Sitter bare og griner, sambo måtte ta med seg lillegutt og dra : (

[Gjest]

Vet ikke hva som går av meg i dag. Har sovet minimalt i natt pga sønnen vår på snart 2 år sliter 2-års jekslene. Kl 05.45 var han klar for å stå opp. Da var jeg helt i ørska. Så skulle vi ut på bondegård hvor lillegutt slår seg helt vrang og bare hyler og er full av trass.

Plutselig begynner jeg å gråte, og har vel mer eller mindre grått siden, klarer ikke å slutte. Skikkelig full av hormoner samt sliten. Heldigvis kom sambo tidlig hjem (har jobbet) og tok nå med seg lillegutt på en tur til Sverige så mor og hormonene får slappet av litt.

 

Skjønner ikke hvor alle tårene kommer fra og hvorfor jeg reagerer så sterkt. I dette sv.skapet er jeg full av følelser. Sinna, glad, lei meg og alle følelsene kommer i 1000 x styrke.

 

Nå skal jeg dra å leie meg en film, legge meg på sofa`n med litt godis og puste godt ut. Føles ut som jeg har løpt maraton i dag, så sliten.

Så håper jeg lillegutt får det kos på tur med pappa`n. Han har ikke sett at jeg har grått og jeg har prøvd å late som ingenting, men tror nok han gjennomskuet meg......

[Isalita]

Huffameg, for en trasig dag.

Du, disse hormonene kan ta litt av. Og når man i tillegg er trøtt og sliten, så er det ingen som skal dømme deg for å føle deg som du gjør.

Hadde det likens på fredag, var helt knekt, og klarte ikke å slutte å gråte. Til slutt gråter man FORDI at man gråter. Hehehe, det er ikke noe du eller noen av oss andre gravide kan noe for, det er nok bare sånn.

Lillegutt koser seg helt sikkert sammen med pappa.

Kos deg med film og godis du nå, og slapp av. Det kommer bedre dager, -heldigvis!! : )

 

Klem fra meg

[Gjest]

Takk : ) Og nå gråter jeg fordi du skriver så fine ord....hehe.

[Jeg er HAR FØDT!!!]

Kjenner til det. Jeg kan begynne å gråte for de rareste tingene. Sikkert både fordi man er litt ekstra sliten, og hormonene som RASER i kroppen. Jeg leverte snuppa i barnehagen en dag, så ga hun meg en suss midt på truten, og det var nok for meg, tårene trilla og jeg måtte bare snu meg og gå.. Følsom? Vel, ja det kan man vel si.. hi hi

[Miss Misantrop]

Du må virkelig ta godt vare på deg selv. Det kan gå forferdelig galt hvis du får for lite søvn i forhold til det du trenger over lengre tid. Kan ende med en riktig så utrivelig depresjon. Det er mye verre for gutten din enn at du trenger time out noen timer eller dager.

[Mamma`n til Trym]

Det samme skjedde med meg i går. Det har vært noen hektiske uker i det siste og jeg har gått på sparebluss. Men i går etter vi hadde hjulpet moren min med å flytte rant det helt over for meg. Jeg måtte legge meg i sengen og da kom tårene. Det rant og rant... Jeg hadde ingen energi igjen og var så sliten. Hele kroppen verket og trengte sårt med hvile.

[Skrekkblanda fryd *mamma*]

Begynte nesten å gråte bare av å lese innlegget ditt jeg. Huff. Du kan iallefall trøste deg med at du er normal, og prøv å få litt tid for deg selv der du kan la alt fare for en liten stund. Planen din for i kveld hørtes deilig ut, og det er godt å høre at du har en forståelsesfull samboer.

 

Vi skulle på besøk i går, og på veien begynte vi å diskutere ang kjøpe nytt eller brukt barnesete. Endte i tårer og snørr hos meg, ankom middagen med mistenkelig røde øyne. Nei disse hormonene altså..:/

[Gjest]

Takk for gode ord: ) Sovnet på sofa`n og har nå sovet et par timer, føler meg 10000000 ganger bedre.

 

Husker faktisk nå at jeg hadde en episode med tårer som varte i en hel dag i forrige sv.skap også. Det var også etter en runde med stress og dårlig med mat/søvn i en periode.

 

Har vel problemer med å takle stress mens jeg er gravid antar jeg, så nå skal jeg ta litt mer vare på meg selv resten av dette sv.skapet og bremse ned litt.

[♥ 2 prinsesser ♥]

Akkurat slik hadde jeg det for et par uker siden. Jobber 80% og har en fridag i uka. Jeg og jenta mi på 3 skulle kose oss sammen. Hun slo seg helt vrang hele dagen og det endte til slutt med jeg brøt fullstendig sammen. Føler jeg gråt hele dagen.

 

Sikkert "normalt" når vi er gravide og har andre enn oss selv å tenke på. Forrige svangerskap kunne vi jo bare legge oss nedpå litt, dersom vi følte for det. Nå er ikke det alltid så lett...