kanskje helt idiotisk

[Bulikuli]

men jeg ønsker meg sårt et barn til. Mannen min vil ikke. Vi har det topp på alle områder ellers. Problemet er bare at jeg ikke klarer å slå meg til ro med "bare" to barn. Vi skulle vente til høsten med å diskurere hvorvidt vi skal få et barn til, men diskusjonen er stadig tilbakevenende og tror faktisk mannen har bestemt seg. Han vil IKKE ha flere barn.

 

Forstår han godt også opp i dette og respekterer selvfølgelig hans meninger, men så er det dette ønsket om et barn til da.

 

Hvordan skal vi bli enige og hvordan skal vi egentlig bli enige om hvem sine behov som er viktigst? Ikke minst, må jeg slå meg til ro med at det ikke blir flere barn? Ingen som har noen supre tips til trylledrikk som kan endre hans meninger? ;o)

 

Vi har forøvrig god økonomi, hus, bil, jobber, tid etc for å bringe et barn til til verden.

 

Mange tanker, men håper noen i samme situasjon vil dele sine tanker og erfaringer med meg.

[Nusse_83]

Hjelper kanskje ikke men jeg har ei venninne som har to barn nå, hun synes det er foreløpig nok med to mens mannen vil ha tre. Så han sier at om hun bare vil ha to så skal han ha tre om det så er med ei anna dame Han er jo en spøkeful da...

 

Hvor gamle er ungene dine da?

[Bulikuli]

Tenker noen ganger at jeg kanskje burde revurdere forholdet, men ville ALDRI forlatt han pga at han ikke ønsker et barn til.

 

Vi har en på 3 og en på 1.5 år. Forøvrig er det uaktuelt å vente noen år for å få en atpåklatt. Vi begge har vært enige om at dersom vi skulle lage en til måtte vi starte prøvingen til høsten. Det er liksom nå eller aldri.

[:::) Frøken Velferdsrett]

det er ganske forsjell på en 1,5 og en 2 åring. kansje mannen din ombestemmer seg når småen blir litt mer selvstendig ;-)

[Sivalur]

Tror ikke du kan tvinge noen til å få barn...

 

Har ei venninne som var i en tilsvarende situasjon. De hadde to, hadde etter førstemann snakket om at de ville ha minst tre, kanskje fire. Etter andremann ble det en smule mer travelt og mannen ble betenkt med tanke på nummer tre. Da nummer to var et par år, tenkte min venninne at det måtte bli nå hvis det skulle bli, hun begynte jo også å bli eldre. Hun hadde ikke 'mast' så mye på han om det, men de hadde jo diskutert det noen ganger. Så en dag gikk hun helt rolig til han og sa at nå må du nesten bestemme deg om du vil ha en til eller ikke. Du vet hva jeg vil. Men hvis du ikke vil så er det ok, men da må vi gjøre noe med alle barneklærne og utstyret, begynne å gi det bort eller selge, for nå er det så fullt i kottet. Etter et par dager kom mannen og sa at han ville prøve på en til og de får tredjemann snart.

 

Hvis dere ikke skulle snakke om det før til høsten så ville jeg kanskje prøvd å ikke tatt det opp så mye. Og så bare spørre til høsten. Men igjen, har han bestemt seg og absolutt ikke vil, så kan du ikke tvinge han. Og du har tross alt to barn...

[Bulikuli]

han sier det samme og forstår han som sagt. Det plager meg bare at jeg ikke klarer å godta det inni meg. Syns det er helt forferdelig. Misforstå meg rett, jeg er kjempe fornøyd med det jeg har, bare ikke 100% fornøyd. Skulle ønske dette behovet slapp taket.

 

Får kanskje prøve å ikke snakke baby i det hele tatt og ta det opp til høsten i stedet.

 

Takk for svar forresten godt å få luftet tankene her.

[Gjest]

Har du spurt han om hvorfor hans ønsker betyr så mye mer enn dine da? Jeg mener det at så lenge man har råd og mulighet til å få et barn til så burde det ikke være noe i veien for å få en til heller. Man angrer jo aldri på de barna man får, bare de man ikke får

[Bulikuli]

Ja, han mener at jeg har jo fått "drømmen" min om barn oppfylt siden vi allerede har to.Jeg mener det er et dårlig argument siden begge barna var veldig uplanlagte (samtidig som de var hjertelig velkomne). Jeg har lyst å planlegge det og nå som forholdene ligger til rette ser jeg ingen grunn til å ikke få et til.

 

Han sier også rett ut at han ikke er så glad i barn at han ikke ønsker å tilbringe resten av livet som småbarnsfar. Litt flåsete skrevet, men det er det som er poenget. Han vil gjøre andre ting enn å ta seg av barn og ser fram til barna blir mer selvstendige. Han har nok hengt seg veldig opp i at småbarnstiden er travel og klarer ikke se at fremtiden også bringer masse hygge,