dere som kjenner godt til hunder....... trenger hjelp.

[MyB@by <3]

jeg har en liten hund som alltid har vært rolig og snill, vi har kunt gjort hva vi har vilt med henne og hun har aldri vært noe glad i mat, såhun har ikke brydd som om noen av kattene har spist sammen med henne eller at vi har tatt fra henne gnagebein osv...

 

men nå har hun plutselig begynt å bli sinna på kattene når de nærmer seg når hun spiser, hun spirnger mot de og knurrer og bjeffer..også biter hun dem litt ser det ut som...

 

og sånn har hun begynt med lillegutt også viss han nærmer seg når hun spiser...

 

er dette normalt? noe vi kan gjøre for å stoppe dette, eller er det vanlig hunde oppførsel?

 

dette er vår første hund, har hatt henne i snart to år, hun er to år...

[Maren - på overtid]

Høres ut som om hun vil hevde sin plass i flokken etter at det ble enda et medlem..

Hun oppfører seg normalt for en hund, i hundeverden spises det etter rangordning. Det er stor forskjell på å si i fra "knurre litt", og å glefse/ bite. Vår hund kan godt si i fra til sønnen vår, men hun har aldri gått over streken (glefset eller bitt).

Det jeg er opptatt av hos oss er å unngå slike situasjoner - ikke la maten stå fremme. Sett den kun frem når det er mat. Hvis sønnen vår drar henne i halen får han streng beskjed fra oss at slik gjør vi ikke..Sørger alltid for at vår hund har mulighet til å trekke seg vekk.

Jeg er også veldig opptatt av at hunden vår tidlig måtte innfinne seg med sistemann-plassen i flokken. Det er meg og samboer, deretter barna, så hunden vår. Noen ganger gjør jeg et ekstra nummer av det ift hvem man hilser på først når man kommer hjem. Hundne vår står først i døra, derfor overser jeg henne - kysser samboer, gir barna en klem for deretter og gi henne litt kos.

[Underveis -->]

Ja, det er normalt med ressursforsvar. Jeg ville ikke hengt meg opp i at hun ikke gjorde dette før, men innsett at hun gjør det nå. Da ville jeg gjort som alle fornuftige mennesker burde gjøre: Lære barnet at man ikke skal gå bort til hunder som spiser!

 

Gi hunden mat til faste tider. Nå som den er voksen trenger den mat en gang om dagen. Spiser den ikke opp maten, så ta det vekk og gi ikke mat igjen før det er tid for det. Dermed slipper dere å passe på henne og barnet døgnet rundt. La hunden ha et sted den kan være i fred for barnet med tyggebein og slik og lær barnet at ligger hunden der, uansett årsak, så skal den få ligge i fred!

 

Hunder skal IKKE få kjeft eller reprimander fordi den ikke tolerere alt fra alle (både barn, oss voksne og katter).

 

Personlig synes jeg derfor det er svært urettferdig overfor hunden at man skal stoppe adferden, rett og slett fordi det som oftest er totalt mislykket. Hunden vokter over noe, og får bekreftet at den kommer til å miste det når foreldrene fjerner enten hunden eller maten (det er jo derfor den vokter over det). Da blir problemet bare større.

 

Det finnes flere hundeforum er du kan få flere tips og råd angående dette. Det er sikkert også flere hundeskoler som kan gi det råd.

 

http://www.canis.no

http://www.dyresonen.no

[M*A*S*H*]

En hund som vokter maten sin er ikke nederst på rangstigen der den skal være. Spørs om dere bør satse litt på å lære den at lillegutten deres faktisk er over hunden. Har hørt om noen som innførte denne regelen for å lære hunden dette. Når dere får besøk eller kommer hjem selv, hils på hverandre / la gjesten hilse i følgende orden; far / mor - barna - og sist hunden. Aldri si hei - klappe eller dille med hunden før ALLE menneskene i huset er hilst på. Dette kan være litt tøft, men vær konsekvente. I tillegg - hunden spiser ETTER alle menneskene i huset, slik det er i hundeflokken. Først etter at alle har fått mat, også minsten, skal hunden spise.

En hund skal tåle at junior krabber rundt på gulvet mens den spiser, men har dere en hund dere er usikker på fortsatt etter treningen - ville jeg gitt hunden mat i et lukket rom. Selv små hunder kan skade barn alvorlig... Særlig hvis de vokter maten sin. PS en hund blir ikke ulykkelig av å være nederst på rangstigen - den blir bare trygg fordi den vet hvor dens plass er:-)

 

[1prinsesse+2engler]

Jeg er ingen ekspert, men vi hadde flere hunder når jeg bodde hjemme hos foreldrene mine og vet at hunder er flokkdyr og det er helt vanlig at de forsvarer maten sin. Hunden deres og kattene er på en måte i samme flokk og det er naturlig at hunden forsvarer maten sin ovenfor kattene. Kattene vil skjønne det etter hvert at de skal holde seg unna når hunden spiser. De har vel et rangsystem seg imellom sikkert.

 

Men begynner hunden å forsvare maten sin mot dere og ungen, ved å knurre, flekke tenner og bite etter dere, begynner det å bli skummelt. Da må noe definitivt gjøres før det går for langt. Dere må vise hvem som er sjefen. Dere har høyeste rang i "flokken".

[Gjest]

Jeg synes også det kan høres ut som at hunden deres forsøker å endre sin posisjon i familien. Endret dette seg etter at dere fikk barn? Kanskje hunden er sjalu og mener at barnet deres skal komme etter hunden i rangen...

Jeg er enig med Maren i at dere må gjøre det dere kan for å vise hunden hvilken plass den har i familien, men at den fortsatt er elsket selv om den kommer sist. Videre er det også viktig at barnet/barna deres vet å respektere hundens "eiendeler" og lar hunden være i fred når den spiser, da særlig dersom hunden kan komme til å bite barnet/barna. Kattene skal raskt lære seg at hunden ikke lenger tollererer at de spiser av hundens mat når hunden gir så klart uttrykk for hva den mener.

En ting dere kan gjøre, i stede for å la hunden "herske" over maten, er å irettesette den når den oppfører seg slik og at en av dere voksne tar maten bort.

Det er like viktig i oppdragelsen av dyr som i oppdragelsen av barn, at det er forutsigbarhet og konsekvenser. Dyrene trenger, i like stor grad som barn, å vite at det vil komme konsekvenser ved uønsket atferd. Men da er det også viktig å rose hunden når den viser riktig atferd.

[MyB@by <3]

tusen takk for svar:)

godt å høre at dette er normalt:)

 

hun pleier som regel å få maten sin etter lille gutt har lagt seg, men hender hun får før han legger seg, kommer litt ann på når vi legger lille gutt.

 

 

vi er som regel veldig strikse på at lille gutt ikke skal gå bort til henne når hun spiser,m en han vil jo gjerne det da... men han har aldri rukket å komme seg helt bort til henne, men hun begynner å knurre bare han krabber i hennes retning...

 

ellers er de perlevenner, han kan kose og leke med henne uten at hun blir sint eller knurrer... hun piper bare viss leken blir for voldsom, og da tar vi han vekk . prøver også å følge med på hva han gjør med henne så han ikke gjør noe vondt mot henne.. men er ikke jo ikke alt vi ser da.....

 

[Underveis -->]

Det er direkte feil at rang har noe med forsvar av mat å gjøre! Enhver hund har lov, i hundens verden, å forsvare sin mat. Selv valper forsvarer sin mat! Å holde på med disse gammeldagse "lederskapsøvelsene" er bare toskete, mener nå jeg. Det gjør ingen forskjell. Man må endre assosiasjonen hunden har til det at noen kommer nær en nå den spiser. Dersom en hund forventer baconbiter i matskålen hver gang noen kommer nær den når den spiser, da vokter den ikke. Det kan jeg garantere!

Det er en toskete, menneskelig og arrogant tankegang å mene at vi mennesker skal være "sjef" og "alfadog". Jeg gir blaffen i om bikkja tror den er kongen på haugen, så lenge den gjør som jeg vil. Da bruker jeg hodet, og ikke egoet mitt når jeg skal trene min hund. Dersom jeg på en lett og enkel måte kan få min hund til å slutte å knurre ved maten ved å gi den godbiter hver gang jeg går forbi, ja, da gjør jeg det. Det vil nemlig ikke hjelpe i det hele tatt å hilse på den sist, og la den spise sist. Det har jo absolutt ikke noe med matsituasjonen å gjøre. Det jeg opplever ved å la hunden spise sist, er å ha en masete hund når jeg spiser middag. Men nå gir jeg mat sendt på kvelden da. Så unngår jeg å knytte min mat til at hunden skal spise.

[1prinsesse+2engler]

Ser ut som det kan bli en diskusjon ut av dette....

Det finnes omtrent like mange måter å oppdra hunder på som det finnes raser....

Har vært på diverse kurs og måtene å dressere hunder på er utrolig forskjellige!

Noen lykkes med en måte, andre lykkes med andre måter.

Man må finne den måten man synes er best for SIN hund.