savner mine to skatter so forferdelig, dei er jo alt for mamma og pappan sin

[bezzy]

heisann alle englemammaer:)

 

eg mista mine nydelige tvilinger i oktoberm vakre thobias 08okt-07 og lille gode emma mi 17oky-07. Trudde eg skule dø av sorg, var sikker på at eg aldri kom til å bli menneske igjen. Eg var og er knust av sorg, og eg ville gidd dei livet mitt om det var mulig. Men utrulig nok so kjem ein seg opp igjen på eit nivå der ein greier å leve med tapet av å miste det kjæraste ein har.

Eg følte alt var so ekstremt uretfferdig, kva gale hadde eg gjort i livet for å fortene å gå gjennom dette her?det er jo so mangen som ikkje vil ha ungene sine, som ikkje tar vare på ungene sine. Og der låg eg å ungene mine vart brutalt berre vekke forann meg. Alt sjedde so fort. Uff trudde aldri klumpen i magen skule gå vekk. Den kjem ofte igjen no og, men den er ikkje der HEILE tida...uansett korleis det gjekk, so ville eg ALDRI ha vert foruten mine to skatter:) det er ikkje dei eg minnest som noko felt, det er situasjonen som tok dei i fra meg som eter meg opp innvendig...Eg vil alltid elske dei, og eg elsker dei og savner dei meir og meir for kvar dag eg er uten dei..når eg tenker på det so følest det akuratt som nokon som har revet hjertet mitt ut, men det er sikkert det som ha sjedd for dei har nokk tatt det og lever videre i mitt hjerte..

Elsker dokke Thobias min og Emma mi...

Vil og fortelle det at eg er gravid på ny no, og er 13 veker på vei, det er tøft, men vil so gjerne at det skal vere min tur no...Håper Thobias og Emma passer på den lille søskenet sitt...

 

Ellers vil eg sende dokke alle som har mistet det kjæraste dokke har mangen gode tanker, og so må vi tenke på at vi ha engle vakt resten av livet av små barn som elsker mammaen og pappaen sin over alt, vi må huske på at dei ha mista mykje og med å ikkje få vere fysisk med oss:) Dei savner oss dei og..

 

Klem mammaen til Thobias og Emma

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Trist å lese at du mistet dine tvillinger,det er nokk en ufattelig stor sorg....

Hvor langt på vei var du da dette skjedde?

 

Regner med du får ekstra oppfølging nå i svangerskapet,det har du krav på.

 

Håper alt går bra den her gangen,det gjør det sikkert!

 

Det heter at man må lære seg å leve med sorgen,for den forsvinner aldri.Det er einaste måten å overleve på...

 

klem

[Lulia]

Kjære deg. Det er vondt å lese dette. De nydelige små barna dine som ikke fikk vokse opp hos mamma og pappa. Livet er urettferdig sånn. Det skalter og valter med oss helt uten nåde noen ganger, uavhengig av alt.

 

Jeg mistet min gutt i september, og kjenner meg igjen i så mye av det du skriver. Urettferdigheten, sinne jeg kunne føle over alle som fikk ha barna sine, men ikke ønsket dem eller tok vare på dem... Det kan jeg fortsatt tenke, for jeg har kommet i kontakt med så mange fantastiske mennesker som har mistet sine små, og da er det vondt å se folk som får ha barna sine hos seg, men som ikke tar vare på dem.

 

Som du sier er sorgen og savnet der, og det vil det alltid være. Barna vi ikke fikk ha, er et savn, en tomhet og en lengsel som vil følge oss livet igjennom. Men så er også gleden der. Gleden over at barna våre har vært, at de fantes- At vi har fått sett dem, kjent dem og holdt dem. At de var verdens nydeligste, og at vi er stolte av dem. Gleden over at vi har minner som lever i hjertet!

 

Takk for at du delte dine tanker, og lykke til i svangerskapet ditt! Jeg er 12+2 i dag med min lille spire... Det SKAL gå bra denne gangen skal du se. Englene passer på oss.

 

Klemmer

 

 

P.S. Har du funnet veien til www.englesiden.com? Anbefaler den.