Min sønn (5 mnder) liker ikke besteforeldrene sine.....

[Anonym bruker]

Min sønn på 5 mnder er en meget glad og smilende gutt. Smiler til alt og alle og synes det er greit å bli holdt av andre, i allefall etter en liten stund.

 

Jeg har 2 problem:

 

1) Hver gang besteforeldre kommer på besøk, el vi til de, blir han med en gang meget reservert, stille og jeg ser at han misliker sterkt å sitte på fanget deres. Dette gjelder besteforeldre på begge sider. Jg blir rimelig frustrert over at han ikke liker å bli holdt av de og har ikke lyst å gi han fra meg. En gang beg han å gråte bare de kom inn døren...

 

2) Mitt andre problem er at når han da er på fanget deres, ser jeg at han mistrives sterkt, og de gjør ting m han som han ikke liker, som å kaste han opp i luften, tulle m han osv, eller så bare sitter de der uten å aktivisere han (kommer an på hvem som holder) og da ser jeg at han kjeder seg. De klarer virkelig ikke å lese han og det irriterer meg grenseløst. Prøver jeg å ta han tilbake på en forsiktig måte, sier de at jeg bare må sitte og slappe av og få meg litt fri.....eller at jeg må slutte og stresse..... Så tar de seg en tur rundt i huset hvis han blir sutrete og tror at det hjelper. Da sitter jeg der og bare dør inni meg fordi jeg vet han blir ukomfortabel og ikke minst redd, og når han endelig kommer til meg beg han å grine. Jeg unnskylder alltid m at han er uopplagt el sulten.

 

Jeg blir så koko, liker ikke å ha besøk lenger, han blir jo ikke vant til de. Akkurat nå er vi på besøk hos mine foreldre som bor i en annen by, og jeg gledet meg i utgangspunktet men nå gleder jeg meg bare til å reise hjem og få fred. En baby er ikke bare en baby!! De er et lite menneske med tanker og meninger.....

 

Hva synes dere om dette? Er det bare å gi de fra seg for at de skal bli vant til andre? Synes dere jeg er hysterisk? Jeg kjenner jo min sønn best og vil jo bare være en god og trygg mor.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du vil det beste for gutten din og så klart det gjør vondt når du ser at han ikke har det bra.. Sliter litt selv med at jenta er redd/føler seg ukomfortabel, men det er i forhold til oldeforeldrene. Så for vår del er ikke problemet like stort ettersom man ser besteforeldre mer enn man ser oldeforeldre. Likevel har jeg hatt lyst til å gjøre mitt beste for at hun skal kunne få et ålreit forhold til dem. Det vi har gjort er å innføre litt avstand med en gang de treffes. Det vil si at de er 5-6 meter unaa, vinker litt og prøver å få kontakt. Så beveger de seg sakte nærmere. Virker hun ukomfortabel, så går vi tilbake et skritt.. Passer på at hun hele tiden er hos noen hun trives godt med (mor, far eller farmor). Etter litt tid, så synes hun faktisk at det er helt greit å sitte på fanget, og smiler og ler til de. Hadde aldri trodd jeg skulle få se det etter sånn som hun var før.. Vi har forresten to regler når hun "lånes bort".. Alltid ha en leke i nærheten sånn at hun ikke kjeder seg, og ta av briller. Hun blir nemlig vettskremt av briller! Og da spesielt gamle folk med briller. Hvis vi gjør dette så funker det helt fint for oss, så det kan kanskje være verdt å prøve. Forstår jo at du ønsker at besteforeldrene skal kunne være en del av familien og at det kan komme noe positivt ut av besøkene.. Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja, du høres ut som en god og trygg mor, for all del!

men det høres samtidig ut som du ikke er flink nok til å slippe andre mennesker til.

Gutten din må jo bli vandt til å være litt sammen med andre mennesker også, og det hadde sikkert vært bedre om du rett ut sier hva han liker og hva de kan gjøre med han/tulle med han eller lignende når han begynner å sutre.

Et barn som alltid er hos moren, vil bare være hos moren..

Greit nok å være litt mammadalt, men det er to vidt forskjellige ting:)

kanskje han bare har godt av det!

Skjønner at det ikke er noe gøy å se på om han misstrives, men hva med å prøve å la dem gjøre ting med han som han liker at du gjør?

Ikke bra hvis han bare skal være i godt humør så lenge dere er hjemme og ikke har besøk......

 

Du er nok ikke hysterisk, men litt overbeskyttsom vil jeg nok kalle deg;) Og det mener jeg ikke stygt;) Selvfølgelig kjenner du din sønn best, men du må være ærlig å flink ovenfor besteforeldre med tanke på hvordan din sønn liker å bli lekt med, og hvordan han ikke liker. Så går nok dette seg til skal du se!

[Anonym bruker]

Mitt 3. problem er at min far er rimelig arrogant og skal ikke ha noen regler....-han vet alt og ingen skal komme og si hva han skal og skal ikke gjøre.... Her forleden dag ga han min sønn en liten teskje m is da han selv spiste, jeg klikket og han ble snurt fordi jeg ga beskjed om noe. Føler at han tar seg litt vel frihet ift min sønn, som om det skulle vært hans egen. Jeg er bare hans lille datter, og han skal liksom vite alt så mye bedre enn meg.....

[Anonym bruker]

Hi her.

 

Men skal jeg hele tiden underveis informere da? "Nei, det liker han ikke", "nei, ikke gjør sånn og sånn","nå kjeder han seg"- blir jo feil det og. Eller gå etter svigermor i familiebesøk og be henne komme inn igjen m han.....føler det blir så vanskelig. M venninne mine og mine søsken er han helt komfortabel, skjønner ikke hvorfor besteforeldre....

[Anonym bruker]

Ai ai ai.. Houston, we have a problem.. :\ Hva med å prøve å forklare han hvordan du føler det? Si at du tror du vet en måte du kan få sønnen din til å trives bedre i deres selskap og at du gjerne vil prøve dette en gang. Hvis det funker, så har de nok ikke noe i mot det. Og hvis ikke, så har du jo egentlig ikke tapt noe..

Jeg vet at det er vanskelig med egne foreldre som tar seg tilrette som om barnebarna skulle være deres egne barn. Tror nok jeg hadde blitt sint selv hvis noen hadde kommet og fullstendig overkjørt mine regler. Tror det er virkelig på tide å sette ned foten og forklarer at det er du som får alt av problemer som kan dukke opp etter at de har dratt. De har absolutt ingenting med å forandre på dine regler og de vaner du har laget for han. Ja, man er kanskje litt hysterisk. Og,ja, våre foreldre har kanskje masse erfaringer som vi selv ikke har. Men vil det si at vi ikke er i stand til å bestemme hva som er best for vårt eget barn?? Tror du må gjøre noe med dette nå, for det blir absolutt ikke bedre av at faren din får fortsette som han gjør nå.. Og hvis det er vanskelig å snakke med faren din, så kanskje du kunne hvisket noen ord til din mor om dette?

[Anonym bruker]

Barn føler ofte på hvordan foreldrene opplever en situasjon. Dersom du er ukomfortabel, så vil dette smitte over på han. Vet at det ikke er så lett å slappe av, men prøv... At han bare mistrives med besteforeldrene kan kanskje ha noe med at du heller ikke er overbegreistret for å få besøk? Sånn med tanke på at du på forhånd vet hvordan han kommer til å reagere..

[Anonym bruker]

(Hi) Yes Houston, we have a problem:) Men det skal jeg si deg er et evigvarende problem, at min far tar seg litt friheter, det gjelder ikke bare i barnebarn-saken!

 

Jeg får bare sjokk av og til når min far snur han på hodet, like etter han har fått mat, han må jo tenke selv når han så at jeg nettopp ammet for f......Må jeg liksom informere om ALT?? JEG kan godt holde min sønn opp ned innimellom, men det betyr ikke at han syns det er gøy når alle gjør det......blir så irritert her jeg sitter og skriver om det....

[Anonym bruker]

Jeg er alltid like imøtekommende m besteforeldre på begge sider, og hadde ikke noe imot dem i utgangspunktet, ikke nå heller, jeg smiler masse mens han sitter på fanget deres og ser bedende ut på meg...... Jg klarer ikke å stresse ned og drite i det, for han er jo min godgutt som jeg vil skal ha full lit til meg.....

[Anonym bruker]

Hvis du ikke klarer å stresse ned, så hjelper det ingenting. Barn føler situasjonen og din opplevelse av den, like mye som de ser på ansiktsuttrykket ditt. De er faktisk mestere i å avsløre denne typen løgn! Men jeg vet ikke helt hva man skal gjøre med det.. Er så klart viktig at han føler at han har følelsen av å kunne stole på deg, men du kan nok likevel ikke redde han ut av alle situasjoner han misliker. Hmm.. Skal vi bare krysse fingrene og håpe at han vokser det av seg....? Eller satse på en drastisk forandring i bestefaroppførsel?