uenig om hus?

[gifteklar gravid og kvalm]

er det noen som er uenige med mannen om hus? Vi gifter oss til sommeren og jeg er skikkelig frustrert over at vi enda ikke har noen plan på hvordan vi skal få kjøpt oss hus, jeg vil veldig gjerne komme med i fast hus etterhvert og få flere barn. Mannen min kommer fra en gård og vi har derfor prøvd i halvannet år nå å få til et nytt familiehus på gården da jeg har stor forståelse for at han gjerne vil dit og at det er vanskelig å skulle ta over gården om noen år om vi ikke flytter dit nå. Jeg ønsker meg et hus jeg kan identifisere meg med som hjem, et som er både praktisk for oss som familie og helst i en stil o.l som vi liker å bo i. Det blir vanskelig å få i pose og sekk på gården, vi kan få til å bygge så vi har nok soverom, men stil o.l. vil være slik jeg absolutt ikke ønsker meg i et hus. Det er greit nok, jeg ønsker ikke å være snobbete og sånn når det gjelder huset, men for å bare få det praktisk stort nok så blir det så dyrt at jeg føler at det vil være ubehagelig for oss økonomisk, så jeg har sagt det rett ut til mannen min at jeg helst vil at vi i alle fall kan se oss om etter hus andre steder og kanskje få billigere, stort nok og i stil o.l. som jeg ønsker meg i et hjem... mannen min har stått hardnakket på at vi skal på gården noe som har såret meg selvom jeg har veldig forståelse for at han vil det. i går sa han at han var villig til å se oss om etter andre hus, men jeg føler liksom at dette ikke blir koselig heller da vi har kranglet masse om hus i det siste, jeg vet at han aller helst vil på gården og det vil jeg også men når jeg er realistisk så ser jeg på det som ganske umulig økonomisk men helt husgreia har blitt så betent at jeg er så sliten og så lei, jeg vil ikke bo uten mannen min men klarer heller ikke å se hvordan vi skal komme oss i hus sammen heller så begge føle seg vel med det... huff, hadde aldri trodd at hussituasjon skulle ødelegge så mye i et forhold. Måtte bare få ut noen tanker, og fint om noen som har vært gjennom huskrangler kan si hvordan det var for dere?!

[mayaya]

Har ikke vært i situasjonen selv, men kan tenke meg hvordan det er. Vi er begge fra gård, og jeg må si at jeg skjønner mannen din også. Med mindre dette er noe han har kommet på i senere tid, at han vil tilbake til gården... Har han vært klar på det hele tiden?

[gifteklar gravid og kvalm]

ja, og jeg har også veldig stor foratåelse for dette. men gården er ikke levedyktig, den koster langt over hva som er aksetablet for oss og det er vanskelig å få til 2 familiehus på gården da vi skal bygge på kårhuset, noe som blir bare dyrt og vi da som sagt mangler alt annet enn praktisk hus og tak over hodet til en DYR penge. Jeg forstår som sagt mannen min veldig godt men jeg skjønner ikke at han til syvende og sist kan sette gården foran oss, noe han sa i går at han var enig i at er dumt gjort av han og at nå vil sjekke ut hvordan alternativet med å kjøpe et annet hus vil være for oss som familie sammenlignet med alternativet på gården. Jeg er frustrert over at jeg er så såret og føler meg så alene i denne saken, mannen min får alltid medhold på gården når han snakker med foreldrene sine, de mener at vi helt fint kan få flere barn i et hus med 2 soverom?! for barna kan jo sove på samme rom... og stil og sånn betyr overhodet ingenting for noen av dem så jeg føler at hele gården og situasjonen har blitt helt uutholdelig for mitt vedkomne... Jeg ønsker ikke å vøre store stygge ulven som ber mannen min om å flytte fra gården, jeg ønsker bare at han skal kunne vurdere alternativet med hus utenfor gården og tenke på oss som familie før han tenker på gården... Er jeg bare dum som syns dette? huff, jeg blir så lei meg og sliten!!! Vi har gått hundre runder på gården, fra å vurdere å bygge nytt, noe som ble avslått med at vi ikke får skilt ut tomt på gården, og så bytte hus med foreldrene hans som de akkurat har pusset opp i sin stil, jeg har ikke hjerte til å "hive ut" svigers fra et hus de vil ha og jeg ikke vil ha... Vi har tenkt å pusse opp, bygge på kårhuset, noe alle snekkere rister på hodet av da det blir like dyrt som å bygge nytt fordi huset er konstruert som kårhus til få folk og ikke blir familiehus med enkle midler....

[Sjefsmegga]

Vi kranga så busta føyk i fjor vår om hus....det orda seg etterhvert slik av vi begge ble fornøyde.

Saken var det at vi flytta hit til min hjemplass pga at jeg ikke trivdes på hans hjemplass, var hans forslag. Han eier hus der og nekta da å selve/leie ut det huset vi skulle bruke det som feriebolig. Dvs at vi ikke hadde råd til å kjøpe en dyr bolig her, skulle bygge selv, men det var vanskelig å finne noen til å godkjenne, og der var det krangel på gang...plutselig så snubla vi over et eldre hus, men det fikk vi ikke tilslaget på, dagen etter le vi tipsa om dette hust vi bor i nå, også et eldre hus, men en stor flott eiendom. Nå har vi i tillegg leid ut det andre huset og driver å pusser opp her.

 

Av og til så er jeg litt irritert siden det tar tid å pusse opp, men sånn er det, alltid noe å klage på hvis man leter etter det ;-)

 

Det var frustrerende da vi sto midt oppi det, er vel noe av det sterkeste og viktigste vi har krangla om vil jeg si, hjemmet man skal bo i er ikke å kimse av.. Var vel nr før jeg ga ham "fyken" for å være ærlig.

 

Snakk ut, få fram din side. Kan jo bygge et moderne flott hus på gården også vel??? Eller er gården freda på noe vis?

[gifteklar gravid og kvalm]

vi har ikke råd til å bygge nytt hus og får ikke skilt ut tomt da dette er et LNF område... fredet for utbygging i forhold til landbruk... Det er helt forferdelig å krangle om hjem, det skal jo liksom være en koselig ting man har sammen i et forhold, men vi sklir bare fra hverandre og har vært av og på i forholdet grunnet et j.... hus! Noen ganger tenker jeg at det hadde blitt så fint om jeg bare gav meg, flyttet i kårhuset, ikke hadde lyst til å pusse opp eller ha min stil, syns det er helt greit å ha flere barn på samme rom... men jeg kan ikke bli lykkelig slik, det kjenner jeg skikkelig godt. Da mannen min og jeg snakket om å flytte på gården gikk vi begge og gledet oss over at vi skulle bygge et nytt hus begge to syns var kjempefint og som vi var bare enige om, men så kom overaskelsene med byggestopp o.l i LNF området... og da syns plutselig mannen min at vi bare skulle godta kårhuset. Hadde jeg visst at han skulle endre holdning, ta parti med foreldrene osv når vi ikke fikk til det vi ville og drømte om så hadde jeg seriøst tatt kofferten og dratt for lenge siden!!!! men jeg vil så veldig gjerne få til bosituasjonen men han for jeg elsker han uendelig høyt og han er den jeg vil dele livet med... Jeg kjenner at alt er bare kaos, og det er så slitsomt...

[gifteklar gravid og kvalm]

ingen andre som er fra gård og har noen tanker å komme med om hvordan vi skal kunne komme oss inn på gården som familie når et av husa er bygget for gamle folk uten plassbehov og det andre familiehuset er opptatt?!

[solfrøken-♂♂♂]

Er det foreldrene hans da som bor i det andre huset?? Er det mye større enn kårboligen??

Kunne dere ikke satt dere ned å snakka med foreldrene hans om å bytte hus, at dere får det store og de tar det lille huset?? Er det bare de to trenger de vel ikke så stort hus?

 

Jeg har mer forståelse for hans syn enn ditt. Et hus er bare et hus og det kan gjøres mye med det for at man skal få det i den stilen som du vil ha. Vi kjøpte et gammelt hus (som vi bor i dag) og vi har gjort store forandringer inne og ute for at vi skal få mest mulig ut av plassen. Det er lite og begge guttene deler rom. Men det går fint for vi vet at vi skal kjøpe noe større senere...

 

Alternativt så kan dere flytte inn i denne kårboligen, pusse opp og begynne å planlegge påbygging. Det skal ofte ikke så mye til, med mindre man har en veldig spesiell stil da...

 

 

[gifteklar gravid og kvalm]

det er ikke snakk om spesiell stil eller dyr stil eller sånn. det store huset bor foreldrene hans i, de har sagt seg villige til å bytte slik at de tar det lille men vi har ikke råd til å kjøpe hele gården med det store huset. Og ikke til å bygge på det lille og i hverfall ikke få noe annet enn den stilen som da er der i dag... Kjøkkenet er fra 50 tallet, det er knøttlite og det går ikke å få inn oppvaskmaskin og vi må bytte strøm på det o.l.... jeg øsnker meg ikke noe dyrt og fancy kjøkken men et relativt billig et fra ikea, ikke det helt simpleste men helt klart ikke det dyreste. men det er alt annet med rørleggere, elektrikkere, snekkere o.l som dreper oss økonomisk. jeg får si det engang til da siden ingen tror at jeg forstår mannen min, jeg forstår han veldig godt men jeg syns fremdeles det rett og slett ikke passer å flytte inn på gården som familie, vi kan selvsagt håpe på å vinne i lotto men ikke regne med det!!! min familie og venner av oss ser faktisk begge sider av saken og mange er eninge med meg og syns ikke det er urimelig å se etter andre løsninger når det faktisk ikke går på gården uten at det kun blir praktisk men alikevel fryktelig dyrt!!! og så er det holdningen rundt dette, jeg blir ei meg av å føle meg overkjørt i denne saken, jeg er faktisk halvparten av forholdet her og jeg bør jo også ha rett til egen mening, da vi begynte på hussaken på gården var vi veldig eninge om veien videre og alle ble hørt, da det ikke gikk skal jeg bare godta å overkjøres så vi flytter i et hus som kun har nok soverom, ikke kjøkken, ikke stil og alikevel er langt over hva vi klarer i huslån. mannen min mener han skal ta på seg flere jobber slik at vi kan bo på gården. jeg føler at jeg ikke er interresert i å sitte i det huset på gården som absolutt ikke føles som mitt som er altfor dyrt mens mannen min jobber kbelder i tilegg til full jobb og vi alikevel ikke har penger til annet enn hus. Da syns jeg det er bedre å jobbe vanlige stillingene våre, kjøpe et gammelt, billigere hus et annet sted som er stort nok slik at vi kan pusse det opp etterhvert og alikevel ha tid og råd til å finne på andre ting som familie....

[Inga Bling]

 

 

 

 

 

 

 

Her har du noen linjeskift. De er fine å sette inn iteksten så den blir bedre å lese.

[gifteklar gravid og kvalm]

ja, sorry! det går bare så fort når jeg blir engasjert og skal skrive....

[MegOgAlleMine]

Her er det også diskusjoner rundt hus om dagen!!

[gifteklar gravid og kvalm]

godt det er flere da går det mye utover forholdet deres?

 

Vi har det helt strålende sammen og er verdens beste venner, samboere, elskere o.l bare vi ikke diskuterer hus. og det er litt kjipt for jeg skulle gjerne hatt en stbil plan på hus med mannen jeg elsker slik at vi begge kan kose oss med det. Aller helst vil jeg veldig gjerne få til hus på gården men når bankern, snekkere og andre huskyndige sier nei så begynner fornuften i meg å snakke

 

slitsomt å ha det sånn, lykke til hos dere