Anonym bruker Skrevet 8. april 2008 #1 Skrevet 8. april 2008 Fikk telefon fra eksen hans. Han skylder enda penger på deres felles lån, noe som også sår utover henne. Hun mente han skyldte mer penger, på bilen han hadde før, pc kjøpt på avbetaling osv.... Jeg har spurt han før, jeg spurte igjen. Han sier han ikke har ubetalte regninger, han sier han ikke har lån eller gjeld. Jeg ringte til gamle husverten hans, han skylder nærmere 50 000!!! Jeg leter gjennom brevene hans, der ligger inkassokrav, uåpna brev fra politi og bank. Jeg konfronterer han, han reagerer med taushet, lukker seg, vil ikke snakke om det. Regningene ligger her enda, hoper seg opp. Det er 30 dager til termin. Vi skal ha barn sammen. Han er ikke åpen og ærlig mot meg, og det er det som sårer mest. Han har verdens vakreste smil, verdens tryggeste favn. Jeg elsker han så høyt. Jeg ser på han og jeg vet han lyver til meg. Det er ikek snakk om å gi opp, det er ikke snakk om å gå fra han nå. Men jeg når ikke fram til han, jeg vil hjelpe! Vi kan løse dette sammen. Det er ikke noe vits å presse han, han bare låser seg mer. Holder seg unna meg, er redd for å bli konfrontert. Jeg har funnet regnigner og inkasso på tilsammen 100 000,- Er det mer? Han er ikke aleine om å opparbeide seg så stor gjeld. søstra mi skylder penger, typen hennes skylder penger, eksen skylder penger. Alle prøver å gjømme på det til det blir for stort. Til strømmen stenges og de blir trua med utkastelse. Hvorfor vil han ikke snakke til meg om dette
Anonym bruker Skrevet 8. april 2008 #2 Skrevet 8. april 2008 Det er sykdom. Psykisk. Et flettverk av skam, total fornektelse og en hel del annet. Det er stygt. Og det både kan, OG VIL, bli enda styggere om han ikke snart tar grep om hva som er i ferd med å skje. Det er to ting du kan gjøre. Den ene er å forsøke å nå frem, og forsøke å hjelpe ham. Gjeldsrådgivning, gjeldsordning, slike ting. Psykolog hadde dessuten vært nyttig. Men - han må være med på det selv. Du kan ikke styre dette alene. Hvis du ikke når frem, og nå sier jeg ikke hvor lenge du skal prøve, det er det bare du som kan bestemme: Kom deg unna før han drar deg og ungen ned i møkka med seg. Jeg mener det. Dette kommer til å gå utover DEG og BARNET ditt. Gå før det er for sent. Og dette er kynisk som faen, men det er også sant: Hvis du går, VIL du på sikt finne en bedre mann å elske, en som ikke kommer til å ødelegge livet ditt med økonomiske demoner. Og vet du hva? HAN vil faktisk ha et vakrere smil, og en tryggere favn, for det er ikke spøkelser rundt ham. Du er ikke trygg hos noen som lyver om sånt. Ingen er det, ikke barnet ditt heller. Vil du at barnet ditt en dag skal se at alt dere eier må selges unna? Vil du at barnet ditt skal se brev til pappa fra inkassobyråer, politi og forliksråd i postkassen? Vil du at barnet ditt skal se alt dere hadde sammen rakne? Jeg så de tingene. Og jeg lover deg, jeg skal ALDRI se dem igjen, og ikke barnet mitt heller. Bruk alle krefter du har til å få ham på skinner igjen, eller gå. Det er bare disse to valgene som fungerer.
Anonym bruker Skrevet 8. april 2008 #3 Skrevet 8. april 2008 jeg ringte mamma'n hans. Han har tydligvis ikke fortalt foreldrene sine noen ting. De komemr hit så vi kan ta en prat med han etter jobben i dag. Han kan ikke rømme fra det. HI
Anonym bruker Skrevet 8. april 2008 #4 Skrevet 8. april 2008 jeg har! har skrevet om det i dag på denne siden. pengeproblemene forsvinner ikke om man bare overser at man har et problem. grrr... håper dte ordner seg for deg. vet hvor surt det er å være i økonomisk krise.
Anonym bruker Skrevet 8. april 2008 #5 Skrevet 8. april 2008 ringt mamman hans?? er han ikke voksen??? gud for en kjerring du er. Kunne latt dere ordne opp i det uten og blande inn andre.. Ikke rart han ikke har turt å si noe
Anonym bruker Skrevet 9. april 2008 #6 Skrevet 9. april 2008 Hei. Jeg og mannen min opparbeidet 400 000 i gjeld bare på tull når vi var 18 \19 år og vi har bokstavlig talt vært gjennom helvete. Vi var naive og ville leve livet og enda vi begge jobbet betalte vi kun husleie og strøm andre regninger ble bare liggende. Når vi da ble i midten av 20 årene og forsto hvilken to idioter vi hadde vært. Oppsøkte vi økonomisk rådgivning og psykolog og i dag i 30 årene er vi snart helt gjelds frie fortsatt sammen og har det godt sammen , så det er mulig. Men gud og mye vi har kranglet og slitt pga den gjelden. Ønsker deg lykke til, og det at du har oppsøkt foreldrene hans er hvertfall bedre en og sitte og vente på at han skal åpne seg eller bare la det skure og gå. Nei ikke gå fra han, di blir voksne en gang di fleste i allefall. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg ble, for han jeg er gift med er unik på alle måter.
Anonym bruker Skrevet 9. april 2008 #7 Skrevet 9. april 2008 Jeg hadde sympati for deg et stykke på vei, men da du sa du hadde ringt moren hans, tok den fort slutt. Fy faen, så dårlig gjort. Dette kommer bare til å virke mot sin hensikt. Så utrolig krenkende det må føles for han. Du har ikke akkurat bidratt til å løse opp i noen konflikt nå, uansett hva slags forhold han har til moren sin.
Anonym bruker Skrevet 9. april 2008 #8 Skrevet 9. april 2008 Mannen min var likedan. Vi hadde vel vært sammen 3/4 år da jeg skjønte det var ting som ikke stemte. Opprettet postboks, div inkassoregninger osv osv. Konfronterte han gang på gang, men han nektet, og kom med helt tåpelige unnskyldninger. Han begynte nok å tro på dem selv etterhvert. Ballet på seg med det ene og det andre. Til slutt så samlet jeg sammen alt av inkassoregninger jeg hadde funnet. Jeg var rasende og kastet alle etter han, spurte hva er dette her hvis du ikke har noen ubetalte regninger. Han la seg helt flat og innrømmet alt. Etter det fikk vi ordnet opp i all gjelden hans. Dette er nå over 3 år siden. Vi har nå hus, bil og barn sammen. Sliter til tider med mistenksomhet enda, men i det store og det hele har vi det veldig fint nå. Har sendt mail til inkasso.no for å ikke få noen flere overaskelser. Ser ut til at vi endelig er ferdige med det nå. Det som var så kjedelig var at det hele tiden dukket opp overaskelser i postkassen, tidligere strømregninger som ikke var betalt etc. Jeg er økonomisjefen her nå, men han har kommet seg veldig. Mitt råd til deg er å konfrontere han, stå på ditt, viktig å få alle kortene på bordet slik at dere kan få ordnet opp. Dette handler mye om tillitt også. Han må bevise at han er til å stole på igjen, og tro meg det er ikke gjort over natten. Det som var så kjedelig for vår del var at jeg ble mistenksom på andre ting også. Ble frøken dedektiv:) Sjekket mobil og alt, men det har jeg heldigvis sluttet med nå.
Anonym bruker Skrevet 9. april 2008 #9 Skrevet 9. april 2008 Ville bare legge til at det gjelder å finne andre kvaliteter ved samboeren din, hvis du ønsker å få det til å fungere. Han bør også være ydmyk for det han har gjort. Hadde ikke mannen min hatt veldig gode andre kvaliteter så hadde jeg sparket han på på hue og ræva ut. Men han er verdens beste familiefar og stefar for sønnen min, og kjærlig og omtenksom for meg.
Anonym bruker Skrevet 9. april 2008 #10 Skrevet 9. april 2008 Nei, har ikke råd til å vente på at han skal finne ut av dette selv når han aldri vil svare på om han skylder penger eller er i gjeld. Når jeg bare blir møtt med taushet og han later som om alt er bare fint. Han viste godt hva det gjaldt da han kom inn døra her hjemme i går. Tårene trillet og han brukte et par timer på å komme seg såpass at han la frem papirene sine. 160 000,- ca Han er svartelista pga at han er betalings udyktig i de fleste banker. Foreldrene hans komemr til å ta opp ett lån. Han har tidligere truet med selvmord, jeg tror deter viktig at også han foreldre er involvert så han vet de forstår han. Han behøver ikke skjule noe for oss nærmeste. I dag skal har jeg brukt dagen til å ringe rundt å høre hvor det lønner seg å ta opp et lån for så å fikse en nedbetaling. Ringe rundt til der han skylder penger å prøve å få en nedbetalings ordning. Ofte er folk snille og kutter litt på gjelden, avrunder litt så det skal bli lettere å få nedbetalt. Vi hadde verdens beste samtale i går etter at vi hadde lagt oss med masse kos. Nå håper jeg samboern min ikke har noe mer å skjule.
Anonym bruker Skrevet 9. april 2008 #11 Skrevet 9. april 2008 håper det ordner seg da. fant ut av det samme selv når vi skulle ta opp huslån før snuppa ble født. fikk ikke lån pga han slag i trynet kan man si. gikk rett til inkassoselskapet og ordnet nedbetalingsplan. var forbannet i lang tid, er det til tider enda. surt å ikke kunne kjøpe leilighet pga han.. bra du tar tak i det, selv om det var litt drøyt å blande inn foreldrene. lykke til!
Anonym bruker Skrevet 27. mars 2013 #13 Skrevet 27. mars 2013 Dette er noen mannen hennes aldri vil innrømme. Syns det var bra du sa om din bekymring og at dere kan løse dette som en familie. Dette må mannen din bare svelge. Han han en rett ovenfor deg og barnet ditt. Han må fikse oppi dette og si sannheten. Anonym poster: ef99f93109845911356c7722d71ec53d
Anonym bruker Skrevet 27. mars 2013 #14 Skrevet 27. mars 2013 Har han jobb? Eier han noe? Har han forsørgelses ansva? Har n prioriterte krav, dvs barnebidrag, voldserstatninger, eller skatte og avgifts krav? Han kan trkkes i lønn, ned til en viss sum igjen til livsopphold. Kreditorer kan ta pant i fast eiendom, eller realreistrert lsøre. Så om an kke tjener så mye, og ikke eier noe n han vente til gjelda blir eldre å sanere bort. Men 100.000 er ikke så mye, han kan gjøre opp etter en plan, og lære på veien. Det er ikke krise, det ordner seg nok. En grei jobb,og kutte litt i inntekter er nok veien å hå, samt n god edbetlingsplan. Anonym poster: c5d0c7a79aa5a2c669e4bc0364c074ac
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2013 #17 Skrevet 28. mars 2013 Det er sykdom. Psykisk. Et flettverk av skam, total fornektelse og en hel del annet. Det er stygt. Og det både kan, OG VIL, bli enda styggere om han ikke snart tar grep om hva som er i ferd med å skje.Det er to ting du kan gjøre. Den ene er å forsøke å nå frem, og forsøke å hjelpe ham. Gjeldsrådgivning, gjeldsordning, slike ting. Psykolog hadde dessuten vært nyttig. Men - han må være med på det selv. Du kan ikke styre dette alene.Hvis du ikke når frem, og nå sier jeg ikke hvor lenge du skal prøve, det er det bare du som kan bestemme: Kom deg unna før han drar deg og ungen ned i møkka med seg. Jeg mener det. Dette kommer til å gå utover DEG og BARNET ditt. Gå før det er for sent. Og dette er kynisk som faen, men det er også sant: Hvis du går, VIL du på sikt finne en bedre mann å elske, en som ikke kommer til å ødelegge livet ditt med økonomiske demoner. Og vet du hva? HAN vil faktisk ha et vakrere smil, og en tryggere favn, for det er ikke spøkelser rundt ham. Du er ikke trygg hos noen som lyver om sånt. Ingen er det, ikke barnet ditt heller.Vil du at barnet ditt en dag skal se at alt dere eier må selges unna? Vil du at barnet ditt skal se brev til pappa fra inkassobyråer, politi og forliksråd i postkassen? Vil du at barnet ditt skal se alt dere hadde sammen rakne?Jeg så de tingene. Og jeg lover deg, jeg skal ALDRI se dem igjen, og ikke barnet mitt heller.Bruk alle krefter du har til å få ham på skinner igjen, eller gå.Det er bare disse to valgene som fungerer. Dette er ikke psykisk sykdom, det er dårlig råd eller dårlig økonomisk styring. Han har tydeligvis pådratt seg gjeld utover det han kan betjene før dere ble samboere, det har ballet på seg, og nå føler seg som mindre mann, føler sikkert stor skam over til dette og har ikke orket å forholde seg til det. Det han ikke ser er at så lenge dere er samboere så er dette også ditt problem. Nærm deg ham uten å vise mer sinne, og prøv å få hjelp til å få oversikt over gjelden og finne en løsning. Er han i jobb? Anonym poster: 6a198bbbcc4d876f4a3402823acd21aa
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå