Litt skummelt og tenker for mye...

[MammaMø85]

Har så mange tanker i hodet, godt å kunne ha et sted som dette og lufte litt! Skal ha mens den 14, så går bare å tenker og venter.. Vil jo at det skal være et lite frø der, men samtidig så er det jo så skummelt! Har blitt veldig skuffa de siste gangene jeg har testet negativt, så vet jo at jeg vil ha baby, men noen ganger får jeg nesten litt panikk! Tenk om det skjer noe galt, tenk om jeg blir alene osv... En annen ting er jo symptomer, virkelig eller innbildning? Er jo isåfall veldig tidlig enda, men har hatt menssmerter, press i underlivet, småvondt nederst i magen og igår hadde jeg skikkelig "leamus" på høyre siden av magen..Har jo seff lest masse innlegg her og dette høres ut som symptomer man har når man er 5/6uker på vei..Hadde jo mens forrige mnd( litt sen ) så det kan vel ikke ha vært noe da+at test ikke viste riktig? Virker ikke sannsynlig.... Det enkleste hadde jo vært å tatt en test nå, men vil liksom ikke knuse forventningene heller + at det er kanskje litt tidlig hvis det klaffet denne mnd? ååå,blir tullete i hue av detta!!

[Underveis -->]

He he he... Ja, man blir tullete i hue av dette!

 

Nå har vi hatt pause i et par måneder, og jeg har følt meg rimelig frisk i toppen, men kjenner jo det at det kryper innpå litt nå som vi skal i gang igjen.

 

V hadde bare 1 pp før vi tok pause, og da IKM kom, så var jeg faktiks hellig overbevist om at jeg var gravid. I ettertid så er det faktisk litt irriterende at jeg ikke tok en graviditetstest, for det er jo faktisk en mulighet for at jeg ble befruktet,men at det ikke ble noe av. Noe som forøvrig ikke plager meg i det hele tatt. På den annen side er det utrolig hva man klarer å få kroppen til å gjøre når man ønsker dette så intenst! Hverken før eller siden har jeg f.eks. hatt ulvehunger. Er jo vanligvis nesten alldri sulten. Blir derfor veldig interessant å se om denne kommer tilbake dersom jeg faktisk blir gravid.

 

Jeg er også redd for masse, og det å lese her inne gjør ikke saken bedre kan jeg love deg. Jeg har en stund nå plutselig bekymret meg for å få et barn med downs. Det finnes jo måter å finne ut dette på, men da er man i 12 uke? Og da har jeg overhode ingen interesse av å gjøre noe med det, for å si det slik ;-) Så da er det bedre å leve i uvisshet frem til fødselen.

 

...og apropos fødsel! Så alle episodene av Jordmødrene her forleden natt. Vet ikke om det egentgli hjalp så veldig altså ;-) Eneste jeg trøster meg med er at det er for en begrenset periode, og at man har delmål underveis. 3 cm.... 5 cm.... 8 cm... *sukk* Snakk om å bekymre seg for tidlig!

 

Bra det er flere av oss ;-)