Alle klager på svigermor.. Noen som har en plagsom MOR?

[Anonym bruker]

Min mor er stort sett kjempesnill og oppofrende, og vil det beste for sine barn og barnebarn. MEN hun har en utrolig slitsom og irriterende side også.

Virker nesten som hun går inn for å få meg til å føle meg som en dårlig mor. Maser og kommer med formaninger hele tiden, så lenge jeg gjør noe annerledes enn hva hun er vant til, ovenfor babyen min.

Er utrolig sårende noen av kommentarene jeg får, mistilliten og himlingen med øynene når hun tror jeg ikke ser...

 

Er nesten så jeg ikke orker å treffe henne nå for tida. Hun kaster seg over babyen min hver gang hun kommer hit eller vi kommer dit, og når babyen gråter og jeg sier "hun er sulten" så må jeg nesten dra henne ut av armene til moren min...

Nytter ikke å si fra for da får jeg bare høre hvor utakknemlig jeg er.

[Anonym bruker]

Sikkert slitsomt å ha det sånn vil jeg tro selv om hun sikkert mener det godt.

Har dessverre ikke noe godt forhold til min mor og har derfor ikke så mange muligheter til å få avlastning og støtte. Det er også ganske plagsomt.

[Anonym bruker]

Skulle ønske min mor var her for å mase og tjate på meg, men hun døde i fjor. Vær glad dere har en mor, og at ungene får oppleve å ha kontakt med besteforeldrene sine.

[Anonym bruker]

Skjønner så godt hva du mener. Veldig trist at du føler at din egen mor rakker ned på deg. Kan nesten virke som om hun "vet best", siden hun er din mor? Har du prøvd å prate med henne, fortelle henne at dette er DITT barn, og du gjør ting på DIN måte.

Det jeg har erfart er viktigest, er å stole på SEG selv, og ikke det alt og alle andre sier. Visst er det greit med råd og hjelp, men til syvende og sist så er det DU som kjenner barnet ditt best.

 

Jeg forstår veldig godt det du skriver om " utakknemlig".

Min mor er også kjempesnill.. Kankskje for snill.. Og snill med den hensikten at hun venter noe tilbake. Dersom hun gjør noe fint for meg,eller noen andre - kan du banne på at det blir brukt i mot meg i en annen setting. Hun spiller på samvittgheten min og alle andre sin.

Derfor har jeg lært og prøver å unngå alle tjenester fra henne, eller noe som helst. For da "har" hun ingenting på meg.

Vet ikke om dette er til hjelp, men du har hvertfall noen i samme båt som deg..

 

Det som plager meg mest, er jo at samboeren min heller ikke er så begeistret for henne.. Hvordan er det med din?

[Anonym bruker]

Samme her... Jeg har prøvd å si fra på en ordentlig måte, men da blei det "utfrysing" i lange tider... Hun er bare ikke voksen.

Går stort sett greit, men hun irriterer meg noe grenseløst med negativiteten sin.

Alltid er det noe hun kan klage på...

[Anonym bruker]

Som om jeg skulle skrevet det selv. Har begynt å unngå å ta i mot hjelp, for det blir alltid brukt mot meg i ettertid:( trist å ha det sånn.

samboeren min er vel ikke kjempebegeistret for henne nei..

er vel ikke så mye annet vi får gjort enn å være flinkere til å sette grenser..

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Vi får bare bite tenna sammen, og sørge for at vi ikke skal bli som våre mødre. Lære av deres feil med andre ord:)