Konfirmasjon

[Anonym bruker]

Hvordan har andre løst dette med konfirmasjon, når mor og far er STERKT uenig om det meste? Her lurer vi på om vi skal dele i middag og kaker, at barnet har middag m mor og familie og kaffe senere på dagen m far og ny familie.

[Anonym bruker]

Da biter man tennene sammen og gjennomfører dagen etter beste evne, FOR barnet.

[~~DoraDora~~]

Det mest fornuftige er å dele selskapet i to. At mor har et selskap på selveste dagen, sammen med sin familie, og at far har selskap med sin familie en annen dag.

 

På denne måten slipper barnet å "gå på tåhev"hele tiden, på den viktige dagen. Han/hun kan slappe av og kose seg, uten å være redd og nervøs for hvordan det vil gå hele dagen:-)

[januarsurprise]

Herlighet.. dette er helt banalt.. vet det er mange som løser det sånn, men er det slik at de voksne i så liten grad klarer å være voksne slik at barnet må gå rundt "på tåhev" kan man jo absolutt still spørsmål ved modenheten til disse "voksne".

 

Ærlig talt, vi har masse ting vi synes er håpløst med moren til stebarna mine, men det kunne ikke falt meg inn i halvsvima å ikke legge dette til side i en slik sammenheng. Vi sitter ved samme bord på skoleavslutninger, 17.mai og andre slike anledninger uten problemer, og jeg synes faktisk ikke det bør volde de heeelt store problemene for andre heller. (Med mindre det er helt abnorme tilstander inne i bildet som vold/overgrep etc.)

 

Nei, de voksnefår SØRGE FOR at de klarer å opptre høflig og hyggelig mot hverandre denne dagen og la barnet ha alle sine kjære rundt seg - og være komfortabel med det. Det er de voksnens plikt og ansvar!

[junijente fikk julijente]

Det går vel an å høre med konfirmanten selv hva han/hun vil? Det er jo ikke sikkert h*n har lyst til å feire med begge familiene samtidig, om det er mye krangling og anspent forhold.

Mannen min har alltid sagt at han (vi) ikke kommer til å arrangere noe eget selskap om biomor ikke kan dele denne dagen med oss, noe jeg egentlig er enig i. Men om stesønnen min skulle konfirmert seg nå, tror jeg vi måtte spurt ham hva han selv ville, for forholdet her er litt anstreng for tida. Men om han hadde sagt at han ville ha ett selskap med alle til stede hadde vi bitt tennene sammen og smilt pent denne ene dagen. Hadde han sagt han ville ha to selskap hadde vi nok fått til det også på et vis. Foreløpig er jeg glad det er en stund til konfirmasjonen hans...

[myren83]

hm,trur nesten det står mitt eget navn under innleggene dine :-)

[januarsurprise]

He he... right back at`ya :0)

[Anonym bruker]

Hos enkelte er det ikke MULIG å ha en felles konfirmasjon, da mor som oftest tar hensyn til seg selv og ikke setter barna først. Men i vårt tilfelle kan du være sikker på at far må betale selv om han ikke får komme. Han kommer til å betale også for å unngå konflikter, konfliktsky til de grader.

 

Noen som har erfaring at dette kan avgjøres via megling?

[EMC77 og JTK08 + NY?]

Alle voksne burde ha vett nok til å legge lokk på sine egne følelser for en dag og gjøre som konfirmanten vil. La h*n bestemme hvem som skal komme i selskapet. Kan jo sikkert være koselig med to selskaper, men bare hvis konfirmanten selv ønsker dette.

 

Jeg blir skikkelig lei meg hver gang jeg hører om voksne mennesker som ikke kan sette barna sine først.

[Nordhagenjentene :)]

Søsteren min hadde to selskap, ett med mor på selve dagen og ett med far helgen etter.

 

Husker ikke hva hun synes om det, om det var leit eller greit. Men tipper hun synes det var bedre enn å gå rundt å vite at faren hennes ikke hadde det noe bra sammen med mor og den nye kjæresten. For selv om man biter tenna sammen og oppfører seg ordentlig vet jo konfirmanten, og alle andre, at man går rundt og ikke trives. Og da blir det ikke noe hyggelig uansett... Dessverre.

[mamma til twins]

Jeg er helt enig med disse to damene.

[mamma til twins]

"da mor som oftest tar hensyn til seg selv og ikke setter barna først"

 

Hva faen?! Snakk om å generalisere!

[Anonym bruker]

Hva er det du hisser deg opp for da? Jeg snakker ikke om mødre generelt, du bare valgte å tolke det dithen.

[Anonym bruker]

For 4 år siden (stebarnet her er 15 nå) hadde vi en grillfest med biomor, stefar, biofar, stemor (meg) og selvfølgelig stebarnet. Dette er første gang moren og faren har oppført seg skikkelig sammen siden det ble slutt (da barnet var 5 år). Vi ble på forhånd enige om å virkelig gå inn for å at det skulle bli en hyggelig kveld.

Barnet snakker fortsatt om hvor fint det var at endelig mor og far kunne være siviliserte og oppføre seg som venner. Det kostet utrolig mye av alle vi 4 voksen personene, men vi vet alle at det virkelig var verdt det. Nå har vi en mye bedre tone enn tidligere.

 

Så kanskje konfirmasjonen er tiden for virkelig å ta seg sammen. Alt handler ikke om oss voksen bestandig.

 

Lise:)

[januarsurprise]

Amen til det

[Anonym bruker]

HI her, jammen glad en kan signere med anonymknapp - for her blir man halshugget før man vet ordet av det!

 

Har vel helt ærlig ikke fått mange konstruktive råd her folkens, da vi allerede er fullstendig klar over at konfirmanten er hovedfokus den dagen - og at voksne bør legge konflikter til sides. Det var faktisk grunnen til at innlegget ble skrevet, da vi prøver å være kreative i måten å løse dette på. Det er engang sånn at noen konflikter ikke lar seg "legge lokk på", uansett hvor "voksen" en er.

 

Og da har jeg vel fyrt opp videre, for de som har meninger om dette ...

 

Håper bare på tips, uten formaninger. Er vel sårt nok som det er, dette.