Jeg er tjukk og en dårlig mor!!

[Anonym bruker]

Uff, er sliten og lei...

Trodde alt skulle bli så mye lettere når snuppa ble noen mnd gammel. Nå er hun 5,5 mnd og ting har bare blitt værre.

Før sov hun godt gjennom nesten hele natta, sovna av seg selv og sovna igjen med en gang når hun hadde spist på natta. Vet jeg har vært veldig heldig og at det ikke er normalt at babyer er sånn hele tiden. Men nå har hun begynt å skrike masse på kvelden, våkner flere ganger enn før om natta og sliter med å sovne igjen når hun har våkna.

Trodde dette skulle bli bedre, ikke værre når dem ble større?

Føler at jeg ikke er en god nok mor. Mister tålmodigheten med en gang hun skriker bare litt mer enn normalt eller jeg får litt mindre søvn enn vanlig. Hva skal jeg gjøre?

Vekta står pal på 11-12 kilo mer enn da jeg ble gravid, og jeg er lei meg og orker omtrent ikke treffe andre mennesker.

Jeg skulle aldri blitt mor! Jeg får det ikke til! Klarer ikke nyte situasjonen nå og gruer meg til fremtiden da det kreves enda mer av meg... Hva gjør jeg?

[Stine fikk Ariana *19.08.07*]

Huff, sender trøste klem til deg!

Ofte når man får lite søvn blir lunta kortere og ting virker værre enn de egentlig er. Så be mannen din eller noen andre i fam. ta seg av snuppa noen dager på morgenen eller ettermiddag så du får sovet skikkelig ut. Da får du mer energi til barnet ditt.

I denne perioden barnet ditt er i nå forandrer mye seg, og de er ikke bestandig de er like fornøyde da. Kanskje hun har økedøgn i tillegg. Ammer du henne? Er ikke sikkert hun blir helt mett.

Virker som du er veldig irritert og misfornøy med deg selv pga disse kiloene. Og denne negative energien smittes fort over på barnet ditt.

Du sier ikke noe om at du har forsøkt å trene eller slanke deg, så da anbefaler jeg deg at du tar et tak nå, spis sunt, mosjoner mye (flott å trille tur i HØYT tempo) og kanskje gjøre noen øvelser for å stramme opp?

Er en fin ting å starte me nå som sommeren ikke er langt unna.

Føler man seg vell mestrer man ting lettere også

 

Lykke til:)

 

[❤lille stjerne❤]

Hei du stakkars slitne mamma!

For det første så synes jeg du skulle prøve å få tak i noe avlastning så du får sovet ordentlig en natt eller to. Det pleier å gjøre at livet ser lysere ut. Er det en pappa, tante, besteforeldre, venninne eller bekjent som kan hjelpe deg litt? Fortell at du er sliten og trenger litt avlastning for å komme deg ovenpå igjen. Det ER slitsomt med barn, ingen skam å innrømme det. Og når de sover dårlig på nettene blir det enda mer slitsomt, da går man rundt uten å få ladet batteriene. Kan det være at snuppa di holder på å få tenner som gjør at hun er vanskeligere å legge/våkner mye nå?

Kanskje du skal ta en tur til helsestasjonen og høre om de har noen råd og litt støtte å komme med?

Det er ikke alltid så lett å nyte situasjonene, særlig ikke når man er trøtt og sliten. Men jeg synes ikke du skal se på deg selv som en dårlig mor for det. Og ikke tenk på at det i fremtiden vil kreves mer av deg. Det vil kreves andre ting, men man vokser jo med barnet også. Og man blir mere kjent med barnet og bedre vant til å være mor. Etterhvert er barnet i barnehage/skole på dagtid og da har man ikke omsorgen for barnet alene hele dagen.

At du veier mer nå enn før du ble gravid er jo helt naturlig, det er jo bare noen få av oss som går rett ned igjen etter fødsel. Kroppen din har laget et helt barn, klart det tar tid å komme tilbake til gamle former. Det er ikke alltid man blir helt som før heller, men MÅ man det da? Kanskje du fremdeles ammer? Da skal du i såfall vite at det er naturlig at kroppen beholder et fettreservoar til man slutter å amme, det trengs for å lage melken nemlig!

Det er ikke lett å finne tid til å trene og holde seg i form når man har en liten baby, men det finnes treningssentre som har barnepass. Kanskje hadde det vært noe for deg? En time med trening og fokus på deg selv mens snuppa er på barnepassen?

Jeg håper du får litt hjelp og hvile og får det greiere snart!

 

[cecilie25]

Fortvil ikke! Jeg tror det er mange som får sånne deppe perioder innimellom, spesielt hvis man får for lite søvn over lengre tid. Tålmodigheten og lunta blir kortere, og man går rundt i en sliten døs hele tiden. Det er nok helt normalt, og du er ikke noen dårlig mor for det:)

Jeg anbefaler deg å si fra til nærmeste familie at nå er du utslitt og trenger litt hjelp og avlastning. Du skal se at det er ikke mange timene søvn og fri du trenger før batteriene er oppladet igjen:)

 

Når det gjelder babyen er det stort sett alltid en grunn til at de forandrer litt rutiner og humør. Har du begynt å gi fast føde? Babyen kan bli urolig av det , og spesielt om natta, det kan være en grunn til at hun ikke sovner så lett igjen. Har hun begynt med tenner? Da er de veldig urolige gjerne mange dager før det kommer noen tann. Sønnen min har gjerne de verste våkenettene i de periodene(han er netsen 7 mnd og har fått 6 tenner) da kan han være våken gjerne i flere timer i strekk på natta.

 

Og vekta, vel den får du ikke gjort noe med nå uansett, prøv å heller trives med deg selv som du er. Unn deg selv noen gode fuktighetskremer og pynt deg litt i hverdagen:) Så får du heller konsentrere deg om å gå ned når ammingen er over og du har mer overskudd:)

 

Lykke til:)

 

 

 

[Legekjærringa]

Vet ikke hvor du bor, men du kan tenke litt på om du vil kontakte noe som heter Homestart Norge. Kanskje de kan tilby deg en frivillig kontaktperson som du kan være sammen med, dele ting med, få råd, avlastning e.l. Mye usikkerthet rundt det å bli mor, og kanskje du bare trenger en bekreftelse på at det du gjør er bra - ofte er det ikke så ille som det virker.

 

Ang. vekt. Gi nå blanke i den foreløpig. Sett deg ett mål for hver uke; drikke mer vann, erstatte godterier med frukt....små ting. Sett heller fokus på samspillet mellom deg og barnet, og dyrk det. Gjør noe sammen med babyen som er hyggelig, babysvømming f.eks. (og lat som dere er alene i verden i bassenget, du gjør det for dere, og babyen synes du er flott i badedrakt når dere er sammen i vannet)

 

Hver gang du føler sinne eller er irritert, så forestill deg honning; som flyter over deg og lek at du er honning; myk, søt, varm, behagelig, rolig (lærte det på et kurs i konflikthåndtering)

[Anonym bruker]

..vil bare si -på tross av det triste innlegget til HI-

at jeg ble glad og varm i hjertet av å lese svara til alle dere

snille, omtenksomme damene..!

 

Lykke til HI! ..og fortsett med sånne gode svar dere andre!

[lemontree]

Kjære deg! Dette kommer du til å takle, men det går i bølger, kanskje man bare blir litt mer vant til bølgedalene etter hvert? -og noen ganger er det bånn. Men barnet ditt kommer til å klare seg helt fint, ingen har mødre med topphumør hele tida, og alle har mødre som er slitne i blandt. Da jeg ble mor første gang tenkte jeg mye på et at det er en veldig stor omveltning, det å få barn, og det er et ord som er lett å si, men når man er midt i en omveltning er man egentlig i en slags krise.

 

Jeg vet veldig mye om å føle seg tjukk, og etter min erfaring tar det ufattelig mye energi å være missfornøyd med seg selv. Det stjal alt overskuddet mitt og jeg klikket på kjæresten min over bagateller - alt bunnet egentlig i at jeg hatet kroppen min. Før jul gikk jeg til legen min og ba om hjelp til å gå ned, og hun sendte meg rett på Grethe Roede-kurs. Det vil jeg anbefale. De har kurs for gravide og ammende, der du får en meny som er tilpasset ditt behov. Etter mange år da jeg trodde at jeg ikke kunne gå ned i vekt, og følte meg fullstendig håpløs, var sky i sosiale situasjoner, og gruet meg som en hund til sommeren og ville bare pakke meg inn og bort, ser jeg nå at det gå ned er ikke hokus pokus, men det krever litt kunnskap og en del tolmodighet. Start nå, så kan du fint gå ned halparten av det du synes er for mye før sommeren, og kanskje siste halparten til jul. Tenk så deilig, da!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for mange og seriøse svar!

Var vel igrunn et ordentlig sutrete innlegg, men det var sånn jeg følte det der og da. Og joda, ganske ofte ellers og. Men, som dere skriver, det går jo i bølgedaler. Har mye sosial angst -og angst generelt. Så mye av energien min går jo med til det. Sånn har det alltid vært med meg. Og det, pluss at jeg føler meg ganske utilpass med kroppen min og sikkert mye hormoner i sving, gjør at jeg og samboeren min småkrangler ganske mye. Og det er jo også ganske deprimerende.

Faktisk, har i blandt vurdert grete roede kurs, men jeg vet ikke...

Burde virkelig gjort det, for jeg har alltid hatt ett elendig kosthold.

 

Det er nok bare endel småting i hverdagen jeg burde gjøre (bytte ut godteri med frukt, gå tur og trene litt, drikke mer vann...). Er vel bare sånn ofte at det føles som at det er så fryktelig mange ting, at jeg ikke får gjort noe. Men må vel bare fortsette å prøve.

 

Ja, jenta mi har nettopp begynt med grøt, for en uke siden. Så det er sikkert derfor hun er urolig. Hun har siklet som bare det i minst et par mnd, så er usikker iforhold til om det er tenner på vei.

Det er nok bare jeg som har blitt bortskjemt med en stille og rolig baby. Og nå som hun kvikner mer til, blir jeg helt utslitt...

Det går nok bedre etterhvert.

 

Igjen, takk for svar!

 

HI

[Barbafin]

Jøss, det var nesten som å lese om meg selv!

Skjønner veldig godt hvordan du har det. Det er ikke noe gøy når det er sånn.

Et par ting har hjulpet meg:

Si ifra til pappaen. Kanskje du kan få deg en "sovenatt" i uken, der du sover i et annet rom eller på sofaen eller noe og han tar seg av småen. Det hjalp meg veldig. Som du sier så trenger man søvn, og noen mer enn andre. Det virker også inn på vekta!

Ut og treffe folk. Jeg vet det er et ork og det er ikke alltid så kjekt heller, men det hjelper likevel. Man trenger voksenkontakt. Ta deg en tur ut med venninner eller meld deg på baby sang eller gym eller liknende.

Kutt ut sjokoladen! Jeg vet den er en trøst, eller det var den ihvertfall for meg. Men da jeg klarte å kutte den ut (eller ihvertfall ned... og skifte til mørk sjokolade) og spise sunnere så kom humøret seg.

Mosjon! Gå tur. Svøm. Dans. Samme hva.. alt er bedre enn ingenting og hjelper på humøret.

 

Fremdeles er det mange svarte dager, men jeg merker liksom at det kommer seg litt etter litt. Det hjelper jo også at det går mot vår og at været (forhåpentligvis) blir bedre.

 

Håper du får det til og klarer å bli kvitt de svarte tankene. Hvis ikke så må du søke hjelp. Det er ikke mening i at du skal gå slik å slite alene.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Kjære deg.. ikke gi opp håpet! Mest sannsynlig er det bare en periode, siden du skriver at jenta di sov bedre før, og det vil bedre seg etterhvert! De har gjerne en urolighetsperiode fra rundt 3-6 mnd alder, den tiden hvor de plitselig våkner til og lærer seg nye ting. Og det går ofte ut over søvnen når de "fordøyer" dette. Også begynner det gjerne igjen rundt ca 8 mnd alder... da er de inne i seperasjonangstfasen og gjør enda et hopp når det gjelder utvikling, i tillegg til at mange får tenner i denne perioden...

Sukk... kanskje ikke et positivt svar, men du er iallfall ikke alene. Det er veldig vanlig og følelsene dine er også veldig vanlig..

 

Det vil bli bedre om en stund