Han forstår meg ikke :'(

[nilla86]

Jeg snakker med min samboer om det rundt fødsel.

Å så sier han det at;

-Du klarer vel å holde deg i 20min når pressriene kommer.

Det kan jo være farlig.

Men han forstår det ikke.

 

Å det er ikke snakk om hjemmefødsel.

For han skal ikke ha jordmor og lege hjem :'(

 

Har bare lyst til å glemme hele ungen.

Sitter her å gråter.

Men han kommer ikke engang å trøster meg.

Sitter bare der å ser på tv'n...

 

JEG HATER MANNFOLK!!!!!!!!!!!!!

[Miss Misantrop]

Er du gravid?

Jeg syntes ikke du skal glemme hele ungen, men kanskje du bør glemme hele mannen. En som ikke trøster meg når jeg gråter tar en liten bit av hjertet mitt hver gang. Jeg vet det. Og en dag er det ikke mere hjerte igjen å ta. Jeg sender noen varme tanker til deg og håper at han enten skjerper seg kraftig eller at du finner en fin mann som har samme verdier som deg. (Jo da, jeg tror ennå at de finnes. Men jeg ser også at vi i det samfunnet vi lever i, ikke stiller veldig mye høyere krav til partnerne våre enn at de gir oss lykke i øyeblikket. Jeg tror vi må bli flinkere til å forsake noe av denne øyeblikkslykken til fordel for livslykken. Takker meg til jakt og fiske mannen med sunne interesser, har dessverre ikke funnet han selv, men håper og håper)

[Gjest]

oi sann.. fatte deg godt.. har en type jeg også som ikke bryr seg når jeg griner... han blir bare enda mer strengere...=( og frekkere..

Joine:

JEG HATER MANNFOLK!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Ææææ...? Og dette er de dere har valgt som fedre til barna deres? Glad jeg har en sambo som elsker og respekterer meg. Slik oppførsel hadde jeg aldri tolerert.

 

[snart3-4-5barnsmor.87]

min mann (vi er gift) han har hatt sine perioder men i helgen klikket jeg og kastet alt jeg fikk tak i var vel nådd en grense. han har aldrig sett meg sint... men han reagerte og har tatt seg kraftig sammen:) føler de hjalp å vise han hvor skapet skal stå....

[melina01]

jeg har prøvd på alt mulig for at far til kommende barn skal bry seg men har forstår ikke vi bor ikke sammen men er kjærester vi skal ikke flytte sammen med det første heller vi er enig om det.. men han bryr seg ikke og vil ikke prate om barne som kommer jeg prater masse om det for jeg gleder meg men nå tør jeg ikke snakke med han om det mer jeg fikk beskjed om å holde kjeft om det masse om ungen han var lei av å høre om det.... når han endelig prater om ungen som skal komme er vi bar uenig og ender med at jeg sitter alene å er kjempe lei meg å gråter har sagt det til han men da svarer han at det er er bare hormonene dine.... vil at barne mitt skal ha kontakt med far men jeg og barne far klarer ikke snakke sammen uten at det blir krangel er så ille nå at jeg gruer meg til å få barnet har dårlig samvitighet for at jeg ikke gleder meg vil jo ha barn.... jeg er så for tvilet noen som har det på samme måtte??

[Anonym bruker]

Hei Melina01

 

Jeg kjenner meg godt igjen i din situasjon. Har en kjæreste (som også er bf) som ikke bryr seg om det barnet vi skal få. Han ser bare problemer med det (han har et barn fra før av som han bruker massevis av tid på -og som er hans øyesten) og ville at jeg skulle ta abort. Er nå 22+6 og angrer ikke på valget mitt (har tatt abort en gang for mange år siden, angrer ikke på det, men kommer ikke til å gjøre det igjen). Vi har vært sammen i mange år, bodd sammen i 5 år, men nå har vi bodd hver for oss i over ett år. Ser ikke ut til at vi blir samboere igjen med det aller første heller...

Jeg kjenner meg godt igjen i det du sier med å ha dårlig samv. for at jeg ikke gleder meg til å få barn. Gleder meg jo -samtidig som jeg gruer meg som bare det. Hadde aldri trodd at livet mitt skulle være sånn som det er nå, trodde jeg skulle være lykkelig og ha en samboer (el. v. gift) som gledet se vilt til vårt første felles barn. Istedenfor føler jeg meg bare ensom og trist og fortvilet over hele situasjonen...