Han er et monster om morgenen.

[Anonym bruker]

Ja, mannen min altså. Han er så morgengretten at det er et sant mareritt. De dagene det er hans tur til å stå opp er et helvete. Det tar meg først minst en halv time å få vekket ham før han blir forbanna og røsker ungen ut av hendene mine. Ungen begynner selvfølgelig å gråte ettersom hun må ut av mine armer og over til ham som er så irritert. Som regel setter han seg bare snurt foran pcen og lar jenta leve sitt eget liv, men altfor ofte slik som i dag begynner han å rope irritert til jenta vår at hun må kutte ut bråket dersom hun er urolig på stellebordet eller gjør noe hun ikke får lov til.

 

Det hører også med at han ALDRI sier noe med mild og god stemme til henne på morgenen, men sier navnet hennes med veldig hard og irritert stemme hver gang.

 

Dette har endt opp med at jeg nesten aldri orker be ham stå opp med henne for jeg får så utrolig vondt inne i meg av å høre på dette at jeg får jo ikke sove allikevel. Hun er alltid blird som en sol når hun står opp med meg, men når hun må stå opp med ham sutrer og gråter hun i et par timer før hun sovner igjen.

 

I tillegg er det han som har permisjon, mens jeg må slite på skolen fordi jeg aldri får nok søvn (hun ammes så det er jeg som tar henne om nettene også.)

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få ham til å forstå at han ikke kan oppføre seg på den måten. Når jeg snakker til ham på dagen er han så lei seg for at han oppfører seg slik, men når kvelden kommer blir han allikevel sittende oppe til langt på natt foran dataskjermen.

 

Jeg blir så utrolig sliten, og så blir jeg så lei meg for at datteren min må ha det slik. I tilleggg blir jeg også lei meg for at de to ikke får et så godt forhold som de burde siden dagene de har sammen ender opp med at han blir sint og hun blir sutrete og lei seg:(

[FuriLaks]

Veldig trist situasjon, syns skikkelig synd på jenta deres.

Jeg syns virkelig at du får sette et slags ultimatum eller ihvertfall sette foten hardt ned og forlange at dere finner en løsning sammen.

 

For han kan jo virkelig ikke fortsette sånn.

Hva med å legge seg tidligere, for datteren deres sin skyld? Forstår han ikke det?

 

Eller så får du bare la han sove og kose deg med henne på morgenen hver dag selv. Men da lar du han tråkke på deg og du får jo heller ikke gjort noe skolearbeid, så ingen god løsning.

Jeg hadde ikke godtatt at min kjære hadde sittet oppe halve natta hvis det gikk ut over sønnen vår!

(Vi har hatt noen runder tidligere, mest fordi ting tar litt lengre tid for han å sette seg inn i enn det gjør for mitt mammahjerte... Litt typisk kanskje?)

[Anonym bruker]

Klem til deg.

[Anonym bruker]

Kjempetrist Er du sikker på at dette er mannen for deg?