dåp/ikke dåp

[Anonym bruker]

Som jeg har skrevet tidligere så vil jeg døpe og ikke han. Vi diskuterer det veldig mye for ingen av oss vil at den andre skal "tape" og vi ønsker å finne en løsning begge to er enige med. Mitt problem oppi dette er at han mener at hvis vi skal døpe sønnen vår må han være enig i ALT statskirken står for ellers blir det feil og han vil seff heller ikke stå der oppe med døpefonten og lyve for presten siden han ikke kan love å oppdra han i den kristne tro. Jeg synes det er vanskelig å måtte stå for alt som kirken står for og det tror jeg det er veldig få som gjør. men jeg vet ikke hva jeg skal si til han for at han skal endre mening, Grunnen til at han mener sånn tror jeg henger sammen med at han er oppdratt i Jehovas vitne (meldt seg ut som ungdom) og der skal de jo stå for alt som står i bibelen. Dette har nok preget han. har dere noen gode råd for hva vi skal gjøre/evt hva jeg kan si for at han ska skjønne at det betyr mye for meg å døpe sønnen vår? og er det vanlig at barna kan være større enn 3-4 mnd når de døpes?

[Anonym bruker]

ingen som kan hjelpe?

[askeladda]

Kan fint være større enn 3-4 måneder i alle fall! Vår gutt var 4,5 måneder og veit om mange som har vært opptil 7-8 måneder ved dåpen. Vi var også usikre på om vi ville døpe gutten vår, for vi ville ikke gjøre det uten å mene det. Men etterhvert så landet vi på dåp. Mye fordi kristendommen er jo tross alt en viktig del av vår kultur som har preget samfunnet. Og statskirken er vel en ganske "demokratisk" organisasjon, med plass til forskjellige meninger? Tror nok det er mye uenighet også innad i statskirken, men det skulle bare mangle. Det er for folk som tenker og tar avgjørelser selv, og da vil man nødvendigvis ende opp med mange forskjellige synspunkter innen statskirken så for meg virker det nesten feil å måtte være enig i ALT. Veit ikke om noe av dette fungerer ovenfor mannen din, da.

[mamman til to gutter]

Aner ikke hva du skal si for at han skal skjønne det er viktig, men jeg tror begge to på en eller annen måte må forklare den andre hvordan dere tenker og hvorfor det dere mener er så viktig.

 

Jeg kunne godt tenke meg å døpe mini, mens samboeren min på ingen måte kunne tenke seg at vi gjør det. Begge to er døpt selv, samboeren min kun fordi hans egne foreldre ikke orket å ta diskusjonen med sine foreldre. Jeg er ikke veldig kristen selv, men er konfirmert i kirken og tror det finns en gud. Vi har ikke hatt noen diskusjon på om vi skal døpe eller ikke, rett og slett fordi jeg vet at samboeren min er så mye i mot det, han hadde nektet å være med på dåpen selv og så viktig er det ikke for meg at sønnen vår døpes nå. Det er jo alltid en mulighet for han å døpe seg når han blir eldre. Det er mye vanligere nå enn det var tidligere at man døper seg like før konfirmasjonen.

 

For mange er det et alternativ å ha navnefest med humanetisk forbund, men for meg var det viktigere å ikke ha navnefest med dem (syns de på sin måte er like "ekstreme" som andre religioner...) enn å måtte døpe, så vi endte opp med en egen markering hjemme med nærmeste familie. Ikke noe høytidelig, men bare en god middag hvor vi feiret sønnen vår.

 

Sier ikke at du må gi deg, men ettersom dere er så uenige kan kanskje den beste løsningen være å vente til sønnen deres kan bestemme selv?