Trenger mange synspunkt her.....delt bosted og ulykkelig barn....

[Røykeslutt 7.april 08]

Vi har jenta vår på 7år 50/50. Har hatt det slik i 6år nå, og forsåvidt så har det gått ganske greit.

Det siste året har hun grått hver søndag når jeg skal levere henne til pappa og sagt at hun heller vil være hos meg. Dette sliter voldsomt på meg!! Pappa ser jo også at hun gråter og sier at hun vil være hos mamma, men han bryr seg ikke noe om det. Har foreslått at hun kan få være hos meg litt mer, men det går han ikke med på!

Hvor gammel må hun være for å kunne bestemme mer selv?? Har hun ikke rett til å bli hørt i hva hun vil??

Jeg er redd for at jenta vår er ulykkelig i den situasjonen hun er i for tiden. Jeg tenker kun det beste for barnet, og om det var slik at hun får det bedre hos kun en av oss med samvær i helgene hos den andre, så er jeg villig til å la henne bo hos pappa viss hun bare kan bli lykkelig igjen. Men jeg vil jo at hun skal få være med å si hva hun mener i denne situasjonen.

 

Hvordan kan jeg få pappan til å forstå at jenta ikke har det noe greit med denne ordningen???? Har vært på mekling, men mekleren var ikke den beste.... Finnes det folk vi kan ta kontakt med for å hjelpe oss??? Hun er jo så lojal mot oss begge og vil ikke såre noen av oss, så hun sier ofte 2 forskjellige ting til hver av oss. Ønsker at hun kan prate med noen andre voksne som hun kan fortelle om sin situasjon akkurat som hun føler det. Men hvor finner jeg denne voksne???? Helsestasjonen, psykolog????

 

Blir veldig glad om noen gidder å svare meg, for jeg sliter på vegne av jenta mi.....

[mamman til to gutter]

Jeg har ikke veldig god greie på dette, men tror de skal høres fra de er 7år og fra de er 12år kan de vel i prinsippet bestemme selv.

 

Vet ikke om du har prøvd å spørre på aleneforeldreforumet, men det kan hende flere kan svare der eller at du kan finne svaret liggende der fra før.

 

For å finne noen hun kan snakke med ville jeg enten hørt med helsestasjonen eller fastlegen, så kan de henvise videre til riktig person hvis ikke de kan hjelpe selv. Ettersom hun tydeligvis er opptatt av å ikke såre noen av dere, synes jeg det er viktig at dere støtter henne så bra dere kan og ikke diskuterer endring av samvær med henne til stedet. Viktig at du oppmuntrer henne til å skulle til far når hun gråter og vil være hos deg så lenge far ikke går med på å endre samværet. Da vet hun at det er greit for deg at hun drar og far kan ikke bruke mot deg senere at du prøver å få henne til å være hos deg.

 

Lykke til!

[Monstermamma]

Huff, dette høres ikke bra ut, skjønner godt at du sliter, som du selv sier, vi vil jo bare det beste for barnet vårt!! Forstår det som du har prøvd å snakke ordentlig med jenta di om dette, hva hun selv ønsker og hvorfor hun ikke vil til pappa. Dessverre er ofte lojaliteten så stor til foreldrene at dette blir vanskelig. Juridisk sett har jenta uttalelsesrett ved fylte 12 år, og da skal det legges stor vekt på hva hun ønsker! Støtter deg i å prøve å få inn en 3part som kan snakke med henne. Hvis dere ikke har venner, familie som hun er knyttet til og dere føler hun kan åpne seg for ville jeg snakket med helsesøster. Det aller viktigste er imidlertid at dere foreldre klarer å samarbeide om jenta deres, ha en ok tone dere imellom når hun er tilstede og ikke rakke ned på hverandre når hun hører!!! Et annet sted dere kan få hjelp er vel familievernkontor el lign, dette vet jeg imidlertid lite om.

LYKKE TIL!!!!

[Gjest]

BUP kan være behjelpelige med noen hun kan prate med, utover det føler jeg at jeg ikke har noe å bidra med i dette tilfellet, dette vet jeg ingenting om .

 

[Røykeslutt 7.april 08]

Jeg forbereder henne alltid på at hun skal til pappa og sier til henne at det skal bli gøy å komme til ham og alt det gøye de skal finne på. Har ingen vonde ting å si om pappan hennes, og vi diskuterer ALDRI samvær eller uoverenstemmelser mens hun er til stede. Har ei god tone sammen når vi leverer/bringer, og hun vet at mamma og pappa er venner.

Har hatt et par samtaler med ham om samværet, men han setter alle pigger ut og er sikkert redd for å miste kontakten med henne.

Har sagt at jeg aldri er ute for å ta henne ifra ham, men at han også må forstå at denne ordningen ikke er den beste for jenta.

 

 

[rampetrollet]

Trist å høre at jenta deres har det vondt..jeg er selv i samme situasjon som deg og vet litt hvordan dere har det nå..

 

Her er en link som kan være litt til nytte : http://www.ung.no/makt/858_Når_kan_du_gjøre_HVA.html

 

Jeg hadde kontaktet helsstasjonen og latt jenta fått snakket med noen der alene for å få lufte tankene og følelsene sine ang tema her uten at mamma og pappa er der.

Et barn som vil være fast hos en forelder sliter gjerne med dårlig samvittighet ovenfor den som ikke blir "valgt"...og dette er vondt!

 

Vet egentlig ikke hva mer jeg kan hjelpe deg med men en 7 åring har rett å bli hørt når hun så tydelig sier og vet hva hun vil!

Det er viktig å tenke på barnets beste i sånne situasjoner og ikke hva mor eller far ønsker og vil....Men helt klart fryktlig vanskelig....

 

Stor klem til deg, og til jenta di..

[Sjefsmegga]

KOntakt helsestasjonen, ta med barnet og la barnet selv snakke for seg, helsesøster kan også være med på meklingen mener jeg, eller så kan du kontakte barnevernet for RÅD og tips, de er jo barnets innstans nr 1 faktisk.

Jeg personlig mener at de fleste barn har best av å bo fast i et hjem og heller hvis foreldrene har gått fra hverandre besøke den andre av foreldrene,.

[Røykeslutt 7.april 08]

Jeg vil gjerne få inn en 3.part i saken, men der er ikke far enig med meg. Jeg tror jo at han da er redd for at jenta skal si til denne personen at hun vil være mer hos mamma. Han er livredd for å miste henne, og jeg forstår ham jo også. Det er jo jeg også, men jeg er såpass klarsynt at jeg er villig til å la henne bo hos far og ha helgesamvær med henne slik at hun skal bli lykkelig igjen. Ingen foreldre vil jo "miste" barna sine....

Vi har ingen felles venner som hun kan prate med, så det må nok bli en fagperson. Han ville aldri ha trodd mine venninner om jenta hadde pratet med noen av dem. Han vil jo da tro at de lyver viss hun skulle ha sagt at hun ville være mer hos meg.

[Dunder]

Jeg skjønner at dette er vanskelig, men det er jo ikke sikkert det ville blitt noe bedre om hun hadde bodd fast hos deg? Hun ville jo sikkert savnet pappaen sin masse siden hun er vant til å treffe han mer.

 

Synes dere bør ta en revurdering av bosituasjonen med en familieveileder hvis det går an. Ellers er jo alle disse skilsmissvett-reglene viktige, da. Har du og eksen godt samarbeid?

[Røykeslutt 7.april 08]

Vi har vel et såpass godt vennskap som X-er har:-) Jeg har ingenting imot ham og synes han er en koselig kar. En av grunnene til at jeg gikk fra ham var at vi ikke kan komunisere så bra. Kan jo si det slik at det ikke har blitt så mye bedre etter at vi ble skilt.....

Jeg er enig i det at det ikke er sikkert at hun kommer til å trives bare med å bo på den ene plassen, men er det ikke verdt et forsøk?? Blir hun ikke lykkelig å fornøyd, så må vi jo bare prøve noe annet og heller kanskje gå tilbake til 50/50. Finner jo ikke ut av slike ting uten at det blir prøvd ut.

Jeg gjør alt for at hun skal få en så stabil og normal oppvekst som overhode mulig. Det er jo hennes liv og framtid som står på spill....

[Røykeslutt 7.april 08]

Skal sjekke ut denne linken her.

Takker for alle råd og tips:-)