Jeg vil ha en ny mamma...

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Nå har vi krangla, igjen. Har slitt med dama i alle år, men nå kjenner jeg at jeg snart ikke orker mer. Men hva gjør jeg når jeg er enebarn og hun er enslig, har ingen andre og jeg er livlina hennes? Vi har kontakt basert ene og alene på min samvittighet, og hennes mas.

 

Hva gjør dere med vanskelige forhold til foreldrene deres? Noen som har brutt fullstendig?

[Gjest Fløyelsgrøt og smørøyet]

Jeg har brutt med faren min etter mange år med psykisk terror så og si.. Nå har vi null kontakt.. Og du? Livet mitt er bedre enn noengang!!

[☆Anonymia☆]

syns litt synd på mamman din jeg..

hva er det hun maser så fælt om da..?

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Er psykisk sykdom inni bildet, tidligere alkohol og pillemisbruk and so on. Er synd i henne ja, men når hun ikke vil innse at hun trenger hjelp, og mener at det er alle andre som har problemer så gir jeg rett og slett opp. Ikke er jeg psykolog, ikke er jeg terapauten hennes. Etter store krangler har det faktisk gått opp i 3-4 dager uten kontakt, de er mine pusterom, så ser for meg hvor ufattelig godt det ville vært å slippe 24/7. Men så er jeg avhengig av henne i forhold til barnepass, så jeg er så innmari låst. Hadde jobben min vært en 8-4 jobb hadde vi nok ikke hatt kontakt i dag.

[Gothminister]

Har vært opphold på flere mnd med kontakten mellom meg og min mamma,men å kutte henne ut,det ville jeg aldri gjort!

Uansett hvor mye vondt hun har gjort meg.

[BettyBoob]

pris deg lykkelig for at du fortsatt har en mamma! mistet min skjønne mamma for 3 uker siden idag....

[Kamomille]

Du synes med andre ord at det er greit å ha henne der til å utføre tjenester for deg (barnepass) - selv med tanke på psykisk sykdom, alkoholproblemer og pillemisbruk. Men det er altså ikke greit nå hun trenger deg??

 

Kontakten og hjelpen burde vel gå begge veier. dresom du ønsker/trenger hjelp av henne, burde du vel også yte endel igjen! Kanskje du burde finne deg annen barnepasser, og så kan du hjelpe henne med å komme seg til lege slik at hun får hjelp for det hun trenger. da kunne dere begge slippe å være så avhengig av hverandre!

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Jeg har tidligere kondolert, og føler med deg.

 

Jeg ønsker henne på ingen måte død. Men om det står mellom at jeg skal ha det godt, eller gå til grunne under hennes terror og sjikane så er det ikke enkelt å være takknemmelig for at hun lever. Hun er suisidial, og skylder på meg for dette. Hun er lystløgner, og manisk, hun tilber hat og bitterhet og lar ikke en eneste mulighet for krangel gå fra henne. Hun har trua meg med kniv og jeg har selv stabla henne sammen og fått hene til legevakt etter vodtekter, selvmordsforsøk, døddrukne "uhell", overfall i fylla osv. Lista er så mye lengre, men poenget er at selv om noen andre mister sine kjære uønsket så er ikke alt sort og hvitt, og jeg ønsker meg rett og slett en mamma som kan respektere meg. Det vet jeg at jeg ikke får, så da ønker jeg meg fred fra henne i steden. Beklager om du følte deg støtt MortilkosepluttenSeb.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Hun utfører ingen tjenester for meg, hun er ansatt hos meg som døgnmamma. Så lenge hun og ungen er alene er hun en super voksenperson som tar velgid godt vare på ham. De har et godt forhold (forholdsvis). Problemet er mellom meg og henne. Jeg hjelper henne med det meste, nettopp pga min samvittighet. Jeg yter, det kan jeg love. Det er jo akkurat det som er problemet, på en dag buker jeg flere timer på å hjelpe og støtte henne enn jeg bruker på meg selv og ungen.

[BettyBoob]

de siste to årene med mamma var et helvete - ikke slik som du beskriver - men piller, alkohol, depresjon, selvmordsforsøk og mye falt på meg. Kjøring til avrusning, obsposter, legevakt osv osv...med en liten baby.

Det jeg vil frem til er at på tross av dette er det ingenting som kunne fått meg til å fullstendig kutte kontakt med henne, og er bare litt var på sånne mamma-ting for tiden! Er misunnelig på alle som har en mamma....

 

skjønner at det ikke er en grei situasjon med mamman din, og min situasjon kan på ingen måte sammenlignes med din. Fælt at du skal være avhengig av henne til barnepass, finnes det ingen andre? hun kan da ikke ha noe god innflytelse på dine barn eller?

 

fått med meg at du kondolerte ja, og takker igjen for det

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Er jo rett og slett en berg og dalbane, spesiellt siden hun er en smule manisk så kan ting være fantastiske den ene dagen, og jeg er positiv av natur så forsøker å støtte, men neste dag har hun ingenting å leve for. Jeg er alene med ungen, han er hos faren annenhver helg, ellers ikke pga avstand. Hun er en bra bestemor (hun tørka opp når hun fikk bedre medisiner som tok toppen av angsten), og er god med ungen. Det er hovedsaklig jeg som får trøkken, og det er jo jeg som må stille opp.

 

Nei jeg vet ikke, dagene går og man klarer seg, men av og til topper det seg bare så innmari.

[BettyBoob]

kjenner den føelsen av at det topper seg ja...er jo naturlig, men synes jo nå selvsagt at det er fryktelig trist at jeg og mamma gled fra hverandre de siste 2 årene - vi har alltid vært veldig nært knyttet til hverandre. Men jeg måtte bare, hadde jo sønnen min å ta vare på først og fremst + at man kan ikke ha noen gode samtaler med en full person...

 

men uff, som jeg savner henne!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Huff ja det skjønner jeg! Og jeg savner mamma jeg og, for hun er jo ikke slik som hun skal være (og er av og til). Det er jo når det blir for mye at det nettopp blir for mye.

 

Nei det går seg vel til. Håper det ordner seg for deg og, at du klarer å huske henne som den gode mammaen hun var en gang.

[BettyBoob]

heldigvis er det den gode mamman min jeg husker aller aller best

hun har alltid vært en sånn mamma som jeg vil bli for min sønn, så det er de kvalitetene jeg kjenner godt og kan se tilbake på med et smil om munnen og tårer i øynene

[Mamsen87 :)]

Har ikke hatt kontakt med pappa på 2-3 år.. Og det får vi nok aldri igjen heller! Så utrolig deilig og ikke ha han i livet mitt