Jeg har lyst på en baby til, men...

[Gjest]

...orker ikke tanken på de tre første månedene med spedbarn. Synes egentlig ikke de første månedene var noe særlig, jeg... Flere som har hatt det slik?

[~sjiraff~]

Første mndene er jo bare kos ) Amming og soving og slappe av med en baby som bare ligger og koser (selvsagt er man her avhengig av en rolig baby da.. )).

 

 

[mayaya]

Jeg storkoste meg i den tiden jeg (og gjør det forsåvidt enda)

[ScaryMama]

De første tre månedene var veldig slitsomme, men når jeg tenker tilbake så var det ganske kos også... Tror det blir enda lettere neste gang for da vet man hva man går til pluss at man har lært seg litt triks for å gjøre ting lettere...

[solemio]

Jeg sliter mer med tanken på de tre første månedene av svangerskapet... Og å stå opp annenhver time, og å stå opp 0515... Men har fortsatt lyst på en til. Pussig det der.

[Gjest]

Hmm, når jeg tenker meg om, så hadde jo vesla kolikk de tre første månedene, så det kan jo kanskje forklare de negative tankene...

[~sjiraff~]

Ja da er det ikke rart at det var slitsomt. Jeg har vært heldig og har nå baby nr to som er veldig rolig )

 

 

[mamsen og ML+litenimagen]

de første månedene var bare fryd og gammen. sov hele tiden og var kjempegrei. er klar over at jeg var heldig. med hennhold til barn nr 2 gruer jeg meg heller til de første månedene av graviditeten. kvalme og oppkast når man er hjemme med ett lite barn passer dårlig ihop:)

[Gjest]

Enig i at de første mnd var utrolig slitsomme,, men jeg tror egentlig det var mer min egen feil enn noen andres Babyen var jo veldig snill, men jeg resset meg selv til å vaske hus, bake boller osv (sånn som man liksom gjør om man er en god mamma hehe), jeg stresset med alt og ble helt utslitt av det! Jeg var jo i tillegg ganske dårlig etter fødselen da, og sov utrolig dårlig om natten.

Håper på å få en annen opplevelse med nr 2

[mammatiltonutteputter]

Jeg har to barn nå og med førstemann husker jeg han var 5 mnd. første gangen jeg virkelig følte at jeg kosa meg skikkelig. Nå med nr to var jeg mer forberedt og har vel kost meg hele tiden (bortsett fra 1. uka med sprengte såre pupper, barseltårer og dårlig samvittighet overfor storebror).

[Bergene]

Ja de første 3 mnd var et slit!

 

Jeg håper det blir lettere neste gang da vi vet mye mer, viste jo ingen ting denne gangen også var vi super stresset. I tillegg vet jeg nå om hvor utrolig mye hjelp det er i bæresjal, så da kan jeg utnytte sjalet til det fulle helt fra starten ;-).

[Gjest gründerjente]

Jeg syntes også det var pes - klarte ikke helt å slappe av. Følte jeg måtte gjøre ditt og datt så snart babyen sov. Egentlig burde jeg vel selv ha slappet av da istedet.

 

Tror det går bedre om man er innstilt på å ikke gjøre en dritt annet enn å pusle med baby, og selv slappe av så snart sjansen byr seg. Da tror jeg man får det fint, også de første 3 mnd.

[Gjest]

Har innmari lyst jeg også!

 

Men jeg orker virkelig ikke tanken på et svangerskap til

Føler jeg har spydd nok for et helt liv!!

 

Når det gjelder de første mnd`ene. Med førstemann var det et lite mareritt, hun hadde kolikk - til slutt skrek vi vell alle mann, besteforeldre stresset oss opp eller gjorde oss usikre. Vi ante ikke hva vi egentlig drev med, og tok alt negativt til oss.

 

Andremann har vært en sann drøm. Men jeg er usikker på om det er henne, eller oss og situasjonen rundt oss.

Kanskje en kombinasjon av begge deler.

[Gjest]

Iallefall de første 2 mnd var digg, hun sov, spiste og bæsja jo. Ingenting annet spenstig;) Jeg har aldri hatt det så ryddig og rent som akkurat de to mnd;)

 

Men joda, skjønner tankegangen og både gleder meg og gruer meg til det denne gangen, så får vi se åssen det går.

 

Jooo, og melkespreng! Fysjameg!

[lille_Harepus]

Jeg syntes den første tiden var den beste. Når han var så liten, å såå skjønn. Helt til å spise opp! det var bare kos, koser meg nå også, men Savner absolutt de første ukene.. mmm

[Newton & Prinsessen på erten]

Eldste hadde kraftig kolikk + en hel del annet og de første 4 mnd. var et langt mareritt.

 

Lille hadde gulsott og sov nesten hele tiden og sov gjerne alene fra start.

Det var bare kos hele tiden.

 

Når vi bar henne og hadde henne i armene våre var det for å kose med henne, ikke fordi hun var hysterisk og hylte. Det gjorde hele den tiden veldig mye roligere.

 

Det blir litt forskjell på å sove 30 minutter i løpet av 3 døgn og å få sove 10 timer hvert døgn også kan man si.

 

Som du ser er det absolutt ikke nødvendig at nr en og to blir like.

[Northernlights]

Synes de første 3 mnd var enkle i forhold til alt som kom etterpå,jeg.

På tross av kolikk med minsten.

2 årsalderen er grusom (men også sjarmerende innimellom ;o)

Mens tenåringsfasen for eldstejenta var et mareritt, som vi heldigvis overlevde.

 

De tre-fem første levemnd synes jeg har vært de aller kosligste med alle ungene.

Mern nå er ikke alle barn like, så HI; du kan jo få en som sover mesteparten av døgnet neste gang,.

[lillesøster skal bli storesøster]

skulle gjerne hatt en til jeg, men synes nå de 3 første månedene var de enkleste med begge mine. Er vel de slitsomme månedene/årene etterpå som bremser oss.

[Lille Kolibri]

Akkurat sånn følte eg det òg. Korleis i all verden skal eg klare å ha ansvar for to og vere så sliten og utafor og uten søvn?!?! Sånn tenkte eg heilt til like før babyen var født, men no har eg to og den første tida gjekk over all forventning! Eg tok mykje meir hensyn til mine og babyen sine behov og var avslappa på ein anna måte. Det gjeld vel å sjå forbi dei tre månadane og tenke ti år fram i tid; vil du ha ein søskenflokk eller einebarn?

[S.J.E.F.E.N]

skjønner akkurat hva du mener, jeg kunne godt tenke meg flere barn men vil ikke ha spedbarn er ikke no kos i det hele tatt bare sliit.

Så det blir nok ikke fler barn på meg.