Jeg er så lei meg selv!

[Anonym bruker]

Jeg var på sykehuset senest fredag fordi jeg har hatt sånne kramper i magen.

Var en spesialist som undersøkte den lille babyen min og sier til oss at hun kan utelukke noe alvorlig alt var bra med den lille.

I dag våknet jeg for ca 30 min siden og da babyen enda ikke er veldig aktiv tenker jeg det værste.

Når dette er skrevet har jeg mistet midt i svangerskapet før, men nå er jeg 26 uker på vei.

Fått tett oppfølging, vært hos spesialister på sykehuset der jeg skal føde 4 ganger og alle sier det samme, alt ser kjempe bra ut.

Hva feiler meg? jeg tørr enda ikke kjøpe annet en sokker eller bitte små ting.

Hvorfor går ikke denne redselen bort om at denne babyen skal dø den også, alle sier jo alt er bra.

Jeg er så sliten og lei meg selv og stakkars mannen min jeg er jo ikke positiv ang barnet en dag. Jeg vil jeg elsker den lille så kjempe høyt men orker ikke rydde ned et barnerom til eller legge bort små baby klær.

Nei jeg er så lei meg selv.

[frøkendings *fødeklar!*]

Trist å høre at du har mistet før. Skjønner godt at du ikke helt klarer å finne roen, tror nok det er mangen som ikke våger å handle så mye babyting før babyen er kommet til verden. Og det er jo ikke noe å stresse med heller, er jo ikke allverden en trenger de første ukene.

 

Vanskelig å gi deg noen gode råd, prøv å ikke tenk så mye (VET d er lettere sagt enn gjort) finn andre ting å gjøre som får fokuset litt bort fra hvor mange minutter det er siden babyen sparket kanskje?

 

Ikke plag deg selv med at du ikke klarer å være så veldig positiv enda, er sikker på det kommer!

 

Flott at du får bra oppfølging iallefall. Ønsker deg lykke til!

[Anonym bruker]

Uffda, dette var trist lesning, men det må da være helt normalt at du beskytter deg selv denne gangen ved å forsøke å ikke knytte deg så voldsomt til barnet ennå.

Det fins eget forum for kvinner som har mistet og er gravide på ny, du kan sikkert finne støtte og forståelse fra kvinner i lignende situasjoner der. I mellomtiden skal du absolutt få støtteklem fra meg. Tror slett ikke du er unormal. Skjønner at du ønsker å glede deg, men tillat deg selv å være redd og bekymret, og stol på at gleden kommer like bak!

Masse lykke til.

[TOEB*Har født*]

hei!

Jeg føler sånn med deg. Jeg mistet og i uke 16 forrige gang og er nå gravid i uke 24+3 jeg ligger nå på sykehuset fordi fødselen min startet før tiden, men de har klart og stoppe det slik at jeg er enda gravid. for meg hjalp det veldig å passere de 16 ukene jeg var sist. en nedtur da jeg ble innlagt på føden, men nå er jeg litt opptimist igjen for nå er det rolig i magen (ikke rier). Knerten er kjempe aktiv noen dager og andre er han helt i ro men bare jeg får et spark innimellom så er jeg fornøyd, men kjenner self. uroen jeg og innimellom. for meg hjelper det å sette små mål, første var å komme til uke 24 for da er det muligheter for knerten om han skulle komme før, nå er det å komme til uke 27. Vet at det er litt forskjell du hadde en MA, jeg en SA pga fortidlig vannavgang. Men kanskje det kan hjelpe på for deg og å sette opp små mål/milepæl slik at du føler at du oppnår noe under veis? det er vanskelig å gi råd når jeg kjønner din uro så altfor godt, men du er jo kommet til uke 26 og for hver dag som går er sjansen for MA og SA mindre og mindre, de er utrolig minimale. Dersom du har hatt en MA så er sjansen å få det igjen så utrolig minimal.. men dette har du kanskje hørt før... uke 26 er langt på vei og håper du vil begynne å kose deg med babyen og ikke bekymre deg så masse. Det er vanskelig ja.. men ønsker deg kjempe lykke til og gir deg en GOOOOOD og STOR KLEM

[Anonym bruker]

Tusen takk for kjempe koselig svar. Da jeg mistet sist måtte jeg føde i uke 20.

Trodde derfor at når jeg gikk over den tiden, ville alt bli mye lettere.

Men sist hadde hjertet bare stoppet, er så redd det skal skje igjen, og føde for tidlig skal jeg evt klare, men og begrave et barn til nei det vil jeg ikke det klarer jeg ikke.

Men skal prøve ta motet til meg denne uken og kjøpe et stellebord og litt klær så får vi se. Uff.

Takk for all støtten.

 

Klem

[TOEB*Har født*]

ja gå ut og kos deg og handle litt inn til småen, om du ikke får det helt til enda så er det jo ikke noe som haster... men ønsker deg lykke til og håper at sinnet letter etterhvert:)

 

Stor klem