babygullz <3 vilde Skrevet 6. april 2008 #1 Skrevet 6. april 2008 Jeg føler absolutt null og ingenting jeg.......det hender jeg får små "flashs" av hva som foregår, og da blir jeg dritglad...men ellers klarer jeg hverken føle at jeg skal bli mamma eller føle noen "kjærlighet" for babyen inni der....blir rett og slett bare lei meg når mamman min kommer med masse søte små babyting jeg ikke klarer å vise glede over..har mest bare lyst til å grine.
tjorven75 Skrevet 6. april 2008 #2 Skrevet 6. april 2008 Svarte deg på ett innlegg du skrev på skravle... Det er nok like vanlig å ikke ha så mange følelser, spesielt når man sliter slik det virker som du gjør. Føler virkelig med deg, og håper du har noen rundt deg som kan støtte deg.
TrustNoOne (but Me) Skrevet 6. april 2008 #3 Skrevet 6. april 2008 Du er ikke alene, gitt - jeg glimter til i et par sekunder og kan falle pladask for en teddybjørn eller et søtt antrekk, og vips så er øyeblikket over. Tror hverken kropp eller hode er helt klart for det som skjer, er egentlig utrolig glad for at vi går gravid i ni måneder - jeg trenger ihvertfall denne tiden!!
Gjest Skrevet 6. april 2008 #4 Skrevet 6. april 2008 hehe... jeg har vært mamma i 8 år, så mammafølelsen er innebygd i meg =) Men ting vil bli annerledes for deg når magen blir litt større og du kjenner den lille sparke inni der. På denne tiden føler man seg bare feit og oppblåst, de som ikke vet du er gravid ser du har lagt på deg, men tør ikke spørre.. hehe.. Nå er alt litt fjernt og uvirkelig.. Dette trimesteret skal egentlig være det hvor folk føler seg best.. Kvalmen forsvinner og alt som hører 1.trimesteret til, men man har heller ikke blitt stor og "uhånterlig" som man blir i 3.trimesteret.. Dette blir så bra skal du se =)
Miss Misantrop Skrevet 6. april 2008 #5 Skrevet 6. april 2008 Trodde ikke jeg skulle få det før lenge etter at barnet var født, har jobbet med kvinner som har fødselsdepresjoner så det var liksom normalen for meg. Men det var helt til det sekundet jeg la hånden utenpå magen og dyttet litt. Så kom det et dytt tilbake. Etter det har ingenting vært som normalt. Jeg er blitt helt tussete.
grysom Knut-Elias og lillebror Skrevet 6. april 2008 #6 Skrevet 6. april 2008 jeg har fått skikkelig mamma følelse:) prater til lillegutt som ligger i magen å slikt:) gleder meg masse til å møte han:) dytter pappan på magen så dytter han tilbake:)
¤¤angelina¤¤ Skrevet 6. april 2008 #7 Skrevet 6. april 2008 Da jeg var gravid med sønnen vår, var jeg veldig dårlig og begynte plutselig å se svart på det meste. Mannen min gledet seg, mens jeg trodde ikke jeg ville bli glad i barnet. Tenkte stort sett at det bare kom til å bli pes. Når sønnen kom ut, var det fint men ikke noe mammafølelse. MEN etter 2 dager var jeg helt fortapt og det er jeg ennå For noen tar det noen uker, kanskje måneder?, men den kommer for de aller aller fleste. Nå når jeg er gravid igjen, har jeg vært like dårlig, men vet hva jeg går til og gleder meg mye mer.
citten Skrevet 7. april 2008 #8 Skrevet 7. april 2008 Var ikke dårlig med 1. mann, men hadde aldri no skikkelig mammafølelse. Var vel spent, men hva mammafølelse er er jo vanskelig å si da. Da han kom ut tok det også ganske lang tid for min del før jeg følte meg komfortabel som mamma. Hadde stor trang til å beskytte ham, men det å bli glad i ham tok litt lengre tid. Måtte jo bli kjent med lillenusk Tror det tok meg to-tre måneder - minst før jeg syns det var naturlig å kalle meg selv mamma inni hodet mitt Denne gangen er det helt anderledes, men nå vet jeg jo hva jeg går til, nå gleder jeg meg bare og er allerede glad i miniparasitten min
mamma tiL 1stor+2små Skrevet 7. april 2008 #9 Skrevet 7. april 2008 Kjære deg,vi er alle forskjellige. Ingen sier at på et gitt tidspunkt så får en mammafølelse. Der er faktisk mange som har barn i lengre tid etter at de har født før de får morsfølelse for den lille. Det har med alle hormoner og alt som raser gjennom kroppen når en går med den lille og de blir jo ikke borte med en gang heller de. Du vil nok føle morsfølelse når tiden er inne for det og bli en kjempegod mor til den lille imagen din.
Duracella Skrevet 7. april 2008 #10 Skrevet 7. april 2008 Jeg har heller ingen mammafølelse, og denne gangen bekymrer det meg ikke i det hele tatt. Når jeg gikk gravid med førstemann, var jeg bekymret. Jeg var ikke spesiellt glad for å være gravid, selv om det var planlagt. Jeg angret ofte på hele greia og hadde kalde føtter!!! Jeg har aldri opplevd noen følelse av kjærlighet til en skapning inne i magen som jeg ikke har møtt. For meg er det normalt. Jeg trodde jeg kom til å bli en av de som trenger lang tid på å lære å elske ungen sin, men der tok jeg feil, gitt. I det øyeblikk han var ute, ble jeg overveldet av en kjærlighet som jeg aldri har opplevd maken til, det var voldsomt og skakende og herlig på samme tid. Et enormt følelsesmessig sjokk, var det! Etter tre år får jeg fremdeles aldri nok av den ungen! Nå er jeg gravid på nytt, og har ingen spesielle følelser for babyen denne gangen heller. Men nå er jeg ikke bekymret. Det kommer! Det er ikke unormalt eller galt om ikke følelsene kommer med en gang heller, noen trenger bare litt tid til å få ting på plass først. Det må være lov. Kanskje du må jobbe litt med det når babyen har kommet, kanskje snakke med noen profesjonelle hvis du føler deg usikker. Men du må tillate deg å ha dine egne følelser! Lykke til, det ordner seg på den ene eller andre måten. Babyen din trenger ikke få vite noe....
M by M Skrevet 7. april 2008 #11 Skrevet 7. april 2008 Jeg er mamma til ei som blir tre i sommer, så mammafølelsen er virkelig på plass for lengst. Men det er fortsatt veldig uvant og har ikke gått helt inn at jeg snart er mamma til to. Er lissom rart å forholde seg til et barn som bare er i magen. Men vet jo at det kommer for fullt av seg selv så fort han er ute i frisk luft:-)
Rampegutt08+Bøllefrø12 Skrevet 7. april 2008 #12 Skrevet 7. april 2008 jeg har veldig mammafølelse og gleder meg masse! eneste som mangler nå er at jeg kan kjenne spark osv;) er 15+3 idag.
Mammamia&EmmaTherese Skrevet 7. april 2008 #13 Skrevet 7. april 2008 Jeg hører egentlig ikke til her lenger, men svarer alikevell. Det er først nå jeg får noen "glimt" av masse glede over at jeg skal bli mamma. Merker etterhvert at det er mer og mer, og litt oftere, men enda ikke helt greit... Selv om tanken på å bli mamma ikke helt har satt seg til rette hos meg enda. Har hørt mange som sier de ikke har fått morsfølelse før de har kommet hjem fra sykehuset med baby'n. Håper du har noen som kan støtte deg, det kan hjelpe utrolig mye. Lykke til videre:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå