Noen som dårlig erfaringer med barnevernet?

[Anonym bruker]

Vet at det finnes mennesker som mener at barnevernet har tatt fra de ungene uten grunn. Vet dere om at noe sånt virkelig har skjedd?

[Anonym bruker]

Eg veit ikkje om noken slike tilfeller, har berre lest om det i avisene. Har berre bra å seie, dei er god hjelp og støtte:)

 

Men det har nok skjedd at noken i barnevernet har vore for ivrige i tjenesten. Og at folk misser omsorga, skjer jo. Men det ligg som regel alvorlige ting bak. Det er berre det at dei som blir fråtatt omsorgen, ikkje vil innrømme offentlig at dei feilar big time, og så har barnevernet taushetsplikt og kan ikkje uttale seg offentlig.

[Mamma til mange]

Barnevernet har ikke mulighet til å gjøre det uten grunn. Jeg kjenner ikke til barnevernet fra egen erfaring, men fra den tiden jeg var i kommunestyret veit jeg at det alltid er en såkalt "fylkesnemndsak" altså rettssak i forkant av en omsorgsovertakelse. Da har partene - altså foreldre og barnevern - hver sine advokater.

 

Dessuten; skal man være kynisk (eller realistisk, som det heter nå) så er det ingen kommunale barnevernetater som har for mye penger. En fylkesnemndsak med hele det juridiske maskineriet er ENORMT dyrt! Og fosterhjemsplasser er for få, og heller ikke gratis; det samme gjelder beredskapshjem og barnehjem/institusjoner.

 

Sant å si prøver barnevernet i de fleste kommuner å unngå omsorgsovertakelser så langt det overhodet lar seg gjøre. Av økonomiske årsaker, dessverre. Så det er nok heller for få enn for mange som blir tatt ut av hjemmet; tragisk nok.

[Anonym bruker]

Her jeg bor vet jeg konkret om saker som ikke hadde trengt å blitt til sak...og saker som aldri ble noen sak,men som burde ha blitt det..hvis dere skjønner.

Samt at vi har fått noen nyutdannede b.vernspedagoger som er vell overivrig i tjenesten og snoker rundt og graver i ting som de egentlig ikke har noe å bry seg med engang...

 

[Anonym bruker]

JA,i alle fall i enkelte komuner så er barnevernet bedriten rett og slett. De ville ta fra meg min lille og dette mente jeg var helt feil,de satte inn hastetiltak,som gjorde at jeg mistet datteren min på dagen. Jeg kunne ikke akseptere dette og gikk derfor til min advokat (mye styr med barnefar,derfor hadde jeg advokat) Vi fikk saken inn for fylkesnemda og vant der,jeg fikk barnet hjem igjen,men barnevernet gav seg ikke,de satte inn klage og skulle til retts. Vi fikk sakkyndig på saken og han forstod ingenting av bekymringen til barnevernet,så vi gikk seirene ut. Etter det har jeg aldri tatt kontakt med barnevernet og kommer heller aldri til å gjøre det,før skal jeg dø. De går inn der som det ikke trengs,men der som det virkelig trengs,vel der gjør de ingenting.

[Anonym bruker]

dytter denne

[Anonym bruker]

Jeg har sent mange bekymringsmeldinger, og jeg vet at det er svært lite som skjer. Noen ganger når jeg har diskutert saker med dem anonymt, sier de i klarsprak at de helst ikke ønsker bekymringsmelding for det ikke er en sak for barnevernet i deres mening. Vi andre mener jo klart at det bør gå inn å settes i gang tiltak som hjelper barna.

[Anonym bruker]

Barnevernet tør vel ikke å gå inn der det virkelig trengs!

[Gjest ->>-]

Tør?

 

Har du sånn, liksom, noen grunn for den antagelsen?

[Anonym bruker]

Barnevernet tør, men noen ganger blir saker for vanskelig, for mye motstand. Når det gjelder utfordringer vi står ovenfor med tanke på flerkulturalitet, løser vi sjelden saker som omhandler tvangsekteskap, omskjæring og trusler om hjemsendelse, feks.

 

Ellers vil jeg si at ca 80% av sakene blir løst med frivillige tiltak og de aller fleste er fornøyd med hjelpen og støtten bvt kan bidra med.

[Anonym bruker]

Vet at i vår komune er bv ikke bra. De starter saker fordi de synes at enkelte ting er "uvanlige". Og disse "uvanlige" tingene har ikke noe med omsorgsevne å gjøre.

De truer i møter dersom foreldre hevder at bv må holde seg innefor de lover og regler som foreligger for hvordan bv kan/skal opptre.

De unnlater å undersøke der de instendig blir bedt om å undersøke.

De forteller at de har hatt tett og godt samerbeid med diverse andre offentlig ansatte i mange år, og derfor ikke har grunn til å betvile vedkommendes ord. Med andre ord. foreldrene får ikke legge frem sin side av saken. (som alle vet, har alle saker mist to sider, om ikke flere)

De truer med 4.12 (omsorgsovertakelse) fordi de ikke får tilgang på foreldrenes lege med en gang.

De truer med å hente foreldrene inn med politi dersom foreldrene forlater møtet der de opplever å bli mistrodd, for å skaffe advokat, slik at de er bedre rustet.

her var ingen grunn til 4.12, ikke det spor. Konklusjonen var at foreldrenes omsorgevne er god. Og de jobber begge for å tilrettelegge hverdagen best mulig for barna.

 

Men før denne konklusjonen kom, måtte foreldrene gjennom et h......e

Fordi bv ikke ville høre deres side av saken. Dette er bare småting av hva som hendte i saken.

 

det var ikke grunnlag i bekymringsmeldingen til å opprette en undersøkelsessak. Bv skulle om de var proffesjonelle ha kallt inn begge parter til et oppklaringsmøte.

 

Det er trist. Bv trengs, og må styrkes, men de må få en bedre utdannlse.

det kan ikke være slik at bv saker skal avgjøres av de ansattes personlige synsing.

De må få de riktige verktøyene for å kunne gjøre jobben sin