Føler meg så alene!

[Anonym bruker]

Har verdens snilleste mann, et vakkert barn både innvendig og utvendig, og et nurk på vei.

Men har tre "venninner" Den ene svarer på mld kun når det passer henne. Og vi er alltid hos meg aldri der noe jeg stusser veldig på.

Den andre komenterer alltid i "beste" mening at dere reiser jo ikke så ofte bare den grunn at vi tar ferie i norge og ikke i syden. Men hun sier dt på en måte det virker som vi har dårlig økonomi. Noe vi ikke har helt ok inntekter.

Den tredje er drit kjedelig, og vi finnes ikke like som mødre eller har noe til felles i det heletatt.

Det er ingen jeg lenger vil be hjem!! eller med på shopping. D....!!

Er det bare jeg som har det på denne måten?.

 

[Anonym bruker]

Skift beite!

[Anonym bruker]

Hei uff det hørtes ikke koselig ut!!

Kanskje på tide du får deg noen nye venner og litt felles intresser med dem.

Når det gjelder økonomi så har vel de noe med det å gjøre!!?

de skal jo være gode venner om dere har god eller dårlig økonomi??

Hun ene høres veldig overfladisk ut spør du meg!!

 

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje du kan melde deg på et kurs, som fivillig i en interesseorganisasjon eller begynne i et idrettslag?Da kan det være hyggelige folk å treffe.

Hvis barnet ditt er stort nok til å begynne på en aktivitet, er det kanskje noen mødre der du kan forsøke å bli bedre kjent med?

[Anonym bruker]

Hvis du ikke har venner du trives med, må du heller prøve å finne noen nye. Har selv hatt en "opprydning" de siste årene. Blant annet hadde jeg ei som bedyret at hun var en sååå god venninne, men svarte sjeldent på meldinger og hadde egentlig mye viktigere ting å gjøre enn å treffe meg uansett. Etter at jeg sluttet å ta kontakt, har jeg ikke hørt fra henne, og jeg savner henne egentlig ikke. Min andre venninne var sykepleier og jeg følte alltid at jeg var mindre verdt enn henne fordi jeg "bare er vernepleier" som hun sa. Hver gang jeg traff henne, så var det for at hun skulle fortelle om noe hun hadde gjort som var bedre enn noe jeg har gjort (pluss at jeg kaster bort livet på å få barn i 20-årene).

 

Etter at jeg sluttet å bruke tid og energi på de som ikke gir meg noe positivt tilbake, har jeg i det minste fått en ny, god venninne, som faktisk er den beste jeg har hatt. Hun er mammaen til min datters barnehagevenninne, og vi ble venner fordi jeg inviterte til playdate hjemme hos oss. Bare et tips. Inviterte flere, men det var tilfeldigvis akkurat denne dama jeg fant tonen med. Så nå føler jeg meg ikke alene lenger:) Lykke til!

[Anonym bruker]

Hvorfor dra frem en tråd som er 4 år gammel?

[Mamma til 3?]

HI posta dette i 2008... Forhåpentligvis er nurket ute og dama opptatt med besøk av nye, ekte venninner