moren og stå å fortelle deg dette. og ikke for moren å vite hva guttene hennes driver med uten å klare å gjøre oe med det. det at hun kjefter på de ansatte er nok mer et rop om hjelp, en forsvarsmekanisme osv.

 

og det at en ansatt står å sier til deg at hun gruer seg til å gåpå jobb pga denne gutten synesjeg er litt på kanten- taushetsplikten tilsier vel at hun ikke har lov å drøfte denne guttensproblemer med deg?! Jeg som er førskolelærer kunne hvertfall ALDRI noen gnag funnet på å sagt noe sånt om et barn til andre foresatte.

 

 

men som sagt, jeg unner jo gutten din en trygg barnehagedag, ikke det altså. bare synes det er så trist når barn/familier blir lagt for "hat" pga vanskeligheter... alt det disse guttene gjør er jo ren reaksjon på hvordan de har det hjemme. søker etter oppmerksomhet og trenger å bli sett. Barn som har mangel på oppmerksomhet gjør hva som helst for å bli sett- uavhengig om det er positivt eller negavtivt.

[jordbær mathilda]

Nei det var overhodet ikke det jeg trodde.

På meg hørtes det ut som den ansatte i barnehagen hadde informert om ekstra assisten+ at hun hadde skikkelig problemer å håndtere denne gutten.Du skrev at hun grudde seg til å gå på jobb!!

 

Jeg hadde personlig aldri stått i gangen og utbrodert hva barnet hadde gjort i løpet av dagen under påhør av de andre foreldrene.

 

[ZamZam]

unnskyld, er litt hårsår på dette. Det er vel egentlig for at jeg ikke er komfertabel med min egen reaksjon på dette.

 

Til barnehagensforsvar så ble ingen informert om at kåre skulle få egen assistent ikke engang mora. Hun bare var der en dag og ble presentert til mora med " Hei dette er nn hun skal hjelpe oss i klassen med kåre"

Vidre er det liten mulighet til intimitet med ansvarlige grunnet sikkerhet derfor blir alle barna hentet og levert ute i lekegården all komunikasjon foregår enten der eller ved å spørre om et eget møte med ansvarlig etter stengetid.

MEN når det er sagt så snakker hun ansvarlige litt for mye og for lett til at man ikke klarer å lese godt og nøyaktig mellom linjene.

 

For dere som lurer så kommer antagligvis kåre til å møte en bredere kompetanse i hjemlandet, siden vi bor i et u-land med få ressurspersoner selv om det er disse ressurspersonene som har hjulpet han vidre. For mora er dette den eneste måten å komme seg vekk på. Vet ikke om hun er stolt eller bare ikke vil ha masse uriktig sladder etter seg hun har informert de fleste foreldrene i klassen og mange av de andre foreldrene.

 

Jeg ønsker dem alt godt, men det skal bli godt å slippe å uroe seg for hva blir det neste påfunnet til kåre, siden det faktisk går på helsa til barnet mitt. (har vært en del blåmerker, masse tårer, litt blod og to besøk til legevakta. Heldigvis ingenting som har vært varig. Enda så er sønnen min lei seg for at han skal reise, han har nok et større hjerte enn meg, min lille. Jeg har bekymret meg over han, men har faktisk, imotsetning til andre, aldri anmeldt skolen eller "tatt" mora til kåre fordet rett å slett for at jeg ikke ville gi de mer problemmer enn det de allerede tydligvis hadde/har )