Penger til besvær i parforhold

[Penger]

Min mann holder nøye regnskap med det han mener jeg skyder han og hva han skylder meg. Regnskapet er veldig feil. Men jeg orker ikke pressentere han med regninger fra min side. Jeg vil ha fellesøkonomi. Nå sitter jeg å gråter, da jeg ser at han har skrevet opp 29 kroner som et lån, glemt var de 600 jeg brukte på middag til oss på restaurant i går. Forresten betaler jeg all mat alltid, og det irriterer meg ikke. Det er det at vi ikke deler som irriterer meg. Det at vi ikke er et team. Jeg orker ikke mere og kommert til å flytte ut. Man er jo sin egen lykkes smed.

[MrsL1]

Om det var sånn her, tror jeg at jeg hadde reagert som deg...

For det første fordi om man skal ha et liv sammen, må man jo kunne dele....

Her i huset er det i all hovedsak jeg som har styr på økonomien... dvs, at det som skal betales av regninger ordner jeg, men får gubben sin halvdel av det inn på konto...

uten om det, ser vi på det som om alt går ut av samme lomme...

Det betyr ikke at vi må spørre hverandre om lov til å bruke penger, med mindre det er snakk om store innkjøp.

For oss er det veldig greit på den måten, så lenge begge parter bruker hode;)

Om jeg f.eks trenger en rens, el går dette rett på listen, enten det er hans eller mitt kort som brukes og samme andre veien.

Som sagt, hadde vi hatt det som dere hadde jeg ikke vert fornøyd heller, men hadde nok tatt det opp med han før jeg bare pakket og gikk...

handler jo om å gi og ta litt, og komme til en enighet begge kan leve med...

lykke til!

[Miss Misantrop]

Kjære deg..

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. For meg har alltid økonomi vært et sårt punkt. Jeg vil heller ikke være sammen med noen og ikke ha felles økonomi. Det er litt rart at det er så sårt for meg fordi jeg har aldri i hele mitt liv manglet noe. Jeg bidrar alltid mest, og det er ikke noe jeg sier selv. Alle vet det. Grunnen til at jeg bidrar mest er at for meg er det en del å av å vise at jeg bryr meg.

Det spiller ingen rolle om han tjener halvparten av meg eller dobbelt så mye. Jeg mener livet tar oss opp og ned i bølgedaler og da har vi hverandre uansett. Jeg vet mange er uenige med oss kjære Penger, men jeg vet at det antagelig er en av de få tingene i et parforhold jeg ikke kan gå på akkord med. Det er rett og slett for sårt, og dessuten er jeg ikke så flink til å ta i mot som å gi og ville havnet i armod.

[Chezka]

Man er sin egen lykkes smed ja.... Men du - hvorfor lar du ham glemme de 600 du brukte på restaurant?

 

Det er jo du som lar ham holde på som han gjør, han kan fritt fortsette å kreve deg for penger og aldri være nødt til å betale selv. Dette må jo være en lønnsom bedrift for ham!

 

Med denne mannen tror jeg nesten du må begynne å "snakke hans språk". Bli akkurat like nøye på hva han skal betale deg. F.eks de 600 kronene vil være mye penger å dele for noen som er så gjerrig som ham! Når dere handler mat skal du begynne å ta vare på kvitteringen for så å kreve ham for halve beløpet.

 

Du vil kanskje tenke at det for din del ikke er så nøye å dele, men slike som ham forstår kun sitt eget språk.

 

Etterhvert kan man jo håpe på at han ser galskapen i dette, for det kommer jo til å bli et kjør med fordeling av penger her! Kanskje dere kan ordne en konto til mat, der begge setter inn et likt beløp hver måned? Så får dere heller fortsette å dele slike ting som restaurantregninger etc.

[ChellBell - har født!]

Helt enig med Chezka!

 

[Bebis08]

Dette er kjedelig, men sett opp et nøyaktig budsjett, se i nettbanken hva dere har betalt det siste året. Hvis det f.eks er 12000 i faste utgifter hver mnd så betaler dere inn halve beløpet hver på en felleskonto (evt. en annen fordeling dere blir enige om) Så betaler dere alt fra denne kontoen, og penger dere har utenom bruker dere som dere vil.... Da blir det lite krangel om penger, i hvert fall gjør vi det slik. Da kan vi hver for oss kjøpe akkurat det vi vil for resten.....

 

Men nå vet jeg ikke om det er så enkelt å løse dette, kan jo være mye annet som ligger bak her som gjør situasjonen mellom dere vanskelig.

 

Lykke til!

[kakkabette mai10+april12]

Vi har vært samboere i sju år og gift i ett, og har ikke felles økonomi. Jeg handler stort sett inn maten, og han betaler fellesregninger som kommer inn (Boliglånet betaler vi hver for oss).

Men det vi passer på er å ta vare på kvitteringene. Ved slutten av hver måned setter vi opp en liste over hva vi har betalt, en kolonne for hver av oss, legger sammen alt og deler på to, og trekker deretter fra det jeg allerede har betalt (siden det pleier å være meg som har betalt minst i løpet av måneden). Deretter setter jeg det jeg skylder han inn på hans konto.

Dette fungerer kjempegreit for oss!!!

Og så blir det hvert vårt ansvar om vi husker på kvitteringene eller ikke...

 

Nå skal det sies at vi har gode inntekter og er ganske økonomiske begge to, men da kan vi iallefall ikke beskylde hverandre for uærlighet og sløsing. Om han vil bruke 30 000,- på racersykkel (han er aktiv syklist), er det hans greie, ikke min - selv om jeg aldri ville gjort det samme selv...

 

Håper dere kan få til en bedre løsning, er så synd om det er sånne irritasjoner som skal ødelegge forholdet.

[Mary Poppins]

Jeg skjønner godt at du er lei deg og oppgitt over dette, men ikke gå fra han før dere har snakket grundig om saken. Vet han at det går så inn på deg at du vurderer hele forholdet? Du må i hvertfall kreve han for alt du bruker, og så ta en diskusjon om dere gidder å holde på slik. Du må også fortelle han at det får deg til å føle deg lite elsket og satt pris på, for det er vel det som er problemet er det ikke? 29,-, ikke engang det er jeg verd liksom. Dere bør finne en ordning der dere har en felleskonto som fellesting blir betalt fra. Det kan fungere uten at dere trenger å ha 100 % felles økonomi, dere slipper da å holde på og kreve hverandre for småbeløp (eller store). En konto begge setter like mye penger inn på, og begge kan ta penger ut fra (to kort). Så går alt felles fra den kontoen. Er du gravid, blir jo ikke dette noe enklere når barnet kommer, hvem betaler bleier, klær, leker, mat?

[*En rosa og en blå*]

Jeg er så enig med mange av de andre som har skrive innlegg her! Man trenger ikke ha felles økonomi selv om man har en felles konto. Skal man fungere som et par, så må man kunne jobbe sammen, og da også med økonomien.

 

Jeg og sambo har èn felles konto som vi begge disponerer og har eget kort på. Her setter vi inn penger hver mnd, og denne kontoen går til betaling av felles lån, strøm, telefon, internett, mat og andre felles anliggende. Ellers har vi hver vår økonomi/kontoer til egne ting. Hvor mye hver skal betale inn må jo dere selv bli enige om, men om det kun er dere to og evt. felles barn (altså ingen særkullsbarn) så er jo det mest vanlig å betale inn like mye.

 

Synes du bør snakke med samboeren din og fortelle han hvordan du føler, uansett hvor ekkelt det er å ta opp økonomiske tema!

 

Lykke til!

[Monique72]

Åh herregud... skylder 29 kroner?????? Hva er det for tull da???

 

Her betaler han hus og bil, jeg betaler barnehage og SFO i tillegg til at det som regel er jeg som handler mat.

Ellers betaler den som har penger hvis det skulle være noe ekstra.

 

Det er jo ikke "jeg og du" lenger... det er VI...

 

"og forøvrig kan man gjøre som man vil"

[Miss Misantrop]

Har tenkt noen timer nå. Jeg vil si det sånn. Heller vil jeg være sammen med en mann som tjener halvparten av meg og deler allt på en liten 2 roms på lamberseter enn å bo i en villa bak slottet med en mann som tjener 10 ganger så mye som meg og som ikke vil dele i allt. For selv om dette handler om penger, handler det egentlig for meg om omsorg, trygghet og det å ville gi hverandre allt godt i verden. Har alltid hatt 100 prosent delt økonomi med alle jeg har vært sammen med (kun lange forhold på cv) Dvs en eneste konto til begge lønninger. En konto for sparing, Lån med begge navn osv. Økonomi har aldri vært en kilde til konflikt i mine forhold.. og slik skal det fortsette å være. Vil han ikke dele økonomi med meg, vil ikke jeg dele livet mitt med han.