pappaen til barnet mitt har gått til sak mot meg :( (samme som aleneforeldre)

[Anonym bruker]

BF har gått til sak mot meg, pga at han "ikke får se" barnet vårt.

 

Vi bor i forskjellig by, og jeg lar ham alltid ha barnet når vi er på besøk der han bor.

 

Jeg har og tilbudt ham to samværsavtaler som han har avslått, med henholdsvis 1 og 3 dager samvær pr uke (3 dager om han velger å flytte hit, noe han har sagt ha skal, 1 dag om han bor 40 mil unna, som han gjør nå, der jeg tilbød å bringe annenhver uke). Det var gjennom mekling han fikk avtalene, så de er skriftlige, og utformet av mekleren.

 

Grunnet til at jeg flyttet fra ham er hans rus/alkoholbruk, og fler episoder knyttet til dette. Valgte å dra av hensyn til barnet, og jeg er sikker på at det var riktig valg. Men dette gjorde BF ufattelig forbanna. Til familien sin sier han at han ikke får ha barnet, og at jeg gikk fra ham pga fødselsdepresjon (latterlig påstand, jeg er superhappy mamma, og har hatt det fantastisk med barnet fra dag 1), og nå har han altså bestemt seg for å gå til sak mot meg.

 

Noen med erfaring som aner hva som skjer nå? Jeg har skaffet meg advokat, og venter bare på å få høre fra hans advokat. Barnet er 7 mnd, og blir ammet.

 

Han har fler ganger ikke møtt opp til samvær vi har avtalt.

 

Jeg syns dette er helt grusomt, og er så bekymret for hva som skjer. Både mekleren og advokaten min sier han ikke kommer til å få mer samvær enn jeg allerede har tilbudt ham, men det er en utrolig stor påkjenning likevel. Hvertfall når jeg har gjort alt jeg kan for å få i havn en samværsavtale vi begge kan leve med

 

Jeg er stygt redd han gjør dette for å ikke miste ansikt overfor familien sin, og for å straffe meg, ikke for å ha mer samvær I hans familie er det en stor synd å gå fra hverandre om man har barn eller er gift. Og jeg vet de ble glade da han ble sammen med meg, som er såpass stabil, har god utdannelse og orden på livet. Han har sittet inne pga rusbruk, og de har til tider vært svært bekymret for ham. Så etter bruddet har hans mor, som jeg hadde et godt forhold til, jevnlig sendt meg stygge (og barnslige) meldinger og vært direkte ufin de gangene jeg har tatt kontakt.

 

Huff, dette ble langt og rotete, men er det noen som har erfaringer fra liknende saker? Sitter her og graver meg ned i bekymringer for hva som skjer videre :'(

[Anonym bruker]

Huff, trasig situasjon. Men du har jo alt dette "mot" han da. Spess med tanke på rusmisbruk å slikt.

Kanskje du burde ta deg en hyggelig snakk me fam hans og forklare dem alt. For barnets skyld?

[Anonym bruker]

Hei.

Huff , dette høres nesten ut som min historie bortsett fra at problemet her er psykiske problemer hos far. Endte til slutt med at han angrep meg og fikk besøksforbud . Han mener nå det er mitt ansvar at han får ha barna, alt er min feil og han prøver jo bare å være snill sier han.... Får også mye pepper og kjeft fra min eks svigermor.. Min advokat sier også at jeg sitter med alle kortene og far har ikke sjangs til mer samvær enn jeg tillater. Så får vi se hvordan dette går. Virkelig vanskelig og forstår at du har det vanskelig også.... Vi får være sterke og stå på for våre barn..

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd, men de tror meg ikke. Han er en flink løgner (overfor familien hvertfall... han prøvde først å få mekleren til å tro jeg var den som var utilregnelig, men ble så sint da hun ikke viste tegn til å tro ham, at hun ble bekymret for min sikkerhet, og satte opp hemmelige og separate avtaler etter det, og anbefalte meg å søke om besøksforbud).

[Anonym bruker]

Uff, en utrolig vond situasjon å havne i. Hva du enn gjør så dokumenter alt. Lag en bok hvor du skriver alle ganger han skulle hatt samvær, men ikke dukket opp, er han full/ruset i nærhet av barnet så skriv det også opp. Skriv også opp alt du har gjort for å få ting til å fungere ( kontrakter osv..)

Husk å loggfør datoer. Hvis du kan dokumentere at han ikke følger opp, har du en kanonsterk sak - for han har sikkert ikke tenkt sammen tanken.

 

Lykke til

[Lykketroll *med Bolletrollet*]

Huff! Føler veldig med deg.

Har vokst opp med en alkoholisert far selv, og jeg vet hvordan det føles.

 

Stå på ditt, og ikke la familien hans tråkke på deg! Jeg tror nok du har rett i at han gjør det for å ikke tape ansikt ovenfor familien, men det kan jo slå tilbake på han hvis de er med i rettssalen når du legger frem dine bevis for han har jo ikke noen sak... (Hvis ikke kan du jo alltids sende din "kjære" eks-svigemor en kopi av dommen)

 

Neida.. skal ikke tulle så mye med dette, for det er jo en kjedelig situasjon. Men Ikke gi etter for de dumhetene hans. I rusen klarer de å rasjonalisere de utroligste ting... Min far gikk til sak mot sin eks, fordi hun ringte etter politiet da han angrep ytterdøren hennes med en hammer... Han mente at det var hennes egen feil, da hun ikke ville åpne for han...(!)

 

Lykke til, håper det ordner seg fort

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen

 

Jeg har skrevet dagbok over når han har hatt barnet, og når han ikke har dukket opp. Han hadde faktisk pappapermisjon i 3 mnd, uten å ha henne mer enn noen få dager til sammen. For han kunne ikke ha barnet når vi hadde flyttet fra ham, visstnok (og unnskyldningen han brukte for å gå ut med kompiser omtrent hver dag etter jobb,var at det bare var mor som kunne passet barnet de første 6 mnd :S). Selv om vi i starten bodde 500 m unna.

 

Det som bekymrer meg mest, er å ikke bli trodd. Og ikke minst, tenk om han går for å få omsorgen selv Jeg kan ikke tenke meg noe verre, hverken for meg eller barnet mitt.

Og så syns jeg det er grusomt å faktisk må ha advokat, for å forsvare meg mot en som har vært min nærmeste, og som jeg elsket...

[Anonym bruker]

Uff skjønner at det er vanskelig men som advokaten din og megler sier han får ikke mer en du har tilbydt, han har også en bakgrunn som ikke vil være til hjelp for han.

 

Jeg vet hvordan det er med familie slik, problemet er at noen selv om de er fullstendig klar over fakta nekter å innse at det er noe galm med deres sønn eller søsken.

 

Søsteren min har vært sammen med en mann som er alkoholikker og blir voldelig når han drikker, etterhver også uten å ha drukket.

Familien hans vet allt og har sett det med egene øyne, han har nemmelig gått til angrep på en av søsterene sine i ettertid.

Men moren nekter for at han er noe annet en hennes lille søste sønn som er så snill som dagen er lang.

 

Når sønnen fikk besøks forbud så tok moren over telefonterrorn, vi var alle helt i sjokk av det spesielt min søster. Søsteren min har hemmelig nummer så bestemor og pappan ringer å legger truende beskjeder på barnas mobiler........

(de har også hemmelig nummer nå.)

 

Jeg har fått skyldebøtte av min søsters tidligere svigermor når jeg var på besøk i byen der. Fordi min søster er så fæl og nekter de å se barna.

 

Nå er det faktisk barnevernet som har tatt den avgjørelsen da, grunnet at faren var voldelig mot en av dem under samvær, og grunnet de truende beskjeder og telefoner de har fått. Dette vet både pappan og bestemor men de har da overhode ikke gjort noe galt i deres øyne.

 

Så er ikke lett med familie nei.

 

Skjønner godt at du syntes det er vanskelig med din sak men du er nok veldig trygg og det er overhode ingen måte han kan få ansvaret for barnet.

Desutten hvis han ikke har møtt til samvær han skal ha inkludert 3 mnd hvor han har vært betalt for å være hjemme med barnet (trygdesvindel det.)

SÅ har han ingen fot å stå på.

 

Lykke til

 

[Anonym bruker]

Huff, det var en sjokkerende historie, Anonym 10:33! Håper det går bra med søsteren din og barna hennes... Bra faren ikke har kontakt med dem mer!

 

Nav har forresten hele tiden visst at han ikke hadde barnet under permisjonen, men han nektet å skrive under papirene på at barnet flyttet fra ham (begge foreldre må skrive under når man har delt foreldre ansvar, og den ene parten flytter med barnet), så på papiret bor ikke barnet hos meg, men hos han. Og så lenge det står sånn, kan ikke Nav gjøre noe. Det er faktisk han som har krav på barnetrygd og, til han evt skriver under en gang i fremtiden. Noe som og gjør at jeg heller ikke får noe av støtten man har krav på som aleneforsørger, eller bidrag for den saks skyld.

[Anonym bruker]

Tror du skal sjekke det for jeg vet at min søsters mann også nektet å underskrive men fikk bekjed at etter et hvist antall mnd når hun kunne bevise at barna bodde hos henne så fikk hun barnas adresse forandret.

 

Og dette var før barnevernet var inne i bildet.

 

Det må også være noe man kan gjøre angående den støtten du har rett på syntes det høres rart ut at fordi han nekter å skrive under så skal ikke du kunne gjøre noe for å få det.

 

mekling og annet er jo bevis på at barnet egentlig bor hos deg.

 

Hvis det er slik vil jag faktisk si at en rettsak i din tilfelle vil være en god sak, for da kan du i ettertid henvise til rettsaken for å bevise at du har barnet og det bor hos deg.