Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har en gutt på 13 mnd. som er blid som en sol omtrent hele tiden! =)

Men oftest når jeg er alene med han, ikke når mormoren passer eller noe sånt, så klager han så mye!

Han sutrer ikke ordentlig heller, men det er en sånn klagelyd, hvertfall om ikke ting skjer fort nok, eller om han ikke får det som han vil/får til det han vil.

Men de andre skjønner ikke hva jeg mener da, for han er alltid blid når dem er der. Hehe føler meg teit når jeg sier at han sutrer, for de sier alltid at de ikke skjønner det..

Noen ganger er det nok ikke klaging, men en testing av stemming/leking. Men det ser jeg forskjell på..

 

Men er det sånn det ofte er før de får til å snakke ordentlig, å få fortalt hva dem vil? Hvordan skal jeg gjøre det for å fortelle/vise han at jeg ikke syns noe om den klaginga hele tiden? Det er faktisk helt utrolig slitsomt å høre på den lyden..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

tror ikke man skal undervurdere kommunikasjonen til disse søte små, så det kan jo være frustrasjonslyd, fordi andre enn mor og far ikke skjønner hva barna mener? Vi foreldre kjenner jo barna veldig godt, og vet hvilken lyd som betyr hva...

kanskje... men det kan jo værre så mye egentlig..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...