Dilemma *litt langt*

[Silvermist med Juli jente]

mamma giftet seg på nytt for ca 2 år siden.

jeg har ikke kontakt med den nye mannen og hans to barn.

kjenner ingen av dem.

 

med tanke på dåpen som kommer i august så har jeg lyst til å kun invitere nærmeste familie.

og da tenker jeg ikke på denne mannen og de to barna.

 

jeg vil helst ikke ha kontakt med dem overhodet men mamma planter inn i hue på disse to barna gang på gang at de skal bli onkel og tante.

selv om jeg har sagt at de ikke blir det.

de skal visst få gå på masse trille turer og ha babyen min på overnatting.

uten at å spørre meg om dette kunne vært greit.

 

skal selfølgelig velge mat, kaker og dåpskjolen.

jeg har visst ikke noenting å si her.

 

hun var helt på trynet da vi giftet oss i september i fjor.

hun skulle egentlig ikke komme pga konflikter mellom oss.

men jeg følte jeg måtte ta henne med, fordi hun er moren min.

noe jeg i dag angrer på.

hun forstår ikke at jeg har mine ønsker.

og tar ikke nei for ett nei.

det er så frustrerende at jeg ofte sitter å strigråter fordi jeg blir så oppgitt over henne...

 

må jeg da invitere disse "nye folka"?

har mest lyst til å glemme hele dåpen.

samme følelsen jeg fikk med bryllupet pga dette.

men da blir det ett rent hælvette her.

 

 

hva i svarte skal jeg gjøre??? =( =(

 

[nr-4-i-oktober]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Da jeg ble gravid med min tredje fikk jeg nesten angst fordi vi måtte gjennom en ny dåp, med samme styret på forhånd. (høres helt forferdelig ut men...)

 

Her hadde vi en periode et helvete før dåp, bursdager, jul, 17.mai og hver minste ting pga min svigermor og hennes nye kjærester (som det har vært en del av). Hun har omtrent truet oss for at disse nye flammene skulle få være med, og vi har funnet oss i alt for mye.

 

Mitt råd til deg- med erfaring i hvilke kameler jeg har svelget- er å gjøre hva du føler for er best for deg og dine nærmeste. Dåpen er deres dag- med den lille babyen i fokus, Man tjener som regel veldig lite på å skulle gjøre alle andre til lags..

 

 

[maria isabell]

hørest ut som min mor;) ikke lett,men eg prøver å holde kontakten,blir ofte sint å skuffa...det sliter,men hu er mammaen min og hun er egentlig snill...innviter alle i dåpen,kanskje mannen hennar og du blir venner og han kan stappe litt fornuft inni hode til din mor:)

[Kjerstipusen og Ane-mor]

For å være helt ærlig så syns jeg du er egoistisk nå! Hvorfor nekter du å ha noe med disse "nye folka" å gjøre? Er det pga en eller annen misforstått lojalitetsfølelse til faren din? Da er det i så fall på tide å "wake up and smell the coffee"! Foreldrene dine har skilt seg og ikke noe du gjør kommer til å bringe dem sammen igjen. Moren din har giftet seg med denne mannen, noe som tyder på at det er seriøst-de har tenkt å holde sammen. Hva gir deg da retten til å gå inn og prøve å sabotere dette? Burde ikke du nå være voksen nok til å innse at det viktigste er ikke hva du mener om fyren men at mamman din er glad i ham og har det bra sammen med ham. (Vel og merke med mindre typen er et rasshøl, men det virker det ikke som han er utfra det du skriver).

 

Nei, jeg syns du skal prøve å godta tingenes tilstand. Bli kjent med folka-kanskje du får deg en positiv overraskelse? Jeg syns ikke du på død og liv må invitere barna hans, selv om jeg personlig ville gjort det. Men mannen hennes "må" du invitere! Man inviterer ikke bare den ene delen av et ektepar!!

 

Vet jeg er litt krass nå, men det får gå...

Klem fra meg som gleder meg til å invitere både forelder, steforeldre, søsken og stesøsken til dåp og andre festlighetet (steike, vi kommer til å bli mange :) )

[Silvermist med Juli jente]

synes du trår langt over grensa nå.

 

tror du har misforstått.

synes du drar "han" litt langt inn i saken.

det er ikke de som er problemet.

det er henne!!

 

jeg aldri hatt ett godt forhold til moren min.

det at foreldrene mine er skilt er jeg mer enn takknemlig for.

da jeg slipper å ha så mye med henne å gjøre etter alt som har skjedd i barndommen min.

(sliter med sosial angst og agorafobi pga en helt for jævlig oppvekst, uten å gå mer inn på den...)

 

det at hun giftet seg på nytt er fint for hennes del.

ikke noe galt i det.

men når jeg såvidt har og vil ha kontakt med henne synes jeg det blir helt feil å ta med hele familien hennes.

 

 

så det er ikke det at jeg vil ha "mammaen" min for meg selv og ikke klarer å godta at foreldrene mine er skilt.

det er det beste som noengang kunne skjedd..

 

 

takk for ett fint svar!!

 

 

 

 

 

 

 

 

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Ok, greit da beklager jeg at jeg var litt krass. Sånn som jeg leste innlegget ditt virket det som at det var "de nye folka" var det største problemet. Men det er det jo tydeligvis ikke. Når hun har gjort oppveksten så ille for deg skjønner jeg at du ikke vil ha henne der. Har ingen erfaringer eller råd å komme med da, men ønsker deg og dere lykke til!