Gravid...

[Becca83]

Er gravid i uke 6. Det var ikke planlagt i det hele tatt, gikk på p-pillen. Han vil ikke beholde det i det hele tatt. Han sier at hvis jeg beholder det, så vet han ikke om han vil være sammen med meg lengre. Han mener at livet hans blir ødelagt. Vi har vert sammen i 8 mnd, og bor delvis sammen. Med å bo delvis sammen, mener jeg at han bor hos meg, men har fortsatt sin leilighet.

Han synes han er for ung til å bli far, han er 23 og jeg er 24.Jeg tror ikke jeg kommer til å klare å ta abort... Kjenner det så godt på kroppen og begynner å bli veldig glad i den lille spiren inni meg. Noen som har noen råd??

[Anonym bruker]

Jeg har et råd til deg!

Du må aldri la deg presse til å ta abort mot din vilje! Det kommer til å ende opp med at du vil hate kjæresten din for det! Greit at han er ung, men hvorfor tror mange at livet blir ødelagt fordet? Livet blir ikke ødelagt, det blir bare litt annerledes! Man skal da ikke utslette seg selv selv om man får barn? Man har mulighet til å studere, møte venner, ta en tur ut osv for det, det må bare litt planlegging til! Hvis han ikke vil være sammen med deg om du beholder barnet, så kan han da ikke ha de rette følelsene for deg? Han har da selv vært med å lage dette barnet, og kan ikke bare ta letteste utvei!!

[mayzprit86 jente 08 og gutt 11]

det at han mener han er for ung er bare tull, det er bare va du gjør det til!!

har ei venninne som plutselig fant ut at hun var gravid, hun er 19 og samboer 23....

du MÅ ikke la deg presse til abort, da vil du bare slite med det resten av livet.

 

[mitt vakreste barn]

Jeg er samme situasjon som deg, men jeg og barnefar er 33! Da kan du snakke om umoden og barnslig! Han har faktisk vært med på leken for å si det sånn...... og som meg, ikke la deg presse til abort Du og den lille vil klare dette!

[Mammantiltigerogentil]

Jeg og barnefaren hadde kun vært sammen i 4 måneder når jeg ble gravid. En uke senere hadde han stukket av.... Jeg fikk også mye av 'du har ødelagt livet mitt' og 'du gjorde det med vilje, så hvis du ikke vil ta abort så får du ordne deg selv'... og 'jeg flytter utenlands og du ser meg aldri igjen. Vil du virkelig at barnet ditt skal vokse opp uten en far?' i den uken vi begge visste og fremdeled var sammen.... Det var kjempetøft, og jeg har aldri følt meg så presset før i hele midt liv.

 

Jeg valgte å beholde barnet, selvom jeg fremdeles får panikk iblant. Og denne mannen var 39!

 

Man kan altså møte drittsekker hele livet....

 

Det du skal tenke på er DITT liv og det som er riktig for DEG. Ofte kommer gutta tilbake når de har fått tenkt seg litt om og snakket med noen. De må jo også 'få lov til' å bli redde og usikre.... De fleste tar til fornuft når de har fått forsonet seg med tanken på den enorme omveltningen i livet. Du har antakeligvis en fantastisk familie og gode venner som kan være en kjempestøtte i en tid der du har mye hormoner og er redd, lei og usikker. Bruk dem!! Uansett hva du velger vil det være riktig for deg

 

Ta gjerne også kontakt med www.amathea.no hvis du ønsker noen utenfor familien å snakke med i en vanskelig tid. De er trent til å ta seg av jenter/par i din situasjon. Jeg skal melde meg på svangerskapskurs for enslige der