Huff livet er urettferdig

[Giinaღ]

Fikk nettopp vite at søstra til sambo har ved et "uhell" blitt gravid. Det kan overhodet ikke passe dårligere. Er slutt med typen, en fyr som ikke er bra for henne, har slitt med psykiske problemer og i det hele tatt. Hun er redd for at dette er hennes eneste sjanse for å bli gravid (!!??), så velger å beholde barnet. Hun er 25 år, så er neppe hennes eneste sjanse men...

 

Her sitter vi, som virkelig ønsker dette SÅ mye,,, opplever MA og hatt en tung tid etter å ha mistet.

 

Kjenner at jeg synes dette er tungt å takle, og klarer ikke å glede meg over hennes graviditet. Reagerer nesten motsatt faktisk og føler en bitterhet. Er forresten 2. person i vennegjengen som nå opplever det samme på kort tid.... de planlegger ikke dette og allikevel skjer det.

 

Er jeg helt urimelig???

[gima]

Nei- du er bare et menneske! Bare gi det litt tid.

 

Hva synes du om denne da:

Vi ringte til broren min og hans samboer for å fortelle at vi var gravide. Han ble jo helt i ekstase over å skulle bli onkel, men jeg fikk i etterkant vite at hun hadde satt seg ned å begynt å sutre og gråte. Fordi at det ikke var hun som var gravid. Men, de prøver ikke engang pga hennes prinsipper om at hun vil vente til hun er gift. By the way- hun er 24 år gammel og jeg er 31. Dette ble ekstra bittert etter at vi mistet i SA.

 

Nå har hun imidlertid klart å gråte seg til et frieri.

 

Ser du korskjellen? Du menneske- hun mangler empati og kan umulig være glad i oss....

[Cillepille]

både ja og nei, hun vil jo trenge støtte hvis hun ønsker å beholde selv om hun vil bli alene mor. Tross alt står det jo respekt av det valget. Men jeg kan også se det fra din side at det er vondt når det skal være så enkelt for andre det man vil ha mest av alt selv..

[Babyønske ��]

Jeg vet akkurat hvordan det føles. Jeg syns det er grusomt vondt og bittert å høre om alle som blir gravide uten det er planlagt eller ønsket, og alle som blir gravide omtrent uten å prøve.

 

Og så sitter vi her her med et inderlig ønske og opplever skuffelse måned etter måned. Jeg syns at da er det lov å ikke glede seg over andre og å være bitter. Har sikkert ikke alle med meg når jeg sier dette, men det er hvertfall sånn jeg føler det.

Nå har jeg en periode da jeg er litt langt nede pga av all den mislykka prøvinga, så da har jeg overhode ikke medfølelse for andre uansett.

 

Men tenker at den dagen jeg endelig lykkes vil jeg ha en mye større evne til medfølelse og forståelse, og kan være til hjelp for andre som sliter og har det vanskelig med kanskje akkurat dette. Men akkurat nå har jeg mer enn nok med meg selv

[Arytai]

Alle sa til meg at jeg måtte slutte å stresse over det å skulle bli gravid for da kom det ikke til å skje. Det fikk meg bare til å stresse enda mer! Men så var det en venninne som sa; Hvis du vil bli gravid, ha sex i fylla,da skal du se, da blir du gravid;P å slik ble jeg gravid for første gang. Som endte i SA da, mn likevel:)