Anonym bruker Skrevet 7. april 2008 #1 Skrevet 7. april 2008 De siste tre timene har jeg brukt til å krangle/diskutere med min samboer. Vi har det rett og slett skikkelig kjipt om dagen. Jeg fordi jeg føler meg totalt mislykket som mor, kjæreste, ansatt osv. Jeg er dønn sliten etter å ha vært alene med to små nesten hver helg det siste året pga husbygging (gjør alt selv). Huset vi bygger ligger et stykke unna her vi bor nå, sånn at samboeren min må/vil helst overnatte når han er der. Der er hjemstedet hans med veldig mange av hans venner, noe som innebærer at det blir en del festing når han er der og jobber på huset. Noe som igjen gjør meg enda mer frustrert, her sitter jeg alene med barna, mens han koser seg. Vi har mistet nesten alt det fine vi hadde sammen. Vi ler nesten aldri sammen, vi er nesten aldri fysisk gode med hverandre, vi er egentlig mest sure og gretne. Jeg vet at ting forandrer seg når man får barn. Men vi var da neimen ikke nyforelsket heller, hadde vært sammen i over ti år da eldstemann kom. Svigerfamilien min gjør heller ikke ting lettere. Kommer med en masse ganske direkte kritikk av meg, både som person og som mor. Og når man er ganske nedbrutt fra før, tåler man ikke så veldig mye. Jobben orker jeg ikke snakke om en gang. Vekta går iallefall ikke nedover. Ungene trasser. Og holder oss våkne et par timer hver natt. Åh, jeg vil til et sted hvor noen synes at akkurat jeg er bra nok akkurat som jeg er. Hvor noen ser MEG! Ikke bare alt det jeg gjør som ikke er perfekt.....
Anonym bruker Skrevet 8. april 2008 #2 Skrevet 8. april 2008 Husbygging tar mange krefter ut av et forhold. Det sies det kan ta mange år etterpå,før alt fungerer igjen. Om man overlever. Du kan vel dra sammen med han? Når jeg og mannen bygde huset vårt, ordnet vi aller først et soverom. Så la vi barna der, og jobbet langt utpå kveldene sammen. Tror det betydde veldig mye for oss.
Anonym bruker Skrevet 8. april 2008 #4 Skrevet 8. april 2008 Jeg syns det er veldig dårlig gjort av han å bruke tid på festing når han egentlig skal fikse huset og bli ferdig med det. Han burde heller få vennene sine til å hjelpe han på huset i stedet for å feste. Det gjør broren min nå og vennene hans stiller villig opp til å hjelpe til både med gulvlegging, rørleggerarbeid og alt annet. Feste kan han gjøre når han er ferdig. Eller han kan passe ungene annen hver helg og du kan dra til huset å gjøre det du kan, bli bedre kjent på den "nye" plassen og slappe av. Blir nok like fort ferdig da enn om at han skal dra dit for å feste.
sekke Skrevet 8. april 2008 #5 Skrevet 8. april 2008 husbygging er ingen lek. vi vurderte det vi også,men droppet det rett og slett fordi vi fryktet for mange unødvendige konflikter. nå har vi kjøpt oss et relativt nytt,nyoppusset hus vi kan flytte rett inn i. enig med hun over som sier at du kan være med litt i huset. hvis dere har venner og slekt der kan dere jo overnatte hos de noen ganger. gjøre klart et soverom først er jo ingen dum ide. mannen din må gi seg med festing når han skal jobbe med huset. det får han ta igjen senere. hadde ikke gitt meg med å kreve det altså. føler veldig med deg. når man ikke får sove om natta er det også en grunn til at vekten går opp. det er det faktisk forsket på. man spiser mer og feil for å få kroppen higer etter noen andre endorfiner. tror du på må en ordentlig prat med din kjære. er jo ikke meningen husbygging skal ødelegge et forhold.
2 Gullunger Skrevet 8. april 2008 #6 Skrevet 8. april 2008 Masse med festing hadde han slett ikke fått lov til om det var min mann! Dersom jeg skulle vært hjemme og hatt hele jobben med ungene hver helg, skulle han jobbet fra tidlig morgen til sent på kvelden på huset. Ikke sove lenge på morgenen før han kom igang med husjobbingen pga festing. Jeg hadde blitt forbanna.... Kan ikke du og ungene være med dit noen helger da? Husbygging er slitsomt for et forhold... lykke til - håper det ordner seg for dere!!!
@nemone Skrevet 9. april 2008 #7 Skrevet 9. april 2008 Så leit å høre om. Har dere vært til noe rådgivning? Sambo og jeg gjorde det da forholdet holdt på å ryke for noen år siden. Hjalp utrolig godt - vi fikk ordnet opp i kommunikasjonen vår som hadde låst seg. Krangling hjelper lite - det er viktig å ta tak i kjernen til problemet når krangelen har lagt seg for å finne ut av hva man EGENTLIG krangler om (for som regel så er det ikke den lille bagatellen som fikk begeret til å renne over som er problemet). Da kan en nøytral 3.part være fin å ha til å stille de rette spørsmålene. Ta kontakt med helsestasjonen - vet at de tilbyr kurs til førstegangsforeldre - men de kan sikkert hjelpe andre også. Sambo og jeg gikk hos en psykolog som min arbeidsgiver hadde avtale med da vi slet. Det går veldig mye på å være klar i budskapene - ofte så gjør man mange antakelser - og tror også at partneren "måtte skjønne at jeg mente slik og sånn" - men ingen er tankelesere - og det går så mye bedre når man kommuniserer klart og tydelig. Har mannen din vært alene med barna en helg selv? Kanskje du skulle prøve å reise bort (er det ikke noe på huset du kan gjøre f.eks?) og la han styre heimen - og se hvor lett det er alene? Lykke til og håper at det ordner seg! Husk også at du gjør så godt du kan og ingen kan forlange noe mer. Folk som kritiserer og hakker har gjerne et problem selv som må hakke på andre for å fremheve seg selv. Dårlig gjort er det. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 18. april 2008 #8 Skrevet 18. april 2008 Tenkte jeg bare skulle gi en liten oppdatering.... Alt er mye bedre nå. I morgen kveld reiser ungene og jeg til huset, og vi skal være der helt til torsdag. Jeg tar ut ferie, sambo har pappaperm og eldstejenta får en ferieuke fra barnehagen. Blir deilig å være sammen som familie når alle har fri. Ellers så har vi snakket skikkelig ut. Han har ikke skjønt hvor ille jeg har hatt det. Det skyldes vel at jeg ikke sier ordentlig i fra før jeg omtrent pakker kofferten. Vi må begge to skjerpe oss for at ting skal bli bedre, men etter en kveld med oppvask har vi bla begynt å skru av tven på kvelden og faktisk snakke sammen. Og ungene har vært snill som lam den siste uka og sovet bra. Og gud bedre det hjelper på humør og alt. Dessuten har en totalt fremmed reddet uka, ga meg et super kompliment vedrørende utseendet mitt, så da var det endelig noen som så meg;-)
Anonym bruker Skrevet 18. april 2008 #9 Skrevet 18. april 2008 Det var skikkelig hyggelig å høre! Så fint at dere får pratet ordentlig sammen. Det er alfa & omega!
Jane_septembergutt Skrevet 18. april 2008 #10 Skrevet 18. april 2008 Så bra!! Det hjelper å prate skikkelig sammen, men det kan være vanskelig i begynnelsen når man er kommet inn i en ond sirkel. Så det var kjempebra at dere klarte å komme ut av det! Kanskje ungene også merker at dere har det bedre sammen og er i bedre humør, og derfor blir de roligere og sover bedre? Utrolig hva de små får med seg, selv om de ikke virker som de følger med..!!
Anonym bruker Skrevet 20. april 2008 #11 Skrevet 20. april 2008 Flott!nHåper det ordner seg framover, og at huset blir ferdig fort. Gi komplimenter til hverandre,hver dag, så kommer det mange positive følelser fram.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå