Når ektefellen er syk

[Anonym bruker]

Og sykdommen kommer fra bla medikamenter pga andre ting. Da er det kjempevanskelig å fortsette forholdet, uansett hvor glad man er i personen.

Psykisk er det en byrde. Jeg vet ikke om det er andre som har samme problemet, men det hadde vært godt å få kontakt, selv i en anonym tråd.

Noen andre som har et forhold som sliter pga at den andre parten er dårlig?Jeg har vanskelig for å sove pga alle tankene rundt dette her.

Hvor mye skal til for å forlate en man er glad i,når så mye blir ødelagt pga psykisk sykdom? Barna lider. Han blir sinna for ingenting. Han tåler absolutt ikke noen verdens ting,og truer med at han skal dra fra meg,men at jeg ikke får beholde barna om han drar.

Jeg er dypt ulykkelig.

[Anonym bruker]

Tenk på at du lever kun en gang... Værså snill ikke gå rundt å vær ulykkelig. Tenk først og fremst på barna dine! Har selv vokst opp med en psykisk syk far. Vi 3 barna er merket for livet siden min mor ville vente til vi ble større så vi ikke fikk det vondt. Men hun ser i ettertid at hun gjorde en stor feil og skulle gått fra min far når vi var små. Tenk også på deg selv! Det er ikke sånn du vil ha det. Skjønner at du tenker på hvordan hans tilstand blir og hvordan ting blir når du går fra han... kan vel ikke bli stort værre hvis du allerede er ulykkelig... kan det? Han truer,men som regel er det tomme trusler har jeg og min familie erfart. Min far truet med å ta livet av seg osv men det er tomme trusler for å få oppmerksomhet og medlidenhet. Skal ikke si alt er det,men snakk med legen hans og fortell din side av saken. Masse lykke til... KLEM

[Anonym bruker]

Dro moren til til slutt?

[Anonym bruker]

Dro moren din til slutt,s kulle det stå.

Jeg vet ikke om jeg orkr å starte på nytt. Jeg er utslitt.

[Anonym bruker]

Han flyttet ut for 6 år siden. Skjønner at du er utslitt. Det blir ikke bedre!!! Snakk med legen din!

[Anonym bruker]

Ja,det skal jeg. jeg vil bare gråte hele tiden, og jeg vet jeg er deprimert.

Dette er fryktelig vondt. Jeg trodde dette var en evigvarende kjærlighet, og så har jeg ikke styrke til å se morgendagen engang.

Takk for svar!

Vondt å være glad i noen som er sånn.

[Anonym bruker]

Det er veldig vondt å være glad i en som er sånn. Pappa er jo alvorlig psykisk syk. Man får så vanvittig dårlig samvittighet,man synes synd på de,samtidig som man blir så drit forbanna og lei. Utrolig tøft og ikke verdt å la seg utsette hverken deg selv eller barna dine for. Skjønner det er kjempe vanskelig!!!! Føler virkelig med deg! Bestill time hos legen din i morgen og ikke vær redd for å fortell alt du har på hjertet!

[Anonym bruker]

Hvis jeg legger alle kortene på bordet, kommer jeg til å stortute.

Jeg har så mange innstengte følelser inn meg, pga mannen min, at jeg vet ikke om jeg klarer ta av det lokket.

Men jeg skal ta rådet ditt på alvor. Jeg skal fortelle legen min om dette.

Takk at du bryr deg. Det varmer så mye at tårene strømmer.

[Anonym bruker]

Gjør ingenting om du gråter til legen din... kjære deg Du får sikkert en rekvisisjon til en psykolog du kan prate meg. Takker deg også. Godt for meg å skrive med andre i nesten samme situasjon også! Klem

[Anonym bruker]

håper d går bra me deg hi.

[Anonym bruker]

Hei HI

Jeg kan fortelle deg det at jeg har ett samme problem. Mannen går på tabletter som gjør han ikke noe hyggelig å ha med å gjøre. Han er rett og slett ond mot meg og han gjør ikke noe annet enn å sove. Jeg sitter da her aleine med 2 små unger som er bare 1 år imellom der minste er bare 1mnd gammel. Jeg sliter selv med deprisjoner på grunn av mye av dette her så jeg sitter som oftest å gråter mye mens gubben ser ingenting. Jeg er på nippe til å få spiseforstyrrelser men ennå ser ikke mannen min noenting. Han kjefter og smeller på meg for ting jeg ikke skjønner noe av. Jeg gråt her om dagen rett foran han og sa hvordan han holder på hvordan han oppfører seg mot meg. Men det var like gyldig og virka som han tok det like gyldig og dret i alt. Hører aldri lengre at han elsker meg el får ikke noe nuss el noe sånt. Her om dagen gikk det ut over eldstemann. Gubben ble sur og sa at nei eldstemann var trøt kastet i senga og gikk selv å la seg. Denne dagen trodde jeg skulle få sove litt siden jeg ikke hadde sovet noe på natta, men nei han gikk og la seg mens jeg måtte stå opp for å hente ungen for trøtt var jo ikke ungen min. Satt der i senga si så forskrekka stakkar. Vurdert å reise til fam min mens det værste står på men de bor så langt unna og reise på ett fly med 2 unger under 2 år alene er jo ikke lov Per i dag har jeg ikke sovet noe på 4 døgn. Små dupper her og der thats it. Mens mannen min la seg kl 11 på en lørdag og sto opp halv 2 neste dag.

[Anonym bruker]

Nå vil jeg kanskje si at det er jo stor forskjell på hva slags sykdom den andre lider av. Jeg har selv vært gjennom 3-4 tøffe år nå, men en mann som har vært mye syk. Mye frem og tilbake til leger og sliti med angst og depresjoner pga dette. Har flere ganger tenkt på om det kanskje hadde vært best og flytte for jeg har vært så sliten. To barn, hus og jobb har vært mye i perioder. Men vet ikke helt om det hadde vært noe bedre og flytte. Hadde vel ikke blitt noe mindre og gjøre, så hadde jeg vel tenkt alt for mye på barna når de da var hos pappaen sin. Og hvorfor skal jeg "sparke" en som allerede ligger langt nede?

 

Nå begynner det å bli bedre hjemme. Han kommer tilbake til sitt "gamle" igjen. Selv om han forstatt har dårlige dager der han sliter. Jeg tror ikke vi hadde klart det hvis vi ikke hadde snakket om det. Synes vi har vært veldig flinke til dette, uansett hvor vondt det har vært å prate om det.

 

Så hvis det er en som er syk i forholdet så er det viktig med komunikasjon. Og blir man dette pga medikamenter så ville jeg pratet med han og kanskje tatt kontakt med legen?

 

 

[Anonym bruker]

Han kan ikke bare slutte på de medikamentene for det er mot angst og deprisjoner.

 

05.20

[Anonym bruker]

For better or for worse.

In sickness and in health. (men ikke psykisk sykdom)

 

Er man gift er man gift.