Andre med tause barn?

[Gjest]

3 åringen min prater så lite. "Alle" som ikke kjenner han så godt tror han ikke kan snakke noe særlig og jeg har fått høre flere ganger i barnehagen når det har vært nye inne at de holdt på å få sjokk når han da gjerne plutselig hadde en god dag og snakket i vei fordi trodde han ikke hadde så mye språk mens han faktisk snakker omtrent både flytende og rent når han først snakker skikkelig. Han bare vil ikke mye av tiden, kniper munnen sammen, ser vekk og vil ikke. Når han har trasset på noe og roet seg ned, så vil jeg jo gjerne snakke med ham om dette (ikke vits å gjøre det når han er rasende), men han bare står og ser en annen vei og nekter å si et ord selv om han ikke er sint lenger. Spør vi ham hva han vil så enten bare peker han på noe, sier enstavelsesord eller ikke noe. Så plutselig har han en god dag og prater i vei, forteller masse han har gjort på i barnehagen, hva han vil gjøre på, tenker osv neste dag, like taus.

 

Begynner å bli ganske frustert av dette nå! Vi lar ham ikke slippe unna med peking og enstavelesord siden vi vet han kan når han bare vil, og er det noe han vil nok så snakker han til slutt også da når vi later som vi ikke skjønner hva han mener med å peke. Hadde så klart ikke gjort dette om han slet med språket, men han sliter ikke, han bare vil ikke. Hjelper vel ikke på at broren på 5 år svarer for ham hele tiden, og ja, vi snakker mye med 5 åringen om dette og at han sikke skal snakke for broren. Prøverogså oppmuntre ham til å snakke mer med å snakke om ting som interesserer ham, og det kan hjelpe der og da, men ikke sånn til vanlig.

 

Noen som også har slike barn? Eller noen tips? Føler det er litt problematisk siden jeg da ikke alltid vet hvor mye han har oppfattet eller forstått, han sier jo ikke noe...

[Gjest]

Hvordan er han nå han er alene uten broren da? merker litt det samme her 3 årinen snakker for lillesøster på 2 hele tiden. Selv om 2-årngen kan lenge setninger og snakker MYE når hun er alene med oss.

[Gjest]

Han snakker mer da. Nå har de nettopp begynt på hver sin avdeling og barnehagen rapporterer også tilbake at han snakker litt mer enn vanlig, som ene ansatte sa i går "I dag tror jeg det er første gang på flere uker jeg har hørt han si noe til meg som ikke var noe han måtte si" (med det mente "Jeg må på do", "Kan du hjelpe meg på med kjeledressen?" ol). Så det er helt klart at det blir mer liv i språket hans uten broren, men kan jo ikke sette vekk broren hele tiden heller *sukke* Han snakker faktisk endel til mini på 9,5 mnd da og så synger han mye og siterer bøker (altså gjenforteller bøker slik han husker dem) når han leker og glememr at vi hører ham.

[Gjest]

Nei, man kan jo ikke sett bort storesøsken hele tiden heller *smile*. Det er sikkert bra at de går i hver sin avdeling. Barn er jo så forskjellige, noen snakker mye, andre lite.

 

Har hørt om barn som ikke snakker noe særlig, men som plutselig begynner, nesten som om de har øvet for seg selv i lang tid før de begynner å bruke språket.

 

Bekmrer det deg mye går det jo ann å snakke med helsessøter om det?

 

[La Perla]

Jeg tror ikke dere egentlig trenger å gjøre så mye med det. Det er sikkert bare personligheten hans, og hva andre tror om språket hans er jo ikke så viktig så lenge han snakker bra når han vil.

Han er vel rett og slett bare en mer taus og tenksom type.

 

Min treåring er en skikkelig talking machine - der går skravla virkelig i ett - selv om han fortsatt har "talefeil" og sier T for K og D for G.

[Gjest]

At barn har tause perioder er ikke uvanlig, og mest sannsynlig ikke noe å bekymre seg for. Så lenge dette ikke går utover det sosiale og det ikke varer så veldig lenge så vil jeg tro at dette er helt normalt.

 

Snakk med de i bhg om dette, si at du bekymrer deg for om han får med seg ting. Det finner de raskt ut av, når de gir beskjeder og slik så ser de jo om han gjør som han skal eller ikke.

 

Oppmuntre ham til å snakke, ta frem en bildebok feks. Men samtidig ikke press ham til noe han ikke vil.

 

Han er sikkert i en periode hvor han samler informasjon og tenker over ting som skjer rundt seg. Han sammenligner seg kanskje med andre og prøver å finne sin plass i verden, og det kan kreve litt tenking og konsentrasjon.

 

Hvordan er han i bhg? Er han sammen med andre barn eller holder han seg til de voksne?

[Gjest]

Neida, jeg er ikke bekymret siden han tross alt egentlig snakker veldig bra for alderen, bare frustert fordi han velger å ikke snakke store deler av tiden ;-) Føler jo at jeg ikke kjenner barnet mitt skikkelig siden han ikke deler noe med meg nesten om hva han tenker, føler, vil osv og det er en ekkel følelse å ha, at man ikke helt kjenner sitt eget barn :-( Prøver og prøver å finne på noe med bare han også, få igang en samtale osv, men ikke alltid så lett å få til med to andre som også krever sitt. Jaja, får tro det går over.

[Gjest]

Han holder seg litt for seg selv. De tok det faktisk opp på sist foreldresamtale (i høst) at de synes han kanksje var litt vel tilbaketrukket, men får mer og mer tilbakemeldinger nå på at han er mer sosial og leker mer med de andre barna, så det er jo kjempebra! Han lekte mest med broren og de eldste når han lekte med noen, men nå er han blitt flinkere til å leke med gjevnaldrene også, og jentene og ikke bare guttene. Fortsatt leker han aller mest for seg selv, men blir da altså merog mer sosial. De voksne henvender han seg stort sett bare til når det er noe, men nå hadde han visst kommet trekkende med bok noen ganger i det siste, så kan jo virke som det går fremover? Håper det! Han er fullstendig normal ellers.

[Gjest]

Han er fullstendig normal når det gjelder snakkingen også mener jeg

 

De i bhg er jo obs på dette virker det som, og de kan gjøre mye for å koble ham sammen med andre barn dersom det skulle bli et sosialt problem noen gang.

 

Men mest sannsynlig så går det seg til, og det hørest jo ut som om han kunne hvile litt på storebror før, og nå når han er overlatt til seg selv vil det nok gli over snart.

[Gjest]

Jeg håper det! Takk for oppmuntrende ord! :-)