Å bli mamma???

[Gjest]

Før jeg ble mamma:

 

Hadde jeg mye pynt i stua...nå går det rett i gulvet så alt er i skuffene istedet.

 

Kunne jeg sove hele natten og til langt på dag, nå våkner jeg minst tre ganger om natten og må opp tidlig.

 

Kunne jeg sitte på do så lenge jeg ville, går jeg på do nå starter tåkeluren på stua.

 

Spiste jeg varm mat, nå husker jeg såvidt hva middag er.

 

Kunne jeg sove med håret løst, nå forsvinner minst en diger dott med hår i hånden hans om det er løst.

 

La jeg meg sent på natten, nå føler jeg at det er natt når kl nærmer seg elleve.

 

Kunne jeg dusje når jeg ville, nå er jeg heldig om jeg får meg ett halvt minutt i dusjen uten skriking.

 

Kunne jeg sette meg ned å slappe av, nå løper jeg etter virvelvinden som tygger på ledninger.

 

Hadde jeg jenteting i veska, nå er jeg heldig om jeg finner lighteren mellom smokkene,gulpekluten,lekene osv.

 

Kunne jeg ha "mannebsøk", nå vet jeg han har en innebygd radar som sier fra når jeg har besøk så han kan våkne akkurat da.

 

Kunne jeg ta meg en pils/rusbrus på kvelden, nå drikker jeg såvidt saft.

 

Kunne jeg pynte meg, nå er jeg heldig om jeg får bort flekkene på klærne og grøten i håret.

 

 

Før meg ble mamma:

 

Var livet tomt.

 

Var jeg ensom.

 

Kjedet jeg meg.

 

Lo jeg aldri like mye som nå.

 

Hadde ikke dagen noe innhold.

 

Var det ingenting å våkne til.

 

Var det ingen grunn til å legge seg.

 

Var jeg lei av å feste.

 

Hadde jeg aldri følt en slik kjærlighet.

 

Hadde jeg aldri grått slik av glede.

 

Hadde jeg aldri kjent ett slikt bånd.

 

Hadde jeg aldri ledd så jeg gråt av matkrig.

 

Hadde jeg aldri følt slik glede over å bli sprutet ned med vann.

 

Hadde jeg aldri følt slik takknemlighet som når jeg ser på min sønn.

 

Hadde jeg aldri følt slik inderlig stolthet.

 

Hadde jeg aldri stått å sett på ett sovende barn med ett hjerte verkende av kjærlighet.

 

Hadde jeg aldri fått så gode klemmer og nusser.

 

Var dagen aldri fylt av så mye smil, latter og glede.

 

Hadde jeg aldri jublet over ett barns utvikling.

 

Hadde jeg aldri smilt i halvsøvne over en tillitsfull liten kropp som krøller seg trygt inntil mamman sin om natten.

 

Før jeg ble mor hadde jeg ingenting, nå har jeg alt!

[:::) Frøken Velferdsrett]

ble litt inspirert. (gjort på hele 2 min... hehe)

 

de sa at det kom til og bli tøft,

tøft og slitsomt og bli mamma.

de sa at det var synn på meg

fordi jeg var helt alene.

 

men de viste ikke

at jeg altid har vært alene.

at livet altid har vært tøft

at frihet ikke gjorde livet lettere

 

nå er jeg ikke alene lenger

jeg er stolpen til verdens vakreste.

hjertet har aldri vært så fult

og livet har aldri vært så lett.

 

for ingen motgang er for stor

når jeg kan se deg le

ingen dag er for tøff

når jeg vet hvor jeg hører til.

[Gjest]

Ah det var nydelig, hiver meg på med ett dikt jeg å da;)

 

Jeg vil samle dine tårer i en vase

så de aldri faller til bakken

la vinden styrke mildt over ditt kinn

ett forsiktig kjærtegn

hva var livet før deg

 

mørke og tomhet,

sanseløs redsel i natten

ensomhet i ett liv uten mening

jeg hadde sår

følte smerte

 

dagen da alt endret seg

blått, så utrolig blått

ett lite kryss

verden ble snudd opp ned

en spire var sådd

 

ut kom du

en mening i ett liv som var tomt

en berikelse av en ensom tilværelse

jeg hadde ingenting uten deg

nå har jeg alt

[*kaisa*]

Så rett,så rett!

Så flinke dere er til å skrive!

Inspirerende og oppløftende! TUsen takk for att dere deler tankene deres med oss!

[Gjest]

Takk kaisa:)