litt sånn deppa her ....

[Anonym bruker]

ser jammen ikke lyst ut for lån og at jeg skal få kjøpt meg noe eget....??

får endel egenkapital etter salg, men det skal jammen se ut til å IKKE holde!

 

+ jeg har ungene nå, ganske permanent. jeg går og ser frem til mer egentid når vi får flyttet til hvert vårt, men hans plan er å være reisende i et par årstid!!

Så da blir mitt liv lik 0.

altså ikke misforstå, jeg er glad for å ha ungene, men litt egentid - tenke på seg selv - få litt sosial stimuli jeg også... + treffe nye folk - ny kjæreste?? (på sikt.......) jeg tror jeg hadde hatt noen av disse behovene!!!!

 

så jeg sitter her og føler hele piffen ble sugd utav meg...

[*kaisa*]

Uff da.. du må jo prøve å ikke tenke sånn heller da..

Drit i hele BF.. har han lyst til å miste all kontakt med ungene sine, og reise i ett par år, så får han skylde seg delv. Da er det jo bare ekstra viktig att du er der for barna dine og viser dem hvor mye du bryr deg!!

 

Angående eget liv, så får man det fint till med unger og! Jeg har aldri hatt noen barnefar til datteren min, men jeg har jo ett liv for det! Det meste kan hun jo bli med på (som ferier, besøk, turer, cafeebesøk osv) bare om om-prioriterer litt, ellers får en (veldig sjelden) barnevakt der jeg kan slippe ut håret og bare tenke på meg selv...

 

Så bare hold ut, vær glad og takknemlig for det du har, så får du deg nok en ny kjæreste og ett fint liv uten BF etterhvert!

 

*trøsteklem*

[Anonym bruker]

takk!

 

det som er det verste er hvordan bosituasjonen min blir, hva jeg får råd til... det ser ut til å bli veldig trangt med økonomien, så det er det som sliter mest....

 

men det kjennes ganske godt at jeg konstant må sitte her også....

så liksom frem til annenhver helg + endag i uka-pusterom, hente meg inn på husarbeid, handle uten unger, komme meg ut en kveld og to.. etc

er bare så skuffa over BF.

han klager over at han ser dem så lite, at de utvikler seg sånn, og det er så vondt å si hadet til dem når han går herfra - og så planlegger han å seila avgårde i 1-2 år!

hvor bra er det for ungene!!???

når han kommer tilbake så har vel vi fått et såpass forhold og rutiner på ting, så skal liksom han bare fortsette der han slapp liksom sånn plutselig!!?? tro at alt er det samme?

 

det gjør meg lite at han blir borte, men det er ungene jeg tenker på, og forholdet deres.

 

men jeg skjønner akkurat nå ikke hvordan ejg skal treffe ny kjæreste, når jeg har så lite barnevakt som jeg har,. kommer meg jo aldri ut...

 

mer trøst - takk )

 

[Anonym bruker]

dytt

[To tette + snart ei med flette]

Om bf melder seg helt ut kan du jo kanskje få litt avlastning gjennom barnevernet?! Er ikke skummelt det, de er der for å hjelpe

 

*trøsteklemmer*

[Anonym bruker]

hei:)

stiller ikke bf opp for barna sine kan du ha krav på avlastningshjem av barnevernet:)

jeg har det ei helg i mnd på de to eldste(0 kontakt med sin far)

 

selv om ikke jeg helt har behovet for å ha de borte så ser jeg at de har gleden av å være der:)

åsså har jeg blitt flinkere til å ta vare på meg selv:))

[Anonym bruker]

hva er det da? hvordan virker det?

 

første tanke var vel mest at nei, jeg vil ikke plassere dem bort... jeg klarer å ha dem selv jeg.....

;-)

[To tette + snart ei med flette]

Har du ikke noe familie, venner etc som kan ha de en natt innimellom da? Det hjelper MYE å bare få sove litt lengre en morgen her og der