Hvordan var det å komme hjem med knøttet?

[OhMyGod!!!]

heisann alle, å GATULERER med deres skjønne små

 

jeg har termin om en mnd, men jordmor mente hu kommer før den tid. Så nå blei det plutselig mye tanker i hodet mitt da, å en av dem er:

 

 

Tro hvordan det blir å komme hjem med jenta, da er det bare meg og pappan som må klare alt selv! Veldig.....vet ikke hvilket ord som passer best......spent, nervøs, nysjerrig på hvordan vi takler de første dagene, hvordan det er dette her.....

 

 

hadde blitt veldig glad for å høre hvordan dere opplevde det å komme hjem å skal starte en helt ny tilværelse med den lille gikk det glatt? var det litt skummelt? noe i mellom?

 

[<3LillePrins<3]

Hei!

Jeg opplevde det som veldig skummelt i begynnelsen, var veldig nytt alt sammen, reddd for å feile, og ikke vite hva babyen ville osv.. Savnet veldig å kunne trekke i den røde snora på sykehuset og spørre, be om hjelp osv...

Men alt i alt er det deilig å komme seg hjem til sitt eget med sin egen lille baby! Mer enn fort nok lærer man jo hverandre å kjenne, og man forstår hva babyen ønsker med forskjellige skrik! Nye småttistiden, tiden går så altfor fort!!

Masse lykke til som snart nybakt mamma!

 

PS: jordmor sa det samme til meg, men jeg gikk en uke over termin! Så hold deg til termindatoen din enn så lenge så slipper du å bli gaaaal!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg syntes det var deilig å komme meg hjem i vandte omgivelser.. Fant det vanskelig å føle noe "eierskap" til barnet på sykehuset, da det var så mange proffer rundt meg som alltid kunne og visste så mye bedre enn meg selv. Jeg lærte henne først å kjenne når jeg kom hjem, for da måtte jeg liksom stole på meg selv:) Og da kom igrunn tryggheten ganske kjapt.

 

Noen tårer vil det alltid komme, men ønsk dem velkommen, det er bare kroppens måte å takle alle forandringene på. Gi deg selv lov til å skrike i dusjen, ta imot den hjelpen du kan få, ikke føl deg forpliktet til å ha besøk av rubbel og bit altfor tidlig, prioriter deg selv og barnet foran andre, og husk; KOS DEG:) Tiden flyr så alt for fort..

 

Nå, tre måneder etterpå er alt veldig stas, hun begynner liksom å bli en liten person:) Hehe!

 

[Anonym bruker]

Heisann! Litt usikker på hva jeg skal svare, for når jeg var høygravid ble jeg veldig sur på alle som sa "det er skikkelig slitsomt" og "sov mens du kan" o.l. Men siden du spør, den første tiden ER slitsom og skummel og det er ikke så mye søvn. Og det jeg synes var værst er at man er så usikker på alt; hjelp hun gråter ... hvorfor det? Kommer hun til å sove i natt? Er hun sulten, har hun vondt??? Man er så innmari uerfaren og usikker og det er ikke spesielt gøy. MEN man blir som regel svært så betatt av de søte små, så det er jo kjempekoselig (når man ikke er fortvilet over skriking eller andre ting man ikke forstår). Ellers vil jeg advare om at man ofte får noen dager med "baby blues". Jeg hadde noen helt svarte dager der ikke hadde noe energi, var kvalm og slapp og dårlig og rett og slett tenkte at "dette klarer jeg ikke", så i tilfelle du får noen slike dager, så vil jeg si at DET ER HELT NORMALT OG DET GÅR OVER! I tre uker hadde jeg det slik, men så ble ting bedre.

Håper jeg ikke har skremt deg, det er det siste du trenger. GLED deg til å møte babyen din, og når du får det første smilet så er det verdt alt. Lykke til med alt som kommer!!

Klem.

 

[Spirevipp med go`gutten]

Da vi kom inn døra her med lillegutt for 6 mnd siden og fikk lagt han i vugga si, bare rant tårene! Tenk at vi hadde ventet i over to år på å få en baby og endelig var dagen der :-)

 

Vi var skikkelig spente og litt nervøse, visste jo ikke hva vi gikk til. Vi var begge to mye våkne de første nettene, og tok liksom avgjørelser sammen. Det var godt å være to!

For oss har det gått veldig fint fra vi kom hjem.

 

Du burde absolutt glede deg, det er så fint at jeg har ikke ord! :-)

Det kan til tider være litt slit og man føler seg rådvill, men gleden og kjærligheten er helt fantastisk! :-)

 

Lykke til med fødselen forresten :-)

[line_n & sara]

det gikk kjempefint! godt å komme hjem, jeg bodde på barselhotell, så overgangen ble ikke så brå.

litt skummelt å kjøre hjem, syntes jeg! livredd for å kræsje, og om babysetet var montert rett!

vil nok anbefale deg å øvemontere litt med setet, ja!!

 

bare pass på å ha bleier i hus, du! så går det nok bra! og ikke vær redd for å oppsøke helsestasjonen dersom du er usikker på noe!

 

mitt tips til deg (nå før babyen kommer!!) legg deg på sofan å se på tv!!! og kooos deg med sjokolade (snuppa mi får mageknip av at jeg spiser sjokkis, og tv har jeg nesten ikke sett på flere mnd!!)

 

lykke til!

[OhMyGod!!!]

hehehe, takker for mange gode råd, tar til meg alt jeg kan jeg!

 

ja det med at knøttet kommer tidligere tar jeg litt med ei klype salt, har alltid sett for meg at hu kommer ei uke over selv da. men blir jo litt tankefull når man får sånne beskjeder

 

blir barselhotell på oss og etter fødselen, kanskje greit å være der da med tanke på overgangen

 

ligger på sofaen hver dag for tiden pga en kjip bekkenløsning, så er passe lei nå ja, men prøver å sove å slappe av så godt jeg kan mens jeg kan da

 

flere må gjærne skrive sine erfaringer nedover her asså, setter stor pris på det

å tusen takk til dere som har skrevet til nå gleder meg veldig til hu kommer nå ja

[Stratos med 3 barn]

Prøv å slapp av og nyt tiden. Husk at det er svært lite du kan gjøre galt med babyen så lenge du er normalt oppegående, for da faller det helt naturlig at den må ha rene bleier og mat, sant? Dessuten vil du garantert oppdage om den er syk/noe er galt etc. Jeg bekymret meg mye i starten og det er fryktelig slitsomt og veldig unødvendig! Hver gang gutten sov mer enn tre timer i strekk feks bekymret jeg meg og det er fullstendig unødvendig - nyt tiden! Når du kommer hjem med første mann venter en magisk tid. Du forstår det ikke helt før det har gått en stund, men det er en veldig spesiell stemning og følelse rundt dette å få sitt første barn synes jeg. Nå er jeg på dette forumet pga min nr 2

[tvilling73, 05/07]

Jeg syns det var herligt! Lengta hjem til storesøster på 21 mnd!

 

Var mest redd for hvordan hun ville takle det, men det går stortsett bra.

Og komme hjem med henne var ett annet kapittel, mye mer stress, jeg var utslitt etter en dårlig start og sleit med ammingen og følte meg utilpass i de første 3 mnd... var mye styr med ekstremt sterk kløe hos meg over kroppen, babyen låg i tvillingstilling så vi sleit med amminga, jeg var trøtt, og 1000 andre ting.

 

Nr to derimot var bare luksus tross at ammingen var veldig vanskelig i minst 2 mnd.

 

Men står på og gir ikke opp så ordner det seg tiddelidu..

[tvilling73, 05/07]

Og lykke til med fødselen ja, den må du ikke "planlegge" eller tenke på på forhånd for ingen fødsler er like.

Jeg brukte utrolig 100 minutt på min andre fødsel, og kunne fint gjort det igjen he he