Fiksa oppADHD diktet mitt. Her er det :

[Northernlights]

Gutten min

 

Han er ikke helt som andre barn

Denne gutten min, som er 9.

Han ble født når han skulle, og alt gikk bra,

Men jeg så dette "noe" veldig tidlig.

 

Han slapp seg før han fylte 1 år,

Men sprang mye mer enn han gikk

Og blikket festet han ikke på meg;

Alt annet oppmerksomheten fikk.

 

Han var urolig, og sov ikke hele natta.

Han var vel rundt fire når han sov i et strekk

Da var jeg sliten, og gikk til legen for hjelp,

Og ba om en grundigere sjekk.

 

Men legen sa bare "he`s just a boy!"

Men jeg hadde jo 2 gutter ifra før....

De var aktive også,som gutter jo er,

Men denne var alltid i full vigør!

 

Jeg gråt ofte,for jeg måtte jo være ei dårlig mor.

Jeg klarte ikke skjønne hva jeg gjorde galt...

Og jeg ba til Gud om hjelp og styrke,

Jeg følte jeg feilet med barnet i absolutt alt!

 

Så begynte gutten min på skolen,

Og der var det vanskelig å følge med.

Han ville heller ligge på gulvet og leke

Enn å sitte i ro, og la klassen få fred.

 

Læreren hadde jobbet på skolen i 20 år

Og ALDRI hatt en elev som min sønn.

Hun var sliten og sa ;"Skaff hjelp til han!"

Det var en lærers desperate bønn...

 

Jeg dro da til legen enda en gang

Og tryglet om hjelp for min gutt

Jeg fortalte hva læreren sa til meg,

Og at nå må problemene snart ta slutt!

 

Han ble testet og sjekket i flere uker

Så kom svaret jeg egentlig visste:

"Han har ADHD"

-da kjente jeg morshjertet briste.....

 

Skal,skal ikke;

det finnes jo piller for sånt.

Men jeg var redd, og fryktet det ødela gutten

Og tok fra han det som var HAN,

Og at dette var begynnelsen på slutten..

 

Men en prøveperiode måtte vi jo ta

Og jeg husker jeg hadde en ekkel følelse i magen,

Men da han sa ;"mamma, all kribling i beina er borte!"

tror jeg jammen sola skinte vakrere den dagen.

 

Siden da har det gått litt opp,og litt ned,

Med trøblete dager her og der.

Men alt i alt er vi enige om èn ting;

Det går an å leve med dette her.

 

Forståelse fra andre er ikke så lett

Det er ofte vi får høre han er en vanskelig gutt

Det er ikke lett når impulsene råder

Og ofte tar tålmodigheten min slutt.

 

Når han klippet istykker klærne sine

Og ledningen til datamaskinene mine;

Og kattens følehår

Og fuglens fjær,

Og leksene var klippet i tusen biter;

Hva gjør man som mamma?

Det er sånt som sliter....

 

Jeg er kjempeglad i denne gutten

Selv om han finner på så utrolig mye galt.

Han har ofte fått meg til å gråte

Men han er også den største,

Beste, lille humoristen min,

når alt kommer til alt!

 

 

 

 

=======================

 

ikke lett,denne veien vår......

som blir til mens vi går!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[nickoline og supermann]

det var flott skrevet:)

[Vesle mor]

Det var kjempe fint skrevet..