Hvor mye gjør mennene deres?

[Anonym bruker]

Min mann gjør ingenting, han overlater alt til meg. Synes det er så urettferdig. Jeg må gjøre absolutt alt selv hele tiden, ikke bare når det gjelder bryllupet, men andre ting også.

Blir så sliten og frustrert av det, og på toppen av alt er jeg gravid og kvalm. Jeg konfronterte ham med at han gjør jo ingenting, og da ble han dritsur. Det er jo jeg som skal være sur, for jeg får jo aldri hjelp.

Huff... Det er så mye å holde styr på..begynner å angre nå..

[Snooopi]

- og han vil du gifte deg med?

[Anonym bruker]

Ja?! Jeg elsker jo han over alt. Er bare det at jeg ikke får noe særlig med hjelp her hjemme og med bryllupet. Men begynner å angre på at vi skal gifte oss siden jeg må gjøre alt selv.

Går jo like fint å være samboere..

[Vannmann35]

Er nok mest jeg som gjør ting her også... Han hjelper til hvis jeg spør, men eget initiativ mangler litt. Er jeg som har ordnet kake, blomster, bordkort, duker, hotell, bryllupsreise etc... Men vi snakker hele tiden mye sammen, om hvordan vi skal gjøre ting - er bare jeg som må gjennomføre det hele, ta telefonene o.l. Er helt greit for meg da - jeg kan sånt, han kan ikke... Hadde nok ikke stolt på at han gjorde ting riktig uansett - er litt kontrollfreak ;-)

[Prins&Prinsessa]

Tja... min engasjer seg litt. Men det er ikke så mye.

Men han skal planlegge og kjøpe bryllupsreisen, jeg får ikke vite noe før jeg står på flyplassen.

Men jeg syns det er helt greit. er 2år til vi gifter oss, så da har jeg gooood tid. Og jeg liker å gjøre det meste selv

 

Men du må si fra om du vil han skal gjøre mer. Jeg hadde blitt drit sur om han ikke hjalp meg hjemme. Så du må virkelig bare si fra, han er like mye del i dette som deg!!

[Gjest]

Her i huset er det jeg som står for alt av oppussing, planlegging av bryllup, babyinnkjøp osv osv. Han har ikke malt eller lagt lister på en meter i leiligheta, og har heller ikke tatt i en telefon for å avtale/bestille noe ang bryllupet. Men vi snakker hele tida om hvordan vi vil ha det, han gir innspill ang hva han liker og ikke, og ingen ting skjer uten at han er enig.

 

Vi trives veldig godt sånn. Jeg sitter mye på nett og fantaserer/planlegger, og vet hvordan ting skal gjøres. Han kunne ikke bestilt en ferietur om det stod om livet. Så istedet for å risikere at noe blir feil, tar jeg meg av det. Så får han heller se fotballkamp, vaske doen og støvsuge imens. :-)

Jeg hadde blitt sprø om han hadde tatt over området "mitt," for jeg er litt kontrollfreak, som de fleste andre vordende bruder... =P

[Anonym bruker]

Min samboer er en skikkelig pyse når det gjelder bryllupsplanlegging, og jeg må hele veien tvinge ham til å forholde seg til det. Jeg har faktisk gått så langt som å true med at hvis han ikke kan gi meg et svar kan det være det samme med hele bryllupet, da avlyser jeg! Skammer meg litt over det, men det funker ihvertfall på min samboer, for hos oss er det hans familie som er de strengeste når det gjelder "ekteskapelige rammer" ol. Så hvis jeg avlyser og later som ingenting ville det ført til kaos for ham:P

 

Men det virker jo som om dette kanskje ikka bare handler om bryllupsplanlegging, men også andre ting? Da synes jeg du bør ta det opp med ham, og rett og slett diskutere arbeidsfordelingen i hjemmet. Men kanskje ikke begynne samtalen med "du gjør aldri noe!", for hadde mannen sagt noe slikt til deg ville du nok blitt sur du også. Og det kan jo være han gjør en del som ikke du legger merke til, jeg vet det er mange menn som har f.eks. vedlikehold på bil og hus som sitt felt, eller de handler inn det meste av maten. Kommunikasjon er som oftest stikkordet, men det er også viktig å legge merke til hvordan man tar opp ting, i forhold til hva man vil ha ut av det. Vil du ha en sur mann, sleng ut beskyldninger som er satt på spissen. Vil du bli møtt med samarbeidsvilje er det derimot lurt å snakke skikkelig sammen.

 

Men er det faktisk bare du som må gjøre alt hjemme, ville jeg nok revurdert hele forholdet hvis det var meg...

[proud mama]

 

Min mann er vel kanskje av den skjeldne sorten.

Han er oppriktig interessert i brylluppet og vi planlegger alt sammen.

Jeg booket lokalet, han booket kirken.

Vi går sammen på hobbyforretninger å plukker ut papir til bordkort og bånd til gaveeskene.

Han har full kontroll over den økonomiske oversikten og hvor mye som skal brukes på hva. I tillegg tok han intiativ til å begynne med bordplasseringen

Han har og tilbydd seg å være sjåfør når jeg må på brudekjoleshopping, selv om det innebærer et par timers ventetid i bilen. (han får ikke lov til å se kjolen før den store dagen, som seg hør og bør )

Er veldig koselig å kunne gjøre dette sammen!

Jeg er ganske heldig å synes det er deilig og ikke stå med det fulle ansvaret for en sånn stor dag.

 

Vi tar begge ansvar for å få ting gjort, og sjekker med den andre parten.

 

Men valskurset var det nok jeg som tok intiativ til

 

 

Mvh

 

 

 

 

 

 

[ivf-MaMaMø]

Heisann.

Tror det er ganske normalt at mennene blir litt på sidelinjen oppi alt dette.

Sambo har veldig lyst til å delta, men så tør han ikkej helt og han finner jo ganske fort ut det ikkje er noe for han og sitte å dille med invitasjonene og sånn.

Han bestemte seg for å lage forseglingen på konvoluttene på invitasjoene, men når han satt og gjorde det så hadde eg mest lyst å bare grabbe de fra han, for det var en del som ikkje ble helt vellykket kan en si..Måtte bite meg litt i tungen da ja, hehe.

 

Så eg har egentlig funnet ut at eg vil gjøre alt sjøl, for da vet eg det blir gjort skikkelig og på min måte. Og eg slipper og tenke på om det e noe som blir feil eller går gale.

 

Men eg hadde blitt irritert om han ikkje virket interessert.

Vi snakker masse om bryllupet og eg lufter alltid ideer for han og han kommer med sine innspill på løsninger og diverse.

 

Men om eg ber han om hjelp, så skal han og hjelpe. Det er jo deres bryllup og. Så de får jo gjøre sin del i dette.

 

Men for deg som e gravid oppi dette hadde eg gitt beskjed om at husvask og matlaging blir hans jobnb når du holder på med bryllup.

Ting skal jo fordeles..

 

Eg ahdde iallfall diskutert det med han og forklart åssen du føler det, er ikkje sikkert at han skjønner at det er slitsomt for deg.

Menn må ha ting inn med teskje av og til..

 

Håper det løser seg for dere.