Huff !!Nå er jeg trist og lei meg...

[Guttemamman:-)]

Var på besøk hos ei nybakt mamma i dag og nå sitter jeg og er rett og slett deppa...Ønsker oss en ny baby (gutten vår er snart 2 år),men å se mamman sitte og kose seg med amminga vekket mange vonde minner. Kjenner at tanken på en ny baby skremmer meg.

Jeg fikk ikke til amminga, ungen bare skrek og skrek for han ble ikke mett, og jeg skrek for brystvortene blødde og var så jævlig vonde. Alt i alt førte det til at jeg ga opp til slutt.Og den følelsen av at jeg var en elendig mor dukket opp igjen i dag. Trodde ikke dette var så sårt nesten 2 år etter....

Jeg hadde faktisk heller gjennomgått 10 fødsler fremfor å gå gjennom den barseltiden en gang til.

Nå er jeg jo livredd for hvordan jeg kommer til å reagere når en ny baby etterhvert kommer hvis jeg får samme problemene...

Noen som har følt det likedan??

[Gjest]

Man er ikke elendig mor, selvom ammingen ikke fungerer. Du velger selv om du vil amme eller ikke, og det er jo fullt mulig å gi flaske fra fødselen av om du ikke ønsker å prøve en gang til.

 

Minstemann ble flaskebarn etter rundt 2 mnd, og det var en lettelse å se at han fikk nok mat - det kunne ikke jeg gi han tydeligvis.

nå koser vi oss med måltidene begge to - og jeg savner ikke ammingen i det hele tatt. Tvertimot fokuserer jeg heller på det positive i det som at jeg kan spise det jeg vil, han er mett i lengre tid, jeg vet at han får i seg nok mat etc.

 

Om du derimot velger å prøve på amming igjen, kan det jo hende at det går strålende.

 

Ikke la det hindre deg i å få en til ihvertfall. Barseltiden er uansett bare en kort periode - og det er en kjemoefordel å være 2. gangs fødende. Da er du tryggere på deg selv som mor, og tryggere på det å ha ansvaret for en baby.

 

[mayaya]

Jeg har ikke det slev, men ville bare sende en klem og si at det har slett ingen ting med om du er en god mor eller ikke. å gjøre!! Et barn har det helt like bra om det får mme, og jeg synes du var flink som prøvde såpass hardt!

 

Håper for all del at det ikke får deg fra ønsket etter flere barn :-)

 

*klem*

[Gjest]

Jeg slet med førstemann,ga opp amminga etter to slitsomme uker med gråt og spetakkel.

Med de to neste har det gått som en drøm.Fullammet nr to til han var nesten 5 mnd og sluttet å amme da han var ca 9 mnd.Og siste fullammet jeg til hun var nesten 9 mnd(kresen frøken) og sluttet å amme da hun var ca 18 mnd.

Så ikke tenk på det.

Og funker det ikke denne gangen heller,er det ikke noe synd for babyen å få flaske;-)

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Har du fått snakka med noen om dette? Er jo ille at dette påvirker deg så sterkt hele 2 år etterpå, og at du engster deg mtp en ny baby. Men man er ikke elendig mor av at amminga ikke går!

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Huff, det er ikke så lett med barseltid, og blir dessverre snakket altfor lite om...

Jeg fikk store problemer med å amme snupp da hun ble fire måneder. Jeg stresset MYE pga bryllup, bekymringer osv, noe barnet nok merket. I tillegg mistet jeg en del melk. Men jeg kjempet gjennom ammingen og det ble mye på meg, noe som tok LANG tid å komme over.

 

Da jeg gikk gravid med nr to tok jeg et standpunkt for meg selv; jeg skulle IKKE slite meg ut en gang til. Pga dødfødsel tidligere og en dramatisk fødsel med snuppa valgte jeg selv og ta keisersnitt denne gangen. Sykehuset støttet meg, men svigerfamilien klager og uffer MYE.

Ammingen gikk greit i starten denne gangen, men endte med en stort styr og en pjokk som gulpet i STORE mengder. Nå er han 4mnd og har fått flaske siden han var 2mnd. Igjen til svigers sin store irritasjon. Men JEG har det bra med det. JEG har fått igjen litt energi, mannen min kan ta litt mer ansvar, gutten blir god og mett og vokser som han skal. En enorm lettelse!!!

 

Jeg tror barna har det bedre når mor har det bra. Dersom du skulle bli gravid igjen, så vil jeg anbefale deg å tenke igjennom det du slet med sist. Tenkt hva du skal gjøre om det skjer igjen. Hvor lenge skal du prøve, før du går over på flaske f.eks? Dersom du har klare holdepunkter for deg selv er det MYE lettere å komme igjennom det og å akseptere det selv når det først skjer. Det er i allefall min opplevelse av det!

 

Lykke til!

[Guttemamman:-)]

Takk for svar alle sammen!!

 

Det er så rart at jeg føler det sånn. Jeg synes jo ikke andre som ikke ammer er dårlige mødre og jeg har jo sett at gutten min som nå er snart 2 år ikke har tatt skade av å være flaskebarn...

 

Huff jeg blir så irritert på meg selv når jeg tenker sånne teite tanker!!

 

 

[Gjest]

Ammingen med min føste var akkurat slik du beskriver din amming. Det ble bare blod og vondt og ikke noe kos og til slutt måtte jeg bare gi opp. All verdens salver og kjerringråd hjalp ikke det spøtt.

 

Så da jeg ventet min andre bestemte jeg meg for ikke å henge meg opp i ammingen. Men ville prøve i allefall.

 

Og vet du; jeg var ikke sår EN gang! Ikke noe blod, skriking, vondter eller noe. Jeg hadde rikelig med melk og ammingen gikk som en drøm.

Men jeg var veldig bevisst på sugeteknikken til baby nr to. Jeg ante ikke noe om det med første og tror kanskje det var roten til det vonde.

 

At ammingen slår feil første gangen betyr ikke at den gjør det andre gangen!

[Guttemamman:-)]

Og så blir jeg litt irritert når ikke jordmødrene advarer førstegangsmødre om at amminga ikke bestandig går knirkefritt!! Jeg trodde jo det var det mest naturlige i hele verden (det er jo det når det funker...) og når man da havner på barsel med 3 andre mødre med ammende/sovende babyer føler man seg temmelig mislykket når babyen bare skriker og ikke får i seg mat.....