Samboeren min har så dårlige venner..

[Anonym bruker]

Venna til samboeren min har vist seg å være skikkelig dårlige. Jenta våres er 7 mnd og ble født to mnd for tidlig. Etter en mnd på sykehuset med div komplikasjoner ble vi sendt hjem. Etter noen uker hjemme bar det til sykehuset igjen pga pustestopp. Etter dette har vi vært mye hjemme og kosa oss med jenta våres. Kanskje vært litt overbeskyttende, brukt lite barnevakt(én natt og litt innimellom på dagtid) og ikke prioritert å feste. (Noe vi gjorde titt og ofte før). Samboeren min har to jobber. En fulltidsjobb fra 8-16 og tre kvelder i uka fra 17-21.30.. Det resulterer i at han ikke er mye hjemme med meg og jenta vår i uka, men prioritert familien i helga framfor det å feste. Meen vi har vært på byen to ganger og samboer har festa 2-3 ganger(jeg var også med den ene gangen).

 

I går var det fest hos en kompis av han og han stakk dit en tur for å være litt sosial uten å drikke.Da begynte kompisene hans å prate på at han hadde blitt så kjedelig og "kjerringstyrt". Det ble så ubehagelig for han å være der at han dro hjem etter halvannen time. I tillegg har jeg fått høre fra ei venninne av meg at skravla blant venna våres går veldig på at vi er overbeskyttende ift jenta vår og at samboeren min ikke "får lov" til å feste av meg. Jeg blir skikkelig lei meg av dette, for jeg har ikke nekta han noenting, men setter stoor pris på at han velger familien og ikke prioriterer å feste og det sier jeg til han også. Venna til samboeren min er totalt uten forståelse for hvordan det er å stifte familie. De har ikke unger sjøl og damene dems er underkuede nikkedukker(han ene banker faktisk dama si, men det er et ikke-tema). Slik er ikke jeg, jeg har det noen vil kalle "sterk personlighet" med mye meninger og sier dem om jeg blir utfordret til det. Samboeren min er verdens snilleste menneske, så de tror jeg er "sjefen" over han. Dette plager meg ganske mye, for jeg mener jeg bare er snill mot han, og at vi har det helt topp. Det bekrefter samboeren min.. Men nå sitter jeg med klump i magen for jeg synes det er så kjett å være "årsaken" til at samboeren min får slik dritt fra kompisgjengen. Vet ikke hvordan jeg skal håndtere saken...

 

Noen som har noen synspunkter eller ideer?

 

Vi er 24år(jeg) og 29år, for den som kanskje lurer på det...

 

 

Kanskje noen vil legge dette ut på skravle for meg...?

 

[♥ Celines mamma ♥]

Kan legge det ut på skravle for deg jeg

[Krokka og prinsessa]

Jeg synes du skal ignorere hele greia, og i allefall ikke bruke energi på å sitte å ha vondt i deg. Det er det som kalles dårlige venner, UTEN forståelse for at dere er i en helt annen livssituasjon enn dem. Kan ikke råde deg til hvordan du vil gå frem videre i forhold til disse vennene deres, men kanksje få andre venner med barn i tillegg??? Bli kjent med andre gjennom helsestasjon, babysvøm etc, og tilbring tid sammen med noen som er i samme situsjon som dere selv.

[Anonym bruker]

HI her

 

Ja, vi har noen venner som er i samme situasjonen som oss selv, men dette er liksom ikke barndomsvennene som han har hengt med "bestandig"... Huff, kjip situasjon. Tror egentlig hele den gutte-gjengen misliker meg fordi jeg har "stjålet" kompisen deres...

 

 

[Anonym bruker]

Dette skal ikke dere ha dårlig samvittighet for... Dem er dårlige venner som behandler deg/din samboer på denne måten.. Dere virker som to flotte foreldre som velger å pleie deres forhold og nyte tiden med deres lille datter.. Det viktigste er at dere 3 har det bra.. Stor klem til deg...

[keeysha]

Skjønner godt at du blir frustrert. Datteren min er fem mnder, og tar ikke flaske. Dermed er det veeeldig vanskelig for meg å være ute lengre enn tre timer. Så går skravla om at vi ikke prøver nok, og at blir hun sulten nok så spiser hun. Her kommer det inn det samme med at venner som ikke har barn selv forstår ikke dette. Ikke vits i å prøve å forklare heller. De er fortsatt hovedpersonen i dems eget liv, mens i våres er det barnet/barna våres. Jeg har ennå ikke vært ute, men har selfølgelig hatt veldig lyst. Men jeg er ikke så egoistisk at jeg setter barnevakten i en situasjon der barnet spiser kanskje når hun blir sulten nok, og jeg vil heller ikke barnet mitt så vondt. Datteren min er bare sååå snill, så det hadde ikke vært noe problem å hatt barnevakt. Samboeren min har vært ute noen ganger, men han vil ikke gå ut så mye når jeg aldri får bli med. Selv om jeg ofte sier at han burde ta seg en tur ut!! Mine venner kommer aldri til å forstå før de får barn, og det må jeg bare akseptere tror jeg. Men den dagen de blir foreldre skal jeg minne de på hva som ble sagt;)

Jeg syns også det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre med det. Har prøvd å ta det opp, men som sagt de forstår ikke... Jeg tar meg en tur i ny og ne på besøk eller kafe med venninder, men aldri mer enn tre timer! Føler det er viktig å gå ut så lenge jeg kan hvertfall. Greit å få litt sladder, og styre tankene over på andre ting..

 

Men jeg skjønner deg godt.. Deres barn har jo hatt problemer.. Dette er jo bare en fase i livet! Når barnet bikker året, og ting blir litt mer stabile så blir jo dette myyye bedre..

[Anonym bruker]

Egentlig ville jeg bare gitt beng i hele greia, det er vel heeelt uvesentlig hva de tror om dere.

 

Jeg skjønner godt at man blir redd og en smule "overbeskyttende" ovenfor de små, spesielt om det har vært en litt trøblete start med prematurt barn etc. Syntes det er litt pussig at de plutselig har "lov" til å stemple dere som kjipe etter at dere ble tre.. De vet tydeligvis ikke hva det krever av en nybakt mor å etterlate barnet sitt for en kveld..

 

Det virker som at det råder en kollektiv oppfatning om at livet liksom ikke skal forandre seg etter at man blir mor.. At man skal feste og dingle rundt med venner akkurat som før.. Og for noen er det helt uproblematisk å skaffe seg barnevakt og gjøre byen utrygg:) Og det er jo flott! Jeg unner virkelig alle småbarnsforeldre å ta seg fri en gang iblant!

 

Men jeg syntes også man skal respektere hønemødre som trenger litt tid til å ta tilbake sitt sosiale liv.. Jeg trenger ihvertfall litt mer tid, vil ikke gi fra meg babyen min heelt enda:)

 

Mitt råd; ikke føl deg forpliktet til å gjøre noe som helst, ihvertfall ikke fordi barnløse venner forventer at dere skal rocke som før.. Dere er jo en liten familie, og den lille tida dere tre har sammen er såå verdifull:)