Bør jeg bytte forlover?

[Anonym bruker]

Jeg har havnet i en sikkelig uventet knipe.

Den venninen jeg valgte som forlover, er en jeg har kjent i nesten 10 år. Og vi har ment vi er nærme venniner på tross av at vi bor i hver vår by, langt fra hverandre, og dermed kun sees 1-2 ganger pr. i år.

I helgen var jeg på besøk hos henne, og hun hadde da planlagt utdrikkninglaget mitt, slik at det ble overakselse mens jeg likevel var på besøk der.

Jeg hadde en flott dag, og sa det til alle sammen.

Siden jeg nå ikke var i min hjemby, og på besøk hos min venninne, overnattet jeg også hos henne. Vi har jo overnattet hos hverandre før. Dagen etter utdrikkninglaget ble jeg dårlig utover kvelden, sikkelig dårlig! Jeg har aldri blirr så dårlig når hun og jeg har vært sammen.

 

Når jeg så kommer hjem får jeg en sms fra henne hvor hun anklager meg for å være utakknemlig og uhøfelig. Jeg skjønner ingenting, og vi avtaler å ringes. I den telefonsamtelen får jeg så "ørene flagrer". Hun synes jeg hadde oppført meg rart, men hadde slett ikke oppfattet at jeg var dårlig, så isteden for å spørre meg der og da, trakk hun tydeligvis sin egen konklusjon. Når jeg da fikk vite dette, prøvde jeg å forklare, og bekalge hvis hun hadde blitt såret. Men uansett hva jeg så, og hvor mye jeg gråt føler jeg ikke at hun aksepterer det jeg sier nå.

Hun sa hun ville tenke litt, slik at hun kunne roe seg ned, og tenke rasjonelt igjennom det jeg hadde sagt.

 

I dag har jeg fått flere sms, hvor hun skriver at vi tydeligvis ikke kjenner hverandre så godt som vi trodde. Så prøver jeg å svare, jeg tilbyr meg å ringe henne, slik at hun skal slippe å betale. Jeg tenker at det er jo bedre å snakke sammen enn å misforstå hverandre enda mer pr. sms. Men da får jeg bare en sur sms tilbake om at det overhodet ikke passer henne å snakkes.

 

Skal jeg prøve å ordne opp i dette, og beholde henne som forlover, eller skal jeg prøve å få en annen vennine til å ta over? Alle papirer med forlovererklæring er jo sendt inn, og det er ikke mer enn 2 mnd. til bryllpet....

 

[ivf-MaMaMø]

Huff, for en knipe..

Ut ifra det du skriver tror eg nok at eg hadde sagt ifra at eg trekker tilbake forloverdelen fra henne.

Du har jo prøvd å ordne opp, men får ingen respons.

Og det kan nok bli litt vanskelig på den store dagen uten forlover, eller med en dritt sur en.

Men kanskje ho forstår og tenker seg litt om når du sier at du må velge en annen forlover.

Aller har jo rett til å bli dårlig, det skjer alle.

Hadde eg blitt dårlig hadde nok min forlover blitt lei seg. Men ho hadde blitt lei seg for at det klaffet så dårlig, og om ho kunne gjort noe anderledes sånn at eg ikkje hadde blitt dårlig.

 

Nei, dette synes eg var skikkelig dårlig gjort av din venninne.

[Anonym bruker]

Jeg ble jo ikke syk av selve utdrikkningslaget.

Jeg er gravid har har en del plager ifbm. det, og det i kombinasjon med veldig lite søvn etter en stor og flott dag, ble en veldig dårlig meg kvelden etter utdrikkninglaget.

Da var jo ikke jeg noe videre sosial heller, og det er det hun nå er så sur for. Fordi hun mener jeg var på besøk hos henne, måtte jeg jo ta hensyn henne, og hennes kjærste.

Hvorpå jeg har prøvd å forklare at blir jeg syk, så blir jeg syk. Og da er jeg kanskje ikke verdens triveligste. Dessuten så trodde jeg hun skjønte såpass etter alt jeg har fortalt henne tidligere.

Men det hadde hun ikke skjønt, så jeg tok altså veldig feil i hvor mye hun forsto.

Men om hun syntes det var så rart, hvorfor sa hun ikke noe da, eller i det minste dagen etter, før jeg reiste derifra?

 

Er lissom litt usikker på om det er jeg som har vært en dårlig venn her....

[Anonym bruker]

Denne "venninnen" har jo ingen forståelse eller medfølelse.

 

Jeg hadde byttet om det var mulig....

 

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for.

[Maritbrud]

Har din forlover vært gravid? Jeg mener du har en ekstra stor "jeg er litt vanskelig i blant" kvote hvis man er gravis, men om hun ikke har barn selv så ser hun det ikke slik kanskje.

 

jeg har ikke barn selv og har heller ikke vært gravid, men har hatt mange venninner som jeg nesten ikke har kjent igjen i perioder av graviditeten deres pga hormoner, kvalme, trøtthet m.m.

 

Jeg mener at man som god venninne da gir den gravide litt ekstra spillerom.

 

Skjønner du er i en veldig vanskelig situasjon. Jeg hadde skrevet henne et brev hvor jeg fortalte alt jeg hadde på hjertet. Invitert henne til å svare, og dersom hun ikke ga lyd fra seg innen rimelig tid ville jeg sagt at pga at bryllupet er så snart at jeg ikke ønsket henne som forlover lenger.

 

Du må jo ta hensyn til deg selv og at du faktisk skal vies. Så vidt jeg vet kan ikke annen person enn forlovr som har signert papirene stille på selve dagen i kirken.

[Anonym bruker]

Nei, hun har ikke barn selv, og ønsker ikke å ha det på lenge heller.

Nå fikk jeg akkurat beskjd fra henne om at hun ikke kunne tenke mer på dette før til helgen, da hun har masse studier å ta seg av, med store prøver og frister der.

Kjenner jeg blir irritert, for jeg er jo, som dere ogs¨påpeker, gravid, og må ta hensyn til min baby også.

 

Jeg har sågar snakket med en annen vennine som var med i utdrikkninglaget, men hun var ikke sammen med oss kvelden etter., da denne situasjonen oppsto Uansett, hun kunne tenke seg å stille som ny forlover, ville bare tenke på det noen timer før hun bestemte seg helt. I tillegg framla jeg min side av saken for henne, og hun skjønte heller ingenting, selv om vi debaterte litt oss i mellom og prøvde å se det fra en annens side. Fikk ihvertfall støtte på at jeg er gravid, og da må man gis litt mer slingringsmonn enn normalt...

 

Men det hele er jo fortsatt veldig, veldig trist

[Maritbrud]

Jeg synes ut fra det du forteller at din forlover virker veldig urimelig.

Hun har laget dette dramet med å sende den første sms, og nå som du prøver å ordne opp her og nå, så sier hun at hun ikke har tid pga studier.... ikke akseptabelt synes jeg. Men jeg gir deg kun min mening, og andre kan selvsagt se det på en annen måte.

 

Jeg tror jeg hadde sendt en sms tilbake og sat at du helst ville sagt dette ansikt til ansikt (men siden hun ikke vil snakke på tlf en gang må det jo bli pr melding) og sagt at hun trenger ikke bruke mer energi på sin forloverrolle, og at du ønsker å erstatte henne.

 

Da har hun nok tid til studier og være selvopptatt. Kjenner jeg blir provosert på dine vegne....

[Anonym bruker]

Takk for svar jenter.

Det hjelper å få litt andres syn på problemet, til tross for at det er så personlig.

Og det hjelper også å få vite at jeg selv ikke er helt urimelig. Føler jeg kan ta en veloverveid beslutning, eller ihvertfall prøve å være litt fornuftig når jeg svarer henne, slik at jeg ikke skriver når jeg er veldig fanget i følelser.

 

Jeg håper jo i det lengste å redde vennskapet, men innser at jeg ikke kan gamble med bryllupet vårt. Vennskapet kan bruke lenger tid enn vi har igjen til å leges.

 

Jeg tror jeg skal bytte forlover til den venninnen som nå har sagt seg villig til å stille opp, men la henne selv få velge om hun vil komme som vanlig gjest eller ikke, og da gjøre det klart at hun ikke trenger å komme hvis hun fortsatt er sur/såret/opprørt. Da er det nok best at hun holder seg borte den dagen.