Avlive kattene ?

[håpogtro]

Hei ! Disse sidene har jeg ikke vært på siden jeg var gravid, og nå har jenta vår blitt 2 år. Hun er en søt og bestemt liten barnehagejente som skravler i vei. Det er en morsom, men også krevende tid. Ikke alltid like lett å vite hvor man skal sette bestemte, men kjærlige grenser :-o)

 

Men det jeg egentlig har på hjertet og som jeg tenkte å spørre om råd om har ikke med barn å gjøre, men om katter....Skal prøve å forklare kort. Før jeg traff mann og fikk barn skaffet jeg meg to katter. Jeg har bestandig elsket katter og de var "barna" mine i ca 5 år før vi fikk vår datter. De har bestandig fått mye kos, oppmerksomhet osv og har nok vært ganske bortskjemte. Da vi skulle ha barn lurte jeg veldig på hvordan det kom til å gå med katteholdet, om jeg fikk noe tid til overs til de, for selvfølgelig kommer jo datteren vår i første rekke.

 

Nå er hverdagen slik at om morgenen løper de oppmerksomhetssyke rundt bena mine, men jeg har ikke tid før jenta vår skal i barnehagen og jeg på jobb. Da vi kommer hjem etter jobb går tiden først med til vår datter, lage middag, legge osv. Ca kl 2000 sover snuppa og da er det to puser som endelig har stua for seg selv og gjerne vil ha kos. Jeg prøver å kose litt med de da, men jeg har som regel klær å vaske, rydding her og der , også er det jo litt deilig å slappe av for seg selv littegrann også, lese avisen osv.

 

Problemet mitt er at jeg føler jeg ikke får tid til de i det hele tatt og jeg får så dårlig samvittighet ! De var som sagt "barna" mine før og ble overøst med oppmerksomhet. Og selv om jeg er utrolig glad i de nå også føler jeg ikke jeg har tid og overskudd til de mere. I tillegg er de ikke helt fortrolige med vår lille datter heller, og holder seg som regel ute eller hvertfall trekker seg unna når hun kommer løpende.

 

I tillegg fører jo to katter med seg en del ekstraarbeid som kattehår overalt, sølete poter på gulv og i sofa, senger... (de har katteluke og går ut og inn) og ikke minst så er jaktsesongen i gang nå og vi har allerede fått inn både blodige mus og fugler som ligger å slenger i stua når vi kommer hjem... Dette har de jo bestandig gjort men før vi fikk barn hadde jeg i det minste mere tid og ork til å støvsuge kattehår, og tørke opp etter musefangst osv.

 

Som sagt, jeg elsker katter, men sånn som det har blitt har jeg ikke overskudd nok til å ha et kattehold slik jeg mener en katt fortjener og bør ha det !! Og jeg blir gående med dårlig samvittihet som heller ikke er noe hyggelig. Jeg ville aldri klare å gi de bort.....da vet jeg ikke hvordan de vil få det i det hele tatt og jeg hadde bare gått å bekymret meg. Så det jeg tenker på da er å avlive de....... Jeg vet det er drastisk og klarer ikke å bestemme meg! Jeg prøver å si til meg selv at de i flere år (hvertall 5) har hatt et veldig godt liv, men at sånn som det har blitt nå går de for lut og kaldt vann og jeg får bare dårlig samvittighet !!

Men så jeg jeg jo veldig redd for å angre hvis jeg gjør det også da og at jeg kanskje aldri kan tilgi meg selv...

 

Er det noen som kan skjønne mitt problem i forhold til dette eller som har noen synspunkter/råd ?

 

En annen ting er at vi så smått begynner å tenke på et barn til nå, og da blir det enda mindre tid.......

 

Takknemmlig hvis noen vil svare på mitt noe spesielle innlegg :-o)

[Nr2-og3 har kommet- lykke!]

Kan du ikke sette inn annonse på finn.no / avis og gi dem bort til noen som har bedre tid til å ta seg av dem? .. hørtes litt trist ut å avlive dem...

[Miniogmy]

ja helt enig! ta fine bilder, og skryt av hvor sosiale og snille puser de er, evt ta kontakt med fod? ikke avliv dem, for de er jo ikke så gamle? evt, så kan du se på dem som avslappning, en varm malende katt er jo ikke ille å ha inntil seg, og senker jo skulderne betraktelig?

[håpogtro]

Hei og takk for svar begge to. Det er jo både veldig trist og drastisk å avlive de, men hvis noen andre overtar de vil jeg jo aldri vite hvordan de har det. Dessuten er det ikke alle katter som trives med å bli omplassert og mine er veldig bundet til oss, stedet og ikke minst til hverandre (de er brødre).

 

Det er veldig avslappende og koselig med katt på fanget, men føler ikke ettermiddagene strekker ikke til å kose med 2 katter, samtidig som alt det andre jeg nevnte skal gjøres. Èn dag etter vi har støvsugd og vasket er det fult av kattehår, sølete potespor på gulv og i sofa, en blodig mus på teppet i ny og ne, og kanskje litt gulp/kastopp i en krok som må vaskes.......

 

Jeg elsker virkelig kattene mine, det er derfor jeg ikke klarer å gi de bort og ikke vite hvordan det vil gå med de. Og det er også derfor jeg får så dårlig samvittighet når jeg ikke kan gi de det kattelivet jeg mener de fortjener...

[Miniogmy]

skjønner hva du mener.. jeg og eksen tok oss av et kattepar for søsteren hans, som hun hadde fått via finn.. de var søsken, og trivdes veldig godt på nytt sted. du kan jo gå via fod, for der har du garanti for at det er bra mennesker som adopterer dem?

[Påsmeltigjen]

Hei!

 

Jeg er veterinær og har selv to katter og et barn på 2,5 år. Får barn nr to i juli. Forstår at du har mindre tid til kattene, men synes det høres rart ut at du heller vil avlive kattene enn å gi de bort. Du tror vel ikke du er den eneste som kan ta deg av katter? Det er nok ikke alltid så lett å få gitt bort voksne katter, men du kan jo danne deg et inntrykk av de som evt vil ha dem før du bestemmer deg. I det minste forsøke å gi dem bort? Når det er sagt, så er katter mindre avhengige av kos og oppmerksomhet enn mange tror. De har det nok bra hvis de har mat, vann og kan løpe ute og jakte og få sove inne om natten. Ad museproblemet, kan dere jo evt ta vekk katteluken, så får dere kontroll med hva som bringes inn i stuen.

Hvis du ikke vil ha kattene, kan du selvfølgelig avlive dem, men synes ikke grunnene dine var helt overbevisende. Utrolig vanlig å miste interessen for dyrene sine når man får barn, men for meg virker det litt pussig. Hvis du er redd for å gå og bekymre deg for hvordan de har det hos andre, er det kanskje prisen du må betale for å ha skaffet deg dyr som ikke lenger passer inn i livet ditt? Ikke meningen å være ubehagelig, men det skal ikke være en enkel avgjørelse av avlive dyr:-(

 

Uansett ønsker jeg deg (og kattene) lykke til med avgjørelsen:-)

[tea26]

uff ble helt lei meg jeg.. synes ikke du skal avlive de..katter er jo veldig selvstendig og tror de har det veldig bra hos deg for det virker som du er veldig glad i de.Det går vel greit om de ikke får like mye kos. .. lider jo ikke om du ikke koser med de i mange timer?Og i tillegg er de jo 2. Jeg har selv 2 ildere..elsker de over alt,de er ``barna mine``.Jeg reddet de ut av dyrebutikken og har lovet å ta vare på de så lenge de lever.Jeg ville aldri ha gitt dem bort eller vurdert noe annet.Når jeg planla å bli gravid tenkte jeg mye på hvordan det skal gå med barn for kan ikke ha de løpende rundt med en baby.Men de bor nå i et stort bur og jeg tar de ut flere timer hver dag.Det skal jeg fortsette med og jeg får hjelp av mannen ,min med å gi de oppmerksomhet.Jeg hadde aldri klart å tilgi meg selv hvis jeg skulle ha avlivet dem:( Tror ikke du skal ha så dårlig samvittighet ovenfor kattene,kjøp noe godt til dem,ny kurv el og gi de kos når du har tid.Så morsomt også for barnet ditt å kunne ha to katter,hun kan jo også etterhvert gi dem oppmerksomhet?

Det med vasking og sånn har du jo klart helt til nå og går sikkert fint.Man blir litt lei innimellom men det er vel prisen for å ha dyr..

Håper du finner en løsning og at de får beholde livet og hjemmet sitt:)

[Mammamia&EmmaTherese]

Huff, ikke enkelt.

 

Men finnes det ikke noen som vil ta over de, som du kjenner? Du kan også kreve når du gir de bort at du skal ha oppdateringer om hvordan det går, bilder osv. Eller at de bor i nærheten så du kan besøke de av og til.

 

Bare noen tips:)

 

Håper alt ordner seg for deg og kattene dine:)

[håpogtro]

Joda....de fleste som går via slike organisasjoner er jo oppriktig glad i dyr og tar seg godt av de. Men vet ikke om jeg klarer det allikevel...uvissheten om at de kanskje ikke har det bra vil nok ligge å gnage :-o Får de en sprøyte sovner de rolig inn og jeg vet at ingenting galt eller vondt vil skje med de....

[Underveis -->]

Jeg må nok si jeg reagerer litt på din egoisme når du sier du elsker kattene, men faktisk heller velger å avlive de i stedet for å gi de sjansene til å få et nytt, kjærlig hjem. Det er ikke slik at dyr er så avhengige av enkeltpersoner (som regel) som vi som eiere ofte får inntrykk av. Ja, det er en omveltning for de å bytte hjem, men etter kort tid er de like kosete med sine nye eiere som de var med de forrige. Å si at du kommer til å bekymre deg for hvordan de har det bunner, etter mitt skjønn ikke grunn nok til å nekte de å leve i 10 år til. Katter kan fint bli både 10 og 16 år gamle, så dine katter er faktisk ganske unge og ikke en gang midt i livet.

 

Nå har ingen dyr vondt av å dø ved avlivning, men jeg synes tross alt at har man skaffet seg dyr, så må man sette sin egen egoisme til side og tenke på ansvaret man tok på seg når man gikk til anskaffelse av to katter. Det er faktisk slik at det finnes mange mennesker der ute som er mer enn villig til å ta til seg to veltilpassede og sosiale. og ikke minst kosete, katter og gi de et supert liv!

[Gjest]

Vet du, jeg synes heller ikke du skulle avlive kattene dine. Selv om du tar ansvar for dem på den måten, så er det så altfor lettvint når du ikke lenger synes det passer å ha dyr.

 

Jeg skjønner at du kan få dårlig samvittighet, men tror du egentlig de har det så ille? De har hverandre, de får mat og kos (når du har tid), og aktivisering ute... og katteluke trenger dere vel strengt tatt ikke å ha (selv om pusene har vært bortskjemte med å ha det så langt), så det er mulig å kontrollere hva de tar med seg inn? Barn på 2 år er nok for små til at pusene blir trygge på de, men når barna blir eldre er jeg sikker på at det går bra! Mine to puser var livredde sin niese da hun var 2, hun var altfor uforutsigbar for dem, men nå er hun 4 og bærer rundt på pus hver gang de møtes... Vasking blir det jo litt av, men det er liksom ikke noe stort problem i den store sammenhengen, synes jeg.

 

Jeg er sikker på at pusene dine har hatt det kjempefint så langt i livet, men de kan ha et fortsatt fint liv selv om du senker kravene litt. Jeg har som sagt to puser, og er forberedt på at ting vil endre seg nå som vi planlegger barn, men jeg har fått disse to med vitende vilje om at jeg skal ta vare på dem i mange mange år fremover, så det skal *mye* til for å vurdere omplassering (eller avliving) av dem. Og om det skulle komme til det, så ville jeg i alle tilfeller forsøke omplassering først, for det fortjener kattene...

[håpogtro]

Hei og takk for svar og utenforstående synspunkter :-) Jeg skjønner at det kan høres rart ut at jeg vurderer å få de avlivet.

 

Nå er det absolutt ikke sånn at jeg har mistet interessen for de selv om vi har fått barn !! Hvis jeg hadde mistet interessen hadde jeg ikke behøvd å bry meg med de, og jeg hadde sikkert ikke sett på det som et problem heller. Saken er tvert i mot at jeg er så glad i de og derfor får så dårlig samvittighet og blir lei meg når jeg ikke har hverken tid eller overskudd til å gi de så mye oppmerksomhet som jeg egentlig vil.

 

Selvfølgelig er ikke jeg den eneste som kan ta meg av katter ! Men det er jo en kjent sak at mange katter er veldig stedsbundet, og i tillegg er de veldig bundet til oss og til hverandre. Og å finne noen som vil ha 2 katter oppi årene som jeg kan ha mulighet til å følge opp, føles veldig liten. Og selv om det er mange som er godt skikket til å ta vare på katter/dyr, er det veldig mange som ikke er det også. Det har jeg selv sett flere eksempler på.

 

Men du har jo et poeng i at katter kanskje er mer selvstendig enn man tror...Dessuten har de jo hverandre og de både leker og koser sammen. Så kanskje er det egentlig jeg som føler det mest problematisk, og at de ikke har det så værst egentlig.

 

Å ta vekk katteluken er jo en mulighet, men da må de jo enten være inne å kjede seg hele dagen, eller være ute i all slags vær....Jeg har et lite hundehus til de med tepper og veranda de kan gå under så det hjelper jo det men synes det er litt fint for de å kunne gå ut og inn....

 

Vel jeg får tenke mer på det...det er uansett en utrolig stor og vanskelig avgjørelse.

[håpogtro]

Hallo igjen ! Jeg vil gjerne takke alle som har svart meg !! Det setter jeg stor pris på.

 

Jeg skjønner godt at dere synes avliving ikke er den beste løsningen.

Og grunnen til at jeg har skrevet inn her er jo at jeg er veldig, veldig i tvil selv om hva jeg skal gjøre.

 

Det er kanskje mine egne behov og følelser jeg har satt først, og ikke tenkt nok på at de faktisk kan ha det bra også uten så mye kos lenger.

De har uten tvil fått et helt annet liv etter vi har fått barn, men katter tilpasser seg jo og er i utgangspunktet veldig selvstendige.

 

Det blir mye støvsuging og ekstra vasking, som til tider gjør meg til en mer sliten mamma :-o men nå er det jo slik at jeg har tatt til meg de to puseguttene mine...

 

Omplassering er jo selvfølgelig et alternativ, men jeg vet ikke helt om jeg hadde klart det. Da måtte jeg i så fall ha mulighet til å følge opp hvordan det gikk med de.

 

Nei, dere det blir nok ikke noen tlf til dyrlegen med det første. Jeg må nok tenke mer.

 

"Problemet" mitt er kanskje at jeg er nesten for glad i de.....Mange andre hadde sikkert ikke sett på det som et problem en gang. Det er bare det at jeg har brukt så utrolig mye tid med de før....Kost masse hver dag, ute å lekte med de i hagen titt og ofte, lagde hus inne til de, så ble han ene påkjørt og kunne ikke gå på flere uker. Jeg stelte han som en liten baby, opp om natten og løftet han ut og inn i dokassen sin...han klarte ikke å stå oppreist i kassen sin en gang, jeg måtte holde han mens han bæsjet....tørket han med våt bomull etterpå...ute å luftet han i bånd til han ble sterk nok på egenhånd.....og ja.....og plutselig har jeg ikke tid til de i det hele tatt nesten...

 

Men sånn er vel livet da....ting endrer seg og nå er det en ny fase både for de og for meg.

 

Men takk konstruktive tilbakemeldinger !! Jeg blir nok pusemamma også en stund fremover.

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid*]

Jeg synes ikke du skal avlive kattene.

Synes du skal ta deg tid til å kose med de hver kveld jeg. Om du bruker 1 time eller 30 min på de så er jo ikke det så mye.

Dersom du virkelig ikke føler at du har anedning så er jeg så enig med de over her at du bør få gitt de bort.

 

Det er et ansvar å skaffe seg dyr og å avlive de "bare" fordi du ikke føler du har tid lengre synes jeg blir feil!

 

Lykke til med valget!

[minnimoi]

Har en hankatt selv, som heller ikke får kos dagen lang.

Men merker jo at katten har det utrolig bra/godt og er veldig harmonisk, bare av å bo her sammen med oss.

Synes det er drastisk å avlive kattene fordi du ikke føler du får kost nok med de?

Og i tillegg er de to, tenk deg selskapet de har i hverandre da?

Dette synes jeg var merkelig.....

[firkløver`n]

Hei jeg også må si at jeg synes dette med stedsbundenhet virker litt rart. Katter er flinke til å omstille seg, så lenge en holder de inne en lengre periode før en slipper de ut på et nytt sted og holder øye med de den nærmeste perioden. Har selv to katter som gikk ute uten noen eiere over en lengre periode. vi har flyttet 4 gange siden vi fikk de kattene, og de har aldri hatt noen problemer med å bli vant til en ny plass. Nå venter vi nr tre, har flyttet til byen og kattene kan bare være inne. jeg har ordnet det slik at de skal til foreldrene mine en periode på sommeren på ferie slik at de kan få gå ut og kose seg igjen. Jeg tror alt er opp til de som eier de om hva de gjør og ikke. Mine katter har aldri stukket av, men jeg har også passet på de og hentet de inn på kvelden hvis de ikke har vært inne på dagen. Noe mus el lignende kastet jeg bare ut igjen. Så jeg tror ikke det er noe farlig å gi bort pusene dine hvis du ikke kan ha de selv. bare gjør gode bilder av de som vil ta over de. kanskje høre med noen i fam som kan være forværter til du får litt mer overskudd i dagen. mine er 2 og 3 og har allerede plikter med kattene. de sørger for rent vann, mat og børste de under tilsyn av voksen selvfølgelig. og de koser som bare det med de så den tiden er forbi at det var mindre tid til pusene våre. nå storkoser de seg hos ungene.

lykke til

[Trulte76]

Jeg har selv katt..og den er innekatt også.

Hun er veldig kosen. Men jeg får tid til henne lell jeg.

Så jeg skjønner ikke helt problemstillinga di jeg da..

Jeg har to unger på 6 og 9 så de klarer seg mye selv, men her også er jo stress om morgenen og sånt.

 

Men pusen kommer som regel å legger seg på fanget mitt om kveldene når ungene har lagt seg..da får hun masse kos

 

Venter en baby til høsten, så jeg ser heller ikke at det skal bli noe problem å ha katt da hell..katter er jo også selvstendige dyr..slipper å luftes som hunder osv..

 

Så jeg synes du skal gi kattene dine en sjanse jeg..

 

Det at det skyr jenta di er vel heller normalt..for mulig hun blir litt mye for de av og til, men da går de jo bare å finner seg en annen plass Det gjør min pus også når hun er lei mine unger..finner seg en lur plass og sover der noen timer..