Gjest Skrevet 8. april 2008 #1 Skrevet 8. april 2008 Må bare få ut litt frustrasjon. Og tenkte at jeg kunne samtidig snike til meg noen andre positive vinklinger på denne saken: saken er den at min lilleM har 1 årsdagen sin ganske snart.. Og jeg vil gjerne feire denne for ham. Og da med HELE familien hans. Men iom at det ikke er "vår" helg storeM er hos oss, så passet det biomor dårlig at vi skulle feire dagens hans kl. 12:00 på den aktuelle søndagen. Så om vi ikke heller kunne utsette det til rundt 16:00, for da fikk de det ikke så travelt den dagen... AAaaaaaaaaaaaaah!!! Jeg kjenner jeg blir kokende varm i trøya! Skal HUN bestemme når vi skal feire VÅR sønns bursdag? Bare fordi de ikke gidder å stå opp tidlig på søndag? Jeg vet jeg sikkert er kjempeirrasjonell akkurat nå, mange faktorer som spiller en rolle, men kjære vakre vene, hvor blir det av fleksibiliteten da? Vi har alltid vært fleksbible med tanke på feiringer av bursdager hos mor. Uansett om det er familie eller stefamilie. Her i huset blir det sjeldent feiret bursdager: min samboer er ikke så glad i slikt, så vi krever lite på den fronten. Men jeg akter ikke å la lilleM lide under pappaens manglende entusiasme for bursdager. Han skal feires. Og jeg hadde håpet at det var med sin storesøster også.. - Er det jeg som er irrasjonell og lite fleksibel eller har jeg rett til å føle meg like vonbråten som jeg gjør?
Attpåklatten :-)™ Skrevet 8. april 2008 #2 Skrevet 8. april 2008 Kan forstå at du blir vonbråten over at den ene parten er lite fleksibel når dere selv er det til stadighet. Samtidig ser jeg også at kl 12 på en søndag kanskje er litt vel tidlig for bursdagsfeiring for en del, men meg om det.... Hva med å evt flytte bursdagen et par timer frem til kl 14, så møtes man på midten, de som liker å sove lenge kan fremdeles gjøre det og alle har bidratt med en liten skjerv hver? Det er jo nettopp slike ting som dette, som egentlig ikke i utgangspunktet er en big deal, men som i konstellasjonen mine, dine våre ofte skaper irritasjon og frustrasjon. Du er en oppegående og flott stemor som tar hensynet til barna først, dette er mitt inntrykk av deg:-) Men å blåse ut i ny og ne er da virkelig lov, for både den ene og den andre:-) Håper uansett at dere finner en fleksibel løsning så alle kan få være med og feire lille M som fyller et helt år!!!
coscos Skrevet 8. april 2008 #3 Skrevet 8. april 2008 Hei! Jeg synes dette her er helt hårreisende! Dette her er jo en helt spesielle anledning, skulle bare mangle at de ikke kunne tilpasse seg dere denne ene dagen. Synes ikke at 12 på en søndag er tidlig. Det er etter "kirketid"... Vi har også tenkt å ha 1-årsbursdag kl 12.00. Synes at når man har bursdagsselskap for de små, så må vi andre tilpasse oss tiden det passer best for dem. Trodde "alle" hadde forståelse for det. Det sier de i hvertfall i vår familie. Hele tiden når vi skal på besøk eller de skal komme hit, så spør de når lille M skal sove, slik at de kan komme etter det. Jeg støtter deg fullt og helt. Men, kan det være en ide om dere henter storeM? Da er det jo bare henne som trenger å ordne seg, og så kan jo resten av familien gå tilbake til sengen :-)
tebekaa Skrevet 8. april 2008 #4 Skrevet 8. april 2008 Jeg synes ikke du er irrasjonell, for hele poenget er vel at klokkeslettet skal passe best for bursdagsbarnet? Ikke så lett å snu om på soverutiner o.l. selv om det er bursdag. Nei, du har min fulle sympati, men prøv å ikke koke over da, for da blir det så vanskelig å forsvare tidspunktet overfor en biomor som allerede har "vondt for det". Har selv en søster som faktisk ofte forventer at resten av verden må rette seg etter hennes behov og ønsker, og da gjelder det ofte å "holde igjen" litt. Selv om man har mest lyst til å brøle. Men det kommer det dessverre sjelden noe godt ut av (har prøvd ja), så det er nok best å la være. Søs gjør det ikke fordi hun er ond, hun har bare vanskelig for å sette seg inn i andres ønsker og behov. Må ha litt "hjelp", og noen ganger MYE hjelp. Høres ut som det er litt av det samme med biomor. Prøv med teskje før du tar spaden, det er mitt råd. Lykke til med feiringen! Jeg er sikker på at den blir fin, og krysser fingrene for at alle klarer å legge til side irritasjon og uenighet for bursdagsbarnet denne spesielle dagen.
Natteravnen* Skrevet 8. april 2008 #5 Skrevet 8. april 2008 Syns nok at biomor her kunne sendt storesøs heim til det tidspunkt som bursdagen var, det er ikkje så ofte slike ting skjer nei. Så eg syns du har rett til å føle som du gjer. Samtidig må eg seie at eg hadde syns at kl 12 er litt tidleg, både pga soving for minsta og div. So personleg hadde eg nok valgt kl14, men om 12 passar best for deg er det nok det du bør velge.
Gjest Skrevet 9. april 2008 #6 Skrevet 9. april 2008 Hei igjen jenter, og takk for støtte og gode råd.. Jeg er ikke lenger så sint. Men vi har ikke kommet til enighet. Vi har blitt enige om at tidspunktet kl. 12 er urokkelig. Dette fordi det passer med soving til bursdagsbarnet og det faktum at vi har familie og faddere som bor et stykke borte (Molde, Trondheim og Sørlandet), som skal reise hjem denne dagen, og som ikke kan vente til alt for sent pga deres små barn. Og ikke minst, lett å gjøre de siste forberedelsene mens han sover og ikke klatrer i bena hele tiden.. For oss er ikke 12 tidlig når vi er oppe kl. 06:30 hver dag med mini. Da har vi hatt en lang dag allerede og han har nettopp våknet fra første soving. Så han får fulladede batterier til sin egen festivitas! Storesøster får komme når det passer mammaen hennes. Er det etter at alle gjestene har reist, så får mor ta den støyten med sin egen datter, vi kan desverre ikke la mor styre livet vårt! Og det er vi heldigvis enige om begge to. Vi har ingen planer om å skåne mor der heller! Men når storesøster dukker opp skal hun få gi broren sin gave og spise litt kake og kose masse med ham... Vi skal ikke frarøve henne den muligheten.. Nå skal jeg fokusere på å gjøre den spesielle dagen til noe fint, for oss alle. Jeg kjenner at denne dagen er litt spesiell, for meg, fordi det er nøyaktig 1 år siden jeg fikk lagt lilleM på magen min og følelsen av hjelpeløshet og samtidig overveldende kjærelighet veltet inn over meg.. Jeg akter ikke å la denne dagen bli ødelagt av bagateller..
Attpåklatten :-)™ Skrevet 9. april 2008 #7 Skrevet 9. april 2008 Det er flott at dere har tatt en avgjørelse om feiringen og står i det:-) Skjønner mer klokkeslettet når du forteller om soving og familie også;-D Og det er som du sier, en bagatell. Kos dere masse!!
coscos Skrevet 9. april 2008 #8 Skrevet 9. april 2008 Hei igjen! Så godt at du har kommet frem til en løsning, og at du ikke lar noen andre ødelegge feiringen. At dagen er "litt spesiell" er vel en understatement :-) Tenk, at det har gått 1 år siden han ble født! Tror nok jeg blir overveldet av følelser når vår dag kommer. Du får kose deg masse og tenk på hvor mange som er glade i deg!
Plutseliten :) Skrevet 9. april 2008 #9 Skrevet 9. april 2008 Ja hold på det tidspunktet som passer best for dere. Det er dere som arrangerer og bestemmer tidspunktet. Dagen blir rar ja...det er sikkert...det er en merkedag,og tårene sitter løst hos oss mammaer Lykke til med forberedelsene,det er det som skal ha fokus...og ikke bruk energien din på "støy".
Gummelillan Skrevet 9. april 2008 #10 Skrevet 9. april 2008 Skjønner deg kjempegodt jeg. Er 5 år siden pappaen til min eldste og jeg skilte lag, men slikt har vi alltid fått til og begge sider har vist fleksibiltet slik at vår storesøster faktisk da har fått det beste fra begge hjem. Nå har imidlertid pappaen etablert seg på nytt. De har flyttet inn like ved og jeg ble kjempeglad da det skjedde, men så viser det seg at plutselig har alt sånt blitt vanskelig og nesten ikke vits å spørre. Og jenta selv får heller ikke noe hun skal si. Har gått glipp av både bursdagsfeiringer, håndballkamper etc bare for at det ikke passer den nye stemoren. Så nå når vår (gummismannen og meg) yngste fyller år om et par helger orker jeg faktisk ikke å spørre en gang. Heldigvis er det snakk om en 2 årsdag så vi tar det heller helgen etter... Men jeg skjønner deg veldig godt! Det å la andre mennekser styre hvordan en selv feirer med familien føles på ingen måte godt. Kjenner bare at for egen del orker jeg ikke ta den "fighten" akkurat nå. Og så trøster jeg meg med at den dagen ungene virkelig er store nok til å bestemme selv, så er ikke dette akkurat oppførsel som vil belønnes...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå