Gå til innhold

dere som er sykemeldt helt eller delvis..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Dere som er helt eller delvis sykemeldt i svangerskapet. Hva er deres årsak til dette?

 

Jeg føler jeg ikke har "grunn nok" til å sykemelde meg, derfor går jeg på jobb hver dag. Dvs. jeg var jo sykemeldt uken som var. Hadde en blødning den helgen og endel væske som kom ut, (helt tynt og lyst som vann..) var helt nede. Sliten, svimmel og ør. Legen tok en sjekk på meg , barnet hadde det ok og hun mente at alt kunne skyldes stress.. Fikk en ukes sykemelding da.

 

Daglig leder i en velvære butikk med hele og fulle ansvaret for den daglige driften.. Har vært underbemannet her en tid og i tillegg til å ha måttet fylle de ekstra vaktene ingen andre kunne ta, har jeg hatt folk på intervju og en i opplæring. Alt dette gjennom 1.trimester. Gikk fint, men kjenner jeg nå er veldig tung og sliten... Er nå i uke 18. Ung sprek så føler jeg burde tåle dette.. :-(

Mye mas om omsetningstall fra kontoret hele tiden.. "hvordan kan vi bli bedre", "hvordan gjøre butikken bedre".. jobb som jeg må ta med meg hjem, og alt er mitt ansvar.. ikke engang helt stille da jeg var sykemeldt...

 

Litt flau over å klage sånn, men føler bare for å få det ut..

Tåpelig å stå her å tenke at "det hadde jo kanskje vært smart med litt merfri fra dette maset nå i og med jeg kjenner det sliter på meg".. men føler meg teit som tenker sånn.. Føler ikke at DET i seg selv er gyldig grunn om jeg går til legen med det...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg var først sykemeldt pga kvalme, nå er kvalmen blitt bedre, men nå er det høyt blodtrykk, bekkenløsning og en infeksjon. Forrige svangerskap var jeg ikke borte en eneste dag. Utrolig at det kan være sånn forskjell. Min jobb er veldig stressende og det forverret kvalmen veldig. Har gitt sjefen beskjed om at han bare kan finne en vikar først som sist, for bekkenløsningen blir jo sjeldent bedre etterhvert.

Skrevet

Ta deg en mnd sykemelding med GOD samvittighet !! Vær heller tilgjengelig på tlf hvis det skulle oppstå problemer på jobb.

Skrevet

Jeg er 50%sm. Har ikke jobbet fullt siden jeg fant ut at jeg var gravid, først pga kvalme og nå pga en infeksjon. Har slitt med dårlig samvittighet for å være sm, men får rett å slett ikke lov å jobbe mer. Syns det er vanskelig å være borte fra jobb, for mange av oppgavene mine tar ikke hensyn til at jeg er 50%sm, men gjør så godt jeg kan.

Prøver å tenke at det er ingen som har godt av at jeg sliter meg helt ut..

Lytt til kroppen din - det er bare du som kjenner hva som er best for deg.

Skrevet

det er du som kjenner kroppen din best! Lytt til den, og ikke bry deg om forventninger om at du skal være på topp. Er selv sykemeldt, nå pga kvalme, men hvis jeg hadde vært i dine sko, hadde jeg og sykemeldt meg!

 

Håper du finner ut av hva du skal gjøre! ;)

 

Lykke til

Skrevet

Jeg er sykmeldt fordi jeg er så sinnsykt kvalm både morgen og kveld, og kan nesten ikke spise en ting uten å få halsbrann.. er sliten og trøtt, og føler meg som et dass.

 

 

Skrevet

er 100% sykelmeldt pga ryggproblemer og bekkenløsning...

Skrevet

Jeg har svangerskapspermasjon fra studiene mine (og sykemelding) pga at jeg synes presset ble for stort, og at bekkenet og kvalmen plaget meg såpass mye at jeg alltid følte at jeg hang etter i studiene. Nå studerer jeg ved en skole hvor det er svært høyt tempo hele tiden, man kan ikke engang ha en deltidsjobb ved siden av...og da ble det vel mye å være gravid, noe som i seg selv kan føles som en heltidsjobb til tider;-)

 

Jeg synes det er kjempeviktig å ta hensyn til seg selv når man er gravid, og ikke utsette kroppen sin for unødvendig mye stress.

Skrevet

Er sykmeldt pga av 3 aborter i 2007, har en stressende og fysisk hard jobb med myye mennesker hele tiden rundt meg og myyye gåing på hardt gulv og tunge løft og usansynlig ugunstige løftestillinger..

Begynte å blø i 6 uka og igjen så har vært sykmeldt fra da og ut svangerskapet, har heldigvis en forståelsesfull sjef så det går helt fint...man er ikke gravid så ofte i livet at man ikke kan ta hensyn til seg selv de få mnd man er det :)

 

Skrevet

hei! jeg tenker og litt som deg, føler ikke jeg har en"gyldig" grunn til å sykemelde meg..Sist sv.skap hadde jeg bare meg selv, og en liten leilighet, nå har jeg et lite barn, jobb på kvelden, hund og stort hus..Er helt tappet for krefter..Er 24 uker nå, og sliter med husarbeid, og å bøye meg..mye halsbrann, sure oppstøt og smerter i rygg og bekken..

Skrevet

først var jeg sykemeld på blødninger fra uke 8-12, så ble jeg frisk meldt igjen... så begynte jeg og slite med noe vi enda ikke vet hva er, men hosta så jeg brakk meg, fikk ikke sove, og det bare peip i meg når jeg pustet..var igjennom en rekke tester og legen tenker astma, og satte meg på astma medisin, sykemeldte meg for og se om det hjalp, det hjalp litt, så jeg ba om kun 50% sykemeld, etter 3 dager på jobb var jeg helt nede igjen, måtte bruke mer medisin osv.. legen min vil ikke at jeg skal bruke så mye medisin nå som jeg er gravid, så han bestemte at jeg ikke fikk jobbe... da sykemeldte han meg 100% fra m17 mars til 30 april, skal tilbake til han 29 april for og se om han skal fortsette sykemeld, og vist jeg ikke blir overraskende bedre, så tviler jeg på at jeg får gå tilbake på jobb,,, har en fysisk tung jobb, går og står hele tiden, til tider mye stress, og ansvar.

 

har dårlig samvittighet jeg å, men jeg må høre på kroppen min:(

 

Skrevet

Jeg var helt sykmeldt i to uker på grunn av oppkast og kvalme. Begynte på jobb igjen da kvalmen ga seg, men ble skikkelig dårlig form igjen. Prøvde likevel å presse meg, tenkte at dette skulle jeg greie, men formen ble verre for hver dag og det endte med at jeg måtte gå hjem fra jobb med kraftige mage smerter. Nå er jeg 50% sykmeldt, og det fungerer bra. Du skal ikke ha dårlig samvittighet om du sykmelder deg. Husk at det er du og den lille i magen som er viktig nå. Og det er ingen som takker deg om du presser deg til å jobbe når kroppen skriker at du bør ta det med ro.

Skrevet

Jeg og følte det slik som deg lenge.Jeg jobbet som nattvakt,lange vakter med mye stress og tunge stell.Hadde ikke samvittighet til å sykelmd meg.Er nå i uke 28 og er 100% sykemeldt.Sovnet på jobb,hovnet opp i bena og sov 2 dager etter hver vakt så det gikk ikke lenger.Jeg forklarte dette til legen og det var ikke noe problem å få han til å forstå.. lytt til kroppen din og ta det rolig.Jobben min påla meg en masse ekstra jobb og tok ikke hensyn i hele tatt..

Skrevet

Takk for mange gode og forståelsesfulle tilbakemeldinger!

 

Kom hjem fra jobb i ettermiddag og var bare så frustrert, sliten, ør og lei meg..Ok, det heter jo at følelsene lett kan ta litt overhånd nå pga alle hormonene.. men dette hadde jeg nok reagert på selv i "ikke gravid tilstand".

 

Etter graviditeten ble offentlig gjort (på jobb) virker det ikke som de har samme tillitt til meg lenger heller, til tross for mye press.Hadde det da vært sånn at de viser forståelse og hjelper meg tilrettelegge jobben med å frita meg fra endel ansvar og/eller stiller opp om jeg skulle trenge det så hadde det vært knall, men det som skjer er noe helt annet:

 

Det er konstant press på salget mitt, omsetning og basket mas. I tillegg til alt det vanlige ansvaret jeg har over meg til vanlig.. Dette presset har nå økt veldig.

 

I tillegg føler jeg de i stor grad overkjører meg. ikke lenger stoler på at jeg strekker til på jobben.. Foreks. i dag :

 

De kommer uanmeldt ut til butikken. ( to kvinner fra kontoret. Single karrierekvinner i 30årene som jobber under sjefene).Denne butikken jeg har styrt i to år med knall resultater. Det er "min butikk" og her har jeg "mitt team" som stoler fult og helt på meg.. Følt meg dyktig og vært stolt over hva jeg har fått til. Men i dag kommer de og skal "fikse på ting".. Endrer på utstillinger, forandrer på plasseringer, henter varer på lageret, skal "lære opp" mine ekstrahjelper, endre på mine vaktlister (selv om det er jeg som kjenner butikkens behov og vet når der trengs folk).. og alt foregår "over" meg.. Ikke spør de meg om råd, ikke lurer de på hvordan det går med meg for tiden...

 

Så fra syting til faktisk problem : jeg presses på noen punkt og må ha alt fulle og hele ansvar, kontaktes til alle døgnets tider samtidig som de kan komme og overkjøre meg når det passer de, få meg til å føle meg utilstrekkelig..

 

Ekstrahjelpene i butikken reagerte også innmari på det idag.. "det er jo du som bestemmer her er det ikke?" spurte hun.. "ja det bruker å være det" var alt jeg hadde å si..

 

Føler de har kommet inn på denne måten nå pga min graviditet.. Føler jeg er alene om ansvaret for driften samtidig som jeg ses som utilstrekkelig.. vasnkelig forklare men tapper meg for krefter..

 

Er det normalt å behandles slik når gravid i vanskelige bedrifter?

 

 

Skrevet

Jeg er sm pga hjertet, er under utredning.. Er noen ganger så ille at jeg kan kjenne hvert hjerteslag, og at jeg er gravid ,med hjertebanken det medfører, hjelper ikke akkurat på tilstanden min.. Har også bekkenløsning, men er ikke sm pga det (trenger jo ikke 2 diagnoser til nav) Jeg jobber til daglig i klesbutikk, og har lært at ingen takker meg om jeg jobber til jeg stuper.. Ta vare på kroppen din og helsa, barnet trenger at mor er så frisk som mulig.. Driiit i hovedkontoret, de tenker kun tall og resultater..

Skrevet

Helt sant:

En skal ta vare på seg selv og hovedkontoret ja, de er bare opptatt av tall og resultater.. Tror ingen kommer og takker meg om jeg sliter meg ut nå..

 

Men føler også jeg overdriver.. selv om andre reagerer på hva som skjer , så bør jeg da tåle psykisk press og stress...? Det er jo fysisk som er dirkete skadelig tenker jeg... men fælt likevel og kjenne på at kroppen sliter seg ut og jeg ikke orker annet enn å gå hjem til sofakroken etter jobb...

Skrevet

Hei =)

Jeg er sykemeldt 75% er i uke 25..

Er sykemeldt pga bekkenløsning og stressende jobb.

 

Skrevet

En lege kan ikke skrive sykmelding for sliten. Men psykisk ubalanse kanskje, eller depresjon. Jeg vet jo at det du skriver er helt normalt. Men legen må ha noe å krysse av i diagnosepapirene sine med. Orker du ikke jobbe så orker du ikke. Babyen er viktig, og du er viktig. Ikke la deg knekke.

Skrevet

Hei!

 

Ta signalene på alvor, og ta det med ro i 1 mnd. Jeg er i uke 15, og jobber 40 % Er hjemme 2 dager i uken, og jobber noen timer de dagene jeg er på jobb. Er sliten, bekymret og vondt i magen. Men husk: Ikke bli sykmeldt, men få svangerskapspenger. Da går det ikke ut over sykemeldingsrettighetene dine. Dette kan jordmor informere deg mer om. Det går først an å prate med jordmor om at du er sliten, så henvisr hun deg til lege med anbefaling om å ta det med ro ei stund. Det var slik jeg gjorde det.

Vi har tross alt et lite barn i magen å ta vare på. Hvis ikke vi har det bra har heller ikke barnet det bra.

 

Lykke til, og ha en fin dag.

 

 

Skrevet

Jeg ble 100% sykemeldt allerede så tidlig som uke 8 pga mistanke om tidlig svangerskapsforgiftning så fikk beskjed om og ta det med ro og ikke anstrenge meg på noen måte, så kom kvalmen og kynnerne og bekkenløsninga..

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...